Han får Humsam-prisen for 2023

Hvert andre år deler Det Norske Videnskaps-Akademi ut Humsam-prisen for fremragende forskning innen humaniora og samfunnsvitenskap. Prisvinner mottar 250.000 kroner og holder Akademiets årlige HUMSAM-forelesning i Akademiet i 2023. Harstad er professor i samfunnsøkonomi ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo.

- Dette er en relativt ung vinner av Humsam-prisen og vi er glade for å kunne hedre de imponerende prestasjonene til Bård Harstad. Harstad viser hvilken miljøpolitikk som både er god og politisk gjennomførbar. Han er et forbilde for mange unge forskere innenfor humaniora og samfunnsvitenskap, sier NTNU-professor Terje Lohndal, visepreses i Det Norske Videnskaps-Akademi, i en pressemelding.

I Akademiets begrunnelse slår priskomiteen fast at: «Harstad får prisen for sitt arbeid med å vise hvordan økonomisk teori kan benyttes til å forbedre miljøpolitikken. Harstad har bidratt til å gjøre miljø-økonomi mer relevant, mer tverrfaglig og mer synlig. Gjennom å benytte innsikter fra både statsvitenskap og politisk økonomi har han bygget bro mellom ulike forskningsmiljøer og bidratt til forståelse av hvilken politikk som ikke bare er god, men også politisk gjennomførbar.»

Årets vinner av Humsam-prisen er aktuell gjennom sin forskning på miljø-økonomi i en tid der kompensasjon i miljø- og klimasaker diskuteres under klimatoppmøtet i Sharm el-Sheik.

- Det er et stort gap mellom den klima- og miljøpolitikken som er ideell, og den som blir gjennomført i praksis. Jeg forsker for å bygge bro over gapet. Da kan vi forstå både hvorfor vi har feilet så langt, og hvordan vi kan designe politikk som er bra for miljø så vel som for politikere som ønsker gjenvalg, sier prisvinner Harstad.

Tverrfaglig - Bård Harstad er nyskapende i å kombinere teorier, blant annet spillteori og økonomisk teori. Han evner å bygge bro mellom ulike forskningsmiljøer, sier Lohndal.

Harstad har i sin forskning sett på internasjonal klimapolitikk og analysert den strategiske situasjonen mellom land som forurenser samtidig som de investerer i ny, grønn teknologi. Harstad har avdekket betydelige ulemper ved kun å forhandle om utslipp uten samtidig å ta med spørsmålet om teknologi. Resultatene av arbeidet hans kan forklare flere av forskjellene mellom Paris-avtalen og Kyoto-protokollen.

- Harstad har bidratt med banebrytende forskning på såkalt «tilbudssidepolitikk»: hvordan internasjonal klimapolitikk kan forbedres ved å regulere utvinning og ikke bare utslipp, sier Lohndal.

Tidligere mottakere Tidligere prismottakere er den norske religionshistorikeren Ingvild Sælid Gilhus (2021), filosof og samfunnsforsker Jon Elster (2019), sosialantropologene Annelin Eriksen og Knut Mikjel Rio (2017), og islendingen Eyjólfur Kjalar Emilsson (2015), for hans forskning på gresk filosofi.