Systemet for livslang læring «for svakt og
fragmentert» for grønn omstilling
Sveinung Skule og kompetansebehovsutvalget har sett på grønne studier og mener det trengs flere med grønn ekspertise. Borten Moe sier det er vanskelig å vite akkurat hvor mye folk man trenger.
Sveinung Skule, her avbildet da søkertall til høyere utdanning ble presentert ved NTNU i år. Det trengs flere studenter på grønne studier er budskapet nå.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
I dag mottok minister for forskning- og høyere utdanning, Ola Borten Moe, en rapport om grønn omstilling i arbeidslivet.
Rapporten, «Fremtidige kompetansebehov: Utfordringer for grønn omstilling i arbeidslivet», omhandler hvordan norsk utdanning skal tilpasses for å hjelpe Norge og norsk næringsliv med å nå klimamålene som er satt.
Blant konklusjonene utvalget trekker er at systemet for livslang læring bør videreutvikles – raskt. Norge skal redusere klimagassutslippene med 55 prosent i løpet av de neste syv årene
og med 90-95 prosent innen 2050.
- Vi har en kunnskapsutfordring, sa utvalgsleder og direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), Sveinung Skule da rapporten ble lagt fram mandag ettermiddag.
Fakta
Kompetansebehovsutvalget
Kompetansebehovsutvalget skal gi den best mulige faglige vurderingen av Norges fremtidige kompetansebehov, og vurdere utdanningssystemets evne til å dekke behovene. Dette skal danne grunnlag for planlegging og strategiske kompetansebeslutninger – for både myndigheter og arbeidslivet, regionalt og nasjonalt.
Kompetansebehovsutvalget skal peke på utfordringer og beskrive dilemmaer for å kunne vurdere fremtidige kompetansebehov.
Kompetansebehovsutvalget (2021–2027) ble oppnevnt den 23. juni 2021. Utvalget er bredt sammensatt av partene i arbeidslivet, forskere og en representant fra fylkeskommunene. Utvalget har 18 medlemmer og ledes av Sveinung Skule.
Kilde: HK-dir.
Lite sannsynlig utdanningssystemet klarer det alene
I framleggelsen fokuserte Skule blant annet på at de grønne næringene i dag sliter med å finne folk. Det finnes heller ikke nok studieplasser til å betjene hele behovet.
I rapporten står det at det er lite sannsynlig at utdanningssystemet i dag greier dette alene. Det trengs dermed en kompetanseutvikling blant de som allerede er i arbeidslivet.
«Kompetansebehovsutvalget vurderer at dagens system for livslang læring er for svakt og
fragmentert til å kunne møte de store omstillingene godt nok, og derfor må styrkes og bygges
ut for å sikre tilstrekkelig langsiktighet, tilpasset ulike deler av arbeidslivet og ulike
utdanningsgrupper», heter det i rapportens konklusjoner.
Så på studier med «grønne ord» i tittelen
Utvalget har også sett på utviklingen av grønne studier. Dette har de gjort ved å se på antallet studier med «grønne ord» i tittelen. Altså ord som «bærekraftig» eller «klima».
«Det har vært en ganske stor økning i andelen studieprogrammer og emner med grønne ord i tittelen, som i 2010 kun utgjorde rundt 2 prosent av totalen, mot henholdsvis 3,3 og 3,7 prosent i 2022.»
Selv om det har vært en økning konkluderer utvalget også med at denne omstillingen må gå raskere.
Skule sa under presentasjonen at det kan være en metodisk svakhet at de har forholdt seg til grønne ord i tittelen, da dette ikke er en sikker indikasjon på hva studiet inneholder. Han mente likevel det gir en god indikasjon.
Borten Moe: - Vanskelig å spå framtiden
Ola Borten Moe svarte at det allerede er en stor grønn omstilling i gang i hele utdanningssystemet. Med bakgrunn i befolkningsnedgang vil etter- og videreutdanning bare bli viktigere.
- Å se inn i glasskula og forutse nøyaktig hvor mange folk vi trenger som kan grønn omstilling er vanskelig. Vi må heller legge til rette for at flere fagområder snakker mer sammen. Dette vil øke omstillingsevnen, sa Borten Moe mandag ettermiddag.
Borten Moe understreket at han også var enig i at det måtte sies å være en metodologisk svakhet å se på grønne ord i studienavn, og trakk fram eksempler på hvordan studier uten disse ordene også har et fokus på grønn omstilling.
Ola Borten Moe gjentok budskapet han frambringer titt og ofte, blant annet da tallene fra Samordna opptak ble presentert (avbildet): Vi kommer til å gå tom for folk før vi går tom for penger.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Preget av usikkerhet
Det må mer samarbeid til. Endringen må også skje på den enkelte arbeidsplass, mener utvalget. De skriver også at digitale teknologier, som generativ kunstig intelligens, kan brukes til en mer individuelt tilpasset opplæring og ber om at dette utredes videre.
- Grønn omstilling forsterker mange kompetansebehov. Omstillingen er rask, bred og preget av usikkerhet. Det vil framover være stort behov for ingeniører, IKT-spesialister og faglærte innen teknologi og håndverksfag, blant annet elektrofag, sa Skule videre.
Skjevhet kan forsterke eksisterende skiller
Det pekes også i rapporten på at de som trenger denne videreutdanningen i dag i liten grad deltar i den.
«Flere undersøkelser viser at arbeidstakere i næringer vi forventer må omstille seg
mye som følge av grønn omstilling, slik som industri, bygg og anlegg og olje- og
gassutvinning, deltar mindre i etter- og videreutdanning. Dette kan utgjøre en brems for
nødvendig omstilling.»
Det påpekes videre at denne skjevheten i kompetanseutvikling kan forsterke eksisterende skiller i arbeidslivet. Rapporten mener videre denne ulikheten kan bidra til svekket «oppslutning og omstillingsvilje om grønn omstilling og svekke den norske modellen».
