Historiske fotografi på et allmøte skulle bare mangle. På dette allmøtet for historiestudentene er det et fotografi fra Jaltakonferansen som preger det første lysbildet. Møtet mellom de allierte lederne Churchill, Roosevelt og Stalin skjedde bare måneder før andre verdenskrig tok slutt.
Fakta
Historieinstituttene ved NTNU
Konflikten, som startet som faglig uenighet og etter hvert utviklet seg til harde personmotsetninger, ble offentlig kjent sommeren 2017, da en gruppe vitenskapelig ansatte forfattet et brev til ledelsen hvor de protesterte mot en tvangsforflytning av en kollega.
For å sikre forsvarlig arbeidsmiljø og samarbeid på tvers av de to nyopprettede instituttene ble det i igangsatt et prosjekt for gjenopprettingsarbeidet, som involverte deltakelse fra begge institutt og fra organisasjonsnivåene over. Målet var da at denne prosessen skulle kunne sluttføres i 2025.
Basert på dette arbeidet anbefalte settedekan Olav Bolland at man går for en modell med seks institutt. Saken må først gjennom fakultetsstyret før det vil gjøres klar en eventuell vedtakssak for NTNU-styret. Forslaget møtte motstand fra fagforeninger.
Etter at fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultet gjorde sitt vedtak 29. august ligger alt an til en, i hvert fall delvis, gjenforening av de to historiske instituttene som har vært delt siden 2019.
Har ikke så mye å si for studentene
Det blir kanskje å dra det litt langt å sammenligne andre verdenskrig og konflikten ved tidligere Institutt for historiske studier (IHS), men om man likevel skulle, tyder alt på en fredelig etterkrigsløsning for studentene. Selv om det har vært advart mot kald krig blant de ansatte.
- Det er ingen studenter som søker seg til Institutt for historiske og klassiske studier eller Institutt for moderne samfunnshistorie. Mange tenker nok ikke så mye på hvilket institutt de tilhører. Eller så tilhører de begge institutter, sånn som jeg gjør, sier Joakim Kirksæther, instituttillitsvalgt ved Institutt for historiske og klassiske studier (IHK).
Det er de instituttillitsvalgte ved begge institutt som har kalt inn studentene. Sånn gjør de det hver gang. Det er ingen grunn for dem å ha hver sitt. Begge instituttlederne er også på møtet.
Instituttlederne sammen på tvers
Jan Frode Hatlen ved IHK og Karl-Erik Haug ved IMS er et bilde på fred og fordragelighet når de opptrer sammen.
Dette er første allmøte for studentene siden fakultetsstyret stilte seg bak en gjenforening av historieinstituttene. Men hvor mange som har fått med seg akkurat det før en av de tillitsvalgte spør lederne om prosessen, det er ikke klart.
- Det har skyldtes en konflikt man slettes ikke skal ta lett på. En konflikt er mye mer enn en krangel, sier instituttleder Hatlen.
- Når det er sagt, tror jeg det kan være godt å samles. Denne konflikten har i for stor grad preget hvordan historien omtales i Trondheim, slår han fast.
Både han og Haug er klare på at alle involverte har ønsket det beste for studentene ved instituttene oppi denne prosessen.
- Gjennom hele dette har vi ønsket at studentene ikke skal merke noe til det som foregår. Det tror jeg vi har lyktes ganske godt med, redegjør Haug.
- Litt som Voldemort
Studentene i 2024 tenker nok ikke veldig mye på konflikten som splittet instituttet. Det er de som sitter i D11 i dag enig i. En av dem er Sigrid Aurora Reinshorn. Men det trenger ikke være entydig positivt.
- Jeg er enig i at det ikke har påvirket hvordan det er å være student. Men konflikten ligger fortsatt som som en slags sky over Dragvoll, sier hun.
- Jeg tenker det er god etikk at de ikke vil at det skal påvirke studentene. Men på den andre siden så vet vi jo at det var noe som skjedde og det er det ingen som vil snakke om. Det blir litt som Voldemort, det omtales bare i korte trekk som «konflikten», slår Reinshorn fast, med en henvisning til Harry Potter-universet.
- Var jo der konflikten begynte
Hun sier det også gjør at de havner litt på siden. Det var først forrige uke at hun hadde fått med seg at det var snakk om å slå sammen instituttene igjen allerede i 2025.
- Jeg vet ikke helt om det var meningen at vi skulle våkne en gang neste år og så står det et nytt instituttnavn på døra, sier hun spøkefullt.
Hun har fått med seg at det fortsatt bare er snakk om en delvis samling fra 2025. De to ansattgruppene fra de ulike instituttene skal sitte i hver sin faggruppe i en overgangsperiode. Men for studentene sin del vil det være et institutt.
- Litt bekymret blir man jo når det er snakk om at de ansatte fortsatt trenger tre-fire år på å venne seg til hverandre. Så at de igjen etter hvert skal inn på kontoret sammen, det var jo der konflikten begynte i utgangspunktet. Men jeg vet ikke helt hvor bekymret jeg bør være, for jeg vet ikke så mye, sier Reinshorn.
Hørte om det lenge før hun kom til NTNU
Ettersom hun er fra Trondheim selv fikk hun med seg konflikten, selv om hun fortsatt gikk på skolen.
- Det var jo store nyheter og noe folk snakket om. Så har jeg også lest litt av hva som skjer i Universitetsavisa. Det er ikke sånn at det er noe som opptar meg veldig, men det kan godt være jeg er litt mer nysgjerrig på dette enn mange andre av studentene, sier Reinshorn.
- Ble du bekymret for å skulle begynne her når du visste at det hadde vært en konflikt?
- Nei, hvertfall ikke her på bachelornivå, jeg har aldri tenkt at det var noe som kunne gå utover meg, svarer Reinshorn.
Kom fra et lite universitet
Behzad Zewy er programtillitsvalgt for masterstudentene ved historie. I løpet av allmøtet melder han seg også frivillig til å stille som instituttillitsvalgt. Selv om han er på en høyere grad er han ny på historiemiljøet ved NTNU.
- Jeg kom fra Universitetet i Agder, så jeg studerte historie i Kristiansand før. Det jeg tenker mest over her er hvor mye større og bredere historiemiljøet er i Trondheim, sier han.
Som tillitsvalgt på masterprogrammet har de han representerer tilhørighet på begge institutter. Han har god kontakt på tvers av instituttene og sier det foregår veldig greit.
- Så lenge samarbeidet fungerer godt, så tror jeg det meste løser seg, sier han.
Visste ikke om det før han tok verv
Joakim Kirksæther, instituttillitsvalgt ved IHK, sier han ikke hadde noe forhold til konflikten før han tok verv ved instituttet.
- Før jeg ble instituttillitsvalgt hadde jeg aldri hørt om det. Jeg er på tredje året nå. Så det var skjermet for meg hvertfall. De fleste studentene jeg snakker med bryr seg ikke så veldig mye. Så lenge du får tilgang på veileder og skjønner forskjellen på instituttene har det ikke så veldig mye å si, sier han.
- Tror vi har bevisst valgt å ikke blande oss
De opplever at ihvertfall etterdønningene av bruddet synes å ha vært godt håndtert med tanke på studentene.
- Samtidig, om studentene hadde opplevd problemer tilknyttet det, så tror jeg ikke de hadde klart å identifisere bruddet mellom instituttene som årsaken. Det er litt bak kulissene, det har nok vært mer en snakkis på studentrådskontorene enn på studieprogrammmene, forklarer Ole Marcelius Sivertsen som også er instituttillitsvalgt ved IHK.
De tillitsvalgte sier at det blir litt nysgjerrighet rundt det. Samtidig så opplever det ikke som sin jobb å begynne å grave i gamle sår.
- Når jeg begynte som tillitsvalgt tenkte jeg at dette ikke er noe jeg skal legge meg bort i. Vi er her for å sørge for at kvaliteten på studiene er god. Jeg tror vi alle har tatt et valg om å ikke blande oss borti dette og la instituttene selv håndtere det, sier Trym Enge Jørstad ved IMS.
- Det er litt flaut
Samtidig så er det noe som kommer opp fra tid til annen.
- Jeg har jo tenkt på det som litt flaut, som student ved historie, når det har blitt snakk om det. At de ikke klarer å jobbe sammen, så man må ha to institutter. Det er noe som går utover både vårt rykte, men også NTNU og akademia generelt. Det frister ikke veldig med en karriere i akademia, når man hører om det, sier Sivertsen.
- Jeg kan ikke ha noe sterke meninger om selve saken, for det har jeg ikke så mye innsikt i, men generelt burde man jo kunne arbeide sammen, slår han fast.