Hva har det grønne skiftet til felles med votter og syltetøy?

.Svaret på spørsmålet i tittelen er lett: Hjemmelaget er best! Det er vanskelig å toppe mammas solbærsyltetøy med bær fra egen hage. Bestemors hjemmelagde strikkevotter er bare fantastisk varme og vakre. Og det å bruke den grønne strømmen fra husets eget solcelleanlegg føles akkurat på likt linje mye bedre enn det å kjøpe i butikken. Butikken i dette tilfelle er strømmarkedet.

For ensidig debatt

Det grønne skiftet er ugjennomførlig

Debatten om det grønne skiftet er for ensidig. Det er mye som har blitt glemt i debatten om det grønne skiftet, som startet med et innlegg av Geir Hasnes om at det grønne skiftet ikke kan gjennomføres. Men det er én ting jeg vil trekke fram her: Det grønne skiftet er ikke en abstrakt prosess som kan eller ikke kan gjennomføres. Det grønne skiftet, det er du og jeg. Vi er det grønne skiftet! Det er oss selv. Vi som forbrukere må endre oss. Det er lett å skyve ansvaret bort til noen andre, noe som noen andre må gjøre. Men styrken ligger i det å se på seg selv og starte der. Vi forbrukere kan, for eksempel, i mye større grad enn før, påvirke hvilken strøm vi vil ha. For det første fordi strømproduktene har blitt mer varierte hos strømleverandøren: Jeg kan for eksempel kjøpe bare grønn fornybar strøm, gjennom opprinnelsesgaranti. Og for det andre kan forbrukeren nå selv bli en produsent av strøm, og dermed er friheten til å velge selv enda større. Vi har nå mulighet til hjemmelaget strøm. Og veldig mange griper denne sjansen for å delta i det grønne skiftet.

Sol er der for alle! For deg, meg og bestemor på gården! Hjemmelaget strøm er bare mulig, fordi den fornybare energikilden solenergi er ikke bare uuttømmelig, den er også tilgjengelig for alle! Det er ikke en ressurs som noen kan sitte på og kreve som sitt, sol er tilgjengelig for alle: for deg og meg og bestemor på gården. Og solkraft har en stor fordel overfor vindkraft, nemlig at teknologien kan integreres i bygninger og bebygd areal, slik at fotavtrykket i naturen blir minimalt. Noen kunne påstå, okay, men på lik linje kunne jeg sette et dieselaggregat i hagen eller kjelleren min og lage strøm med den der. Men forskjellen her er: Du må fortsatt kjøpe diesel for dette. Du er avhengig av at noen selger diesel til deg. Først da kan du lage strøm. Men med sol og vind er man selv i besittelse av ressursen som er utgangspunktet for verdiskapningen – nemlig det å lage strøm. Dette er et viktig aspekt. Fordi hvis man først har investert i teknologien som lager strømmen – av sol eller vind – så er det ikke noe ledd i verdiskapningen som kommer før din strømproduksjon. Og dermed er du uavhengig! Verdien skapes i hjemmet ditt og i hjemmet mitt.

Jeg har trua!

Jeg snakker ikke bare tomme ord om framtiden, jeg handler i nåtiden! Jeg har kjøpt meg eget solcelleanlegg og jeg produserer min egen strøm. Jeg har 17 paneler på huset mitt som viser sørvest. Fordelt over året produserer solcelleanlegget mitt en fjerdedel av forbruket mitt. Resten av forbruket mitt dekkes av norsk vannkraft og vindkraft fordi jeg kjøper opprinnelsesgaranti. Men fordi jeg har egenprodusert strøm, trenger jeg mindre strøm fra nettet. Om flere hadde gjort dette, kunne vi kanskje spart noen vindturbiner på Frøya, og heller flyttet dem ut på havet hvor de kunne gjort nytte av seg ved elektrifiseringen av sokkelen. Enn så lenge.

Etter omtrent 12 år har PV-systemet mitt betalt seg selv tilbake med den strømmen som det har produsert inntil da. Men det kan produsere godt i 30 år. Jeg kaller dette lønnsomt. Og det er flere her i nabolaget mitt som lukter denne lukrative muligheten. Ja, solkraft smitter! Kanskje ikke så rask som covid-19, men det er heller ikke så farlig.

Slutt å spå! Handle nå! Istedenfor å se i glasskula og spå om en framtid i 2050 (som kanskje ikke en gang er min framtid), foretrekker jeg å handle nå med alt jeg evner til å gjøre. Solstrøm på taket. Lastesykkel til å frakte barn og stæsj. Vegetarmåltider når det passer. Elektrisk familiebil. Minimering av flyturer. Kjøper heller brukt enn nytt. Plante egen mat i hagen. Plukke bær og sopp i skogen. Delta og bidra i miljøorganisasjoner og bli med på vårens søppelplukkedugnad og strandryddedager. Jeg gjør rett og slett alt jeg kan NÅ og konsentrerer meg på dette.

Vi vet ikke hva slags fantastiske oppfinnelser som fortsatt er i fosterstadiet, som fødes snart, kanskje til og med på Gløshaugen, og som kommer til å redde verden? Kunnskap for en bedre verden skapes hver dag her på Gløshaugen. Jeg har trua! Og mens jeg hjelper til som jordmor (les: forsker og innovasjonsleder ved Institutt for elkraftteknikk), lever jeg allerede det grønne skiftet fullt ut i dag, her og nå, der jeg kan.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.