– Forskarar er rysta langt inn i beinmargen

Heile leiarskapen for Vitskapsakademiet går i dag ut med ein fråsegn om den forskingspolitiske utviklinga i verda. 

«Det Norske Videnskaps-Akademi ser med uro på den forskningspolitiske utviklingen internasjonalt. Akademisk uenighet, diskusjon og ulike synspunkt er en naturlig del av alt akademisk arbeid. Å sette begrensninger på hva forskere kan arbeide med, hvilke spørsmål de kan stille og hvilke resultater de kan formidle, representerer en alvorlig trussel ikke bare mot akademisk frihet, men også mot demokratiske institusjoner og verdien av kunnskap», understrekar Vitskapsakademiets leiing i denne fråsegna. 

Preses Annelin Eriksen og generalsekretær Marit Westergaard i Vitskapsakademiet har nyleg vore i USA. Begge utdjupar innhaldet i fråsegna i ein samtale med Uniforum.

– Me oppfordrar til å støtta viktige og demokratiske og akademiske verdiar i ei vanskeleg tid. Marit og eg kom nettopp heim frå USA der me var på møte med Kavli Foundation i samband med Kavli-prisen. Der møtte med forskingsmiljø og enkeltforskarar som er djupt urolege, fortel Eriksen. 

Rysta langt inn i beinmargen

Ho viser til at ord blir veldig svake i denne samanhengen.

– Dei er ikkje berre djupt urolege, men rysta langt inn i beinmargen fordi dei føler at fundamentet for forskinga blir tatt vekk under beina på dei, seier Annelin Eriksen.

Ho peikar på korleis det no blir blinka ut område der det skal og ikkje skal gå føre seg forsking. 

– Dette med å leggja så sterke føringar på kva som er akseptert å forska på og ikkje. Føringar på kva skuleverket kan undervisa i og ikkje, og kva bøker som er lovlege eller ikkje, og å stoppa finansiering og å leggja uvisse rundt finansiering både til forskingssektoren og andre sektorar. Det skapar ein ekstremt vanskeleg situasjon for kollegaene våre, understrekar ho.

Annelin Eriksen meiner at dette ikkje berre går utover forsking i USA.

– Det er alvorleg nok som ei innanrikspolitisk sak i USA, men det påverkar også klimaet. Du ser at høgresida er på frammarsj i Europa, som til dømes AfD i Tyskland. Derfor er det viktig at ein institusjon som Vitskapsakademiet står oppreist og er tydelege på kva me meiner er akseptabelt i ein slik situasjon slår ho fast.

– Verkeleg dramatisk

Marit Westergaard konstaterer at Vitskapsakademiet ikkje er åleine om dette. 

– Det er også andre akademi som har kome med liknande fråsegner til støtte for akademisk fridom akkurat no. Det har vore i emning lenge, men no er det verkeleg dramatisk, varslar ho. 

I fråsegna står det vidare om verdien av forsking. 

«Vi i Akademiet arbeider for å fremme verdien av forskning for samfunnsutvikling. Et godt ytringsklima og forståelse for, og av, akademiske verdier, er en grunnleggende forutsetning for dette. Vi oppfordrer andre organisasjoner og institusjoner til å stå opp for akademiske verdier i en tid hvor de kan være truet.»

Utsegna er underskrive av eit samla presidium blir det lagt vekt på. Det vil seia preses og styreleiar, Annelin Eriksen, generalsekretær, Marit Westergaard visepreses, Kjetil Taskén, Den matematisk-naturvitskaplege klassen og Terje Lohndal, Klassen for humaniora og samfunnsvitskap.