Grønt skifte i bygget miljø er mulig

Ambisiøse mål

De siste klimatoppmøtene har befestet og forsterket allerede ambisiøse mål for å møte de globale klimautfordringene. Innen 2050 skal klimagassutslippene ha nådd et minimum, og fra da av må vi være karbonnøytrale. Det vil si at prosesser, virksomheter eller tjenester da ikke lenger kan føre til økt CO2-innhold i atmosfæren. Et økt CO2-utslipp et sted skal kompenseres med redusert utslipp et annet sted. EU-landene og Norge er blant nasjonene som har gitt sin fulle tilslutning til denne målsettingen.

Ny teknologi er avgjørende

Omstillingen til et lavutslippssamfunn krever en radikal endring for næringsliv og forvaltning. Både EUs og Norges regelverk vil sette grenser for hvordan virksomheter kan drives. Karbonnøytralitet vil etter hvert representere en «Licence to Operate». Utvikling av ny teknologi er avgjørende for å lykkes med omstillingen til et lavutslippssamfunn. Norge har tidligere klart å utvikle ny industriell virksomhet med vannkraft og olje- og gassvirksomhet som de kanskje beste eksemplene. Nå må vi lykkes igjen, og det må skje på en måte som reduserer karbonfotavtrykket.

Verst i klassen

Bygg, anlegg og eiendomssektoren, Norges største fastlandsnæring, har både store utfordringer og svært store muligheter. Sektoren står for nærmere 40 % av verdens klimagassutslipp og energiforbruk.

Selv om både bygg og infrastruktur er forsynt med fornybar energi, er de indirekte utslippene knyttet til materialbruk, bygging, riving og avhending betydelige. En femtedel av landets klimagassutslipp kommer fra vegtrafikk. Norge vil ikke nå klimamålene med mindre bygg- og anleggsektoren gjør det.

Fra vals til Rock 'n' roll

Gro Harlem Brundtland sa som kjent «Alt henger sammen med alt». Så sant, så sant. Et tettere samspill mellom akademia, offentlig forvaltning og næringsliv er helt nødvendig for å nå de ambisiøse målene. Næringsaktørene sier de trenger mer kunnskap om hvordan utslippene fordeler seg i verdikjeden. Et bedre kunnskapsgrunnlag gjør det lettere for både virksomheter og offentlige myndigheter å prioritere målrettede tiltak.

Utvikling og bruk av klimavennlige materialer krever samkjørt innsats. Dyktige forskere, offentlige initiativer og fremoverlente byggaktører kan gjøre materialer mer konkurransedyktige. Offentlige myndigheter må være tett på teknologiutviklingen, slik at de kan sette riktig ambisjonsnivå i offentlige anskaffelser og tekniske forskrifter.

Det er ikke nok at nyutdannede studenter settes i stand til å lede næringen gjennom det grønne skiftet. Ingeniører som allerede er i arbeid, må også få mulighet til å tilegne seg denne kompetansen. La oss ikke undervurdere livslang læring og kompetanseutvikling.

Felles for alle disse eksemplene er at næringsliv og offentlige myndigheter må gå i takt. Og omstillingstakten må gå mye raskere enn den har gjort til nå, for vi har dårlig tid. Vi må gå fra vals til Rock 'n' roll.

Tverrfaglig kunnskap skaper innovative løsninger

NTNU har nylig opprettet Green2050 - Senter for grønt skifte i bygget miljø. Her kobles forskere og studenter fra hele NTNU sammen med næringslivsaktører. Sammen forsker de og finner løsninger på helt konkrete problemstillinger. Fokusområdene er Mobilitet, Samfunnssikkerhet og Ressurseffektivitet. Digital infrastruktur går som en rød tråd gjennom arbeidet. I dag er nærmere 100 forskere og professorer fra alle universitetets åtte fakulteter og vitenskapsmuseet, samt over 30 doktorgradsstudenter og øvrige studenter tilknyttet prosjekter. Kunnskapen spenner seg over en rekke fagområder, og Green2050 er et unikt tverrfaglig senter ved universitetet.

Næringslivet ser verdien av ny samarbeidsmodell

Her følger tre gode eksempler på pågående Green2050-prosjekter:

1. Karbonnøytral vegsektor i Norge i 2050

Statens vegvesen og NTNU (alle fakulteter og Vitenskapsmuseet) utvikler et veikart som identifiserer tiltak for å møte målene om en bærekraftig og karbonnøytral vegsektor. En helt ny samarbeidsmodell benyttes, der man i løpet av et utviklingsprosjekt sammen definerer hva man skal forske på.

2. MobilitetsLab Stor-Trondheim (MoST)

Prosjektet arbeider med løsninger for bedret mobilitet i byer i forhold til aktører i næringsliv, forvaltning og beboere. Denne aktiviteten handler om å nå mål knyttet til sosial bærekraft, miljø og økonomi. Fire fakulteter ved NTNU (AD, SU, IE og IV) jobber sammen med Miljøpakken.

3. Vedlikehold av veg og veginfrastruktur

Mer og riktigere vedlikehold har stor betydning i klimaregnskapet for vegprosjekter. Tre fakulteter ved NTNU (IE, ØK og IV) samarbeider om å utvikle og ta i bruk ny teknologi knyttet til digital omstilling i vedlikehold av veg og veginfrastruktur.

Ovennevnte tre prosjekter vil ha over 50 doktorgradsstudent-prosjekter knyttet til seg, og oppfyller målbildet om Ett NTNU. Vi tar samfunnsoppdraget vårt på alvor, gjennom å være en premissleverandør for omstilling og grønt skifte. Vi skal bidra til et konkurransedyktig næringsliv og en god offentlig sektor gjennom samarbeid om nye praksiser, prosesser og produkter.

Fra problembarn til problemløser

Bygget miljø er helt sentralt hvis man skal nå nasjonale og internasjonale mål knyttet til mer bærekraftige veier, byer og en god infrastruktur. 40 prosent utslipp gir også mulighet for å være 40 prosent av løsningen i det grønne skiftet.

Vi oppmuntrer Ola Borten Moe & co til å allokere forskningsmidler der det virkelig monner.