Det er ikke aktuelt for NTNU å opprette fireårige språkstudier

I forrige uke kunngjorde Regjeringa at de åpner for tillate en fireårig bachelorgrad i kinesisk, japansk og arabisk.

Målet med å utvide bachelorgraden med ett år, er å bedre gjennomstrømming og sikre at studentene får den sluttkompetansen de trenger.

- Dette er krevende studier og språk det tar lang tid å beherske godt, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim om utvidelsen.

Det var i Humaniorameldinga det først ble foreslått et fireårig bachelorløp for disse språkfagene.

Les mer om fireårig bachelor: Jonas Persson mener det er å punktvis flikke på symptomet i stedet for å se på problemet.

Bare småfag i japansk ved NTNU

NTNU tilbyr i dag to emner i japansk, hvert på 7,5 studiepoeng. Ett er på nybegynnernivå, mens det andre bygger på det foregående emnet. Listhaug opplyser at emnene har jevn tilstrømming av studenter, hvor flertallet kommer fra sivilingeniørfagene. De har tatt japansk som komplementært emne i sin grad (K-emne).

Ifølge Listhaug tilbød også NTNU kinesisk en kort periode. Emnet gikk fram til 2014 med et begrenset antall studenter.

- Vi valgte å legge emnet ned da studietilbudet ikke kunne forsvares ut fra verken faglig eller økonomisk bærekraft, sier hun.

Mange engasjerte seg i 2011 da det ble foreslått å legge ned både japansk og kinesisk. Begge ble opprettholdt den gangen, men i dag er det altså kun studier i japansk.

Prodekanen for utdanning påpeker at en bachelor i språkfag er noe annet enn språkkurs. Det kreves et fagmiljø med tilstrekkelig og riktig kompetanse for å tilby slike studier. NTNU har ikke hatt en plan om å opprette studier i disse språkene hvis det ble innvilget et fjerde år på studiene.

- Det ville være en møysommelig prosess å skulle bygge opp helt nye fagmiljø. For oss vil det være viktigere å videreutvikle de tilbudene vi allerede har i andre fremmedspråk.

Følger ikke med penger

Selv om NTNU ikke føler seg berørt av endringene, synes fakultetet det er bra at Regjering følger opp Stortingsmeldinga om humaniora.

- Med dette anerkjenner Regjeringa at språklæring er en prosess som tar tid, og åpner for at man kan lage studieløp som gir mulighet for økt eksponering for målspråket og mer tid til eksplisitt språklæring, sier Listhaug.

Hun ser for seg at en fireårig bachelorgrad er velkommen hos de institusjonene som allerede tilbyr disse studiene. Det gjelder blant andre Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen.

I brevet fra Kunnskapsdepartementet til institusjonene står det:

«Vi vil for ordens skyld minne om at det ikke er satt av særskilte midler til slike studieprogram. Det betyr at de vil bli håndtert på vanlig måte innenfor finansieringssystemet. Eventuelle søknader om tilleggsstøtte for å gi fireårige bachelorprogram i de nevnte språkfagene må inngå som del av institusjonenes satsingsforslag og behandles i den ordinære budsjettprosessen.»

At det ikke følger med ekstra ressurser, tror Listhaug henger sammen med at de ser for seg at et eksisterende tilbud utvides i form av mobilitet og opphold i målspråkområder i løpet av studiene.

- Slik får de en periode med språklig immersjon (journ.anm. dyp involvering) i løpet av studietida. Det kan være viktig når man veit hvor mye tilstrekkelig eksponering for språket har å si for ferdighetsutvikling.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.