Disse studiene er i faresonen for kutt

Det offisielle navnet på prosessen NTNU jobber med er «dimensjonering av studieporteføljen». I praksis betyr det at NTNU undersøker hvilke fag som må kutte studieplasser, og hvilke som kan få flere. Det vil altså kunne bli en flytting av studieplasser mellom fakultetene. 

For å vurdere hvem som må kutte, har det blitt laget kvantitive kriterier, som blant annet fyllingsgrad og gjennomstrømming (se faktaboks).

Senere vil en kvalitative kriterier også legges til grunn. Dette går på kompetansebehov og NTNUs strategi.

Det humanistiske fakultet sliter mest

Fakultet for humanistiske fag (HF-fakultetet) har flest treårige bachelorprogram som havner under terskelverdiene for disse to kvantitative kriteriene. Ved dette fakultetet havner 13 program under terskel. Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU-fakultetet), har sju program som havner under terskel, og er dermed i faresonen. 

Når det gjelder femårige mastere, er det Fakultet for ingeniørvitenskap (IV-fakultetet) og Fakultet for økonomi som har flest program under terskel, med henholdsvis fire og to program som er i faresonen. 

For toårig master er det igjen HF som ligger dårligst an, de har 17 program der under 60 prosent fullfører innen normert tid. IV-fakultetet har ti program. 

Et diagram viser hvilke fag det er som ligger dårligst an. Blant fagene som både har lav fyllingsgrad, altså at få møter opp per plass, og lav andel som fullfører, er det mange fag fra HF. 

Bachelor i religionsvitenskap har en fullføringsgrad på 30 prosent, og bare 0,35 studenter per plass møter opp. Bachelor i fremmedspråk og bachelor i nordisk litteratur har også lav oppmøtegrad og færre enn 40 prosent fullfører. 

Master i samfunnsøkonomi skiller seg også ut, her er det riktignok 1,05 studenter per plass som møter opp, men bare 30 prosent fullfører innen to år etter normert tid.

Skal få tid til å komme seg over verdiene

UA har spurt Marit Reitan, prorektor for utdanning, om hvorvidt NTNU kommer til å omfordele studieplasser til fakultetene med bedre gjennomføringsgrad og oppmøte. 

- Dimensjoneringsutvalget har lagt til grunn at NTNU må utnytte studieplassene godt, og at studieporteføljen skal bidra til å oppfylle NTNUs strategi og samfunnsoppdrag. Utvalget har foreslått en modell i to steg, hvor studieprogram først vurderes ut fra et sett med kvantitative kriterier og deretter gjøres kvalitative vurderinger, sier Reitan.

Det legges opp til en prosess hvor eventuell flytting av studieplasser skjer én gang per lederperiode, dvs. hvert fjerde år, og fortrinnsvis midtveis i lederperioden. Første gjennomføring blir i 2027. 

- Dette gir fakultetene tid til å utvikle programmene som ligger under terskelverdiene, altså sikre god fyllingsgrad og gjennomføring, sier hun.

Noen program, for eksempel Bachelor i religionsvitenskap, har både lavt oppmøte og lav gjennomføringsgrad. 

- For studieprogram som over tid har svak rekruttering og svak gjennomstrømming gjøres det kvalitative vurderinger av programmet. Dette legges til grunn før det besluttes om programmet skal opprettholdes som før. Det er med andre ord for tidlig å forskuttere om dette eller andre studieprogram forsvinner, sier Reitan.

- Legitimt å stille spørsmål

Heine Holmen er instituttleder ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap (IFR). Det humanistiske fakultet skiller seg ut ved med studieprogram som ikke når målene når det kommer til hverken fylling av studieplassene eller fullføring.

Ved Holmens institutt gjelder dette bachelorprogrammene i religionsvitenskap og filosofi og etikk.

- Det er legitimt å stille spørsmål ved studieprogram når de ikke lykkes på rekruttering og gjennomføring over tid, sier instituttleder Holmen.

Han peker på at situasjonen ikke er unik for dem.

- Vi ser de samme trendene innen filosofi og religionsvitenskap nasjonalt. Til dels også internasjonalt, selv om det er vanskeligere å sammenligne. Vi ser også mye sammenheng når det kommer til de humanistiske fagene og disiplinfagene generelt. Rekrutteringen er tidvis sviktende eller stabilt moderat, forklarer han.

Han legger til at de aldri har hatt flere studenter på programmet i filosofi og etikk, og at det aldri har vært flere gjennomførte studiepoeng i filosofiemner, når man regner med enkeltstudenter og årsenheter. Dermed gir ikke nødvendigvis tallene for bachelorprogrammet et helhetlig bilde. 

- Det er litt av paradokset i dimensjoneringsspørsmålet, sier han.

Religionsvitenskap har derimot hatt fallende kurve både på program og studiepoeng en stund.

Viktig for flere tusen studenter

Ved IFR er det spesielt Exphil som holder økonomien gående. 7500 studenter tar emnet ved NTNU hvert eneste år. I likhet med andre disiplinfag tilbyr de også emner til lærer- og lektorutdanningene.

De titalls plassene på instituttets egne studieprogram utgjør sånn sett en liten del av aktiviteten. Likevel tror han det ville fått store konsekvenser om man ikke hadde disiplinstudentene.

- Det hadde vært et signifikant tap når det kommer til å tilby forskningsbasert undervisning. Vi trenger undervisere som også forsker og som har studenter de veileder innenfor sine disipliner. Det er del av et levende forskningsmiljø. Så om vi ikke hadde egne program hadde det gått utover det vi leverer til andre også, sier Holmen. I tillegg trengs rekruttering til fagene selv, samt å få kunnskapen fra våre fag ut i samfunnet.

Alle emner som ikke når de kvantitative målene skal også gjennom en kvalitativ vurdering, så Holmen er ikke umiddelbart bekymret for å skulle miste studieprogram.

Han mener studieprogrammene også rettferdiggjør sin eksistens i en større sammenheng.

- Dette er viktig kunnskap å ha ved et reelt breddeuniversitet. Det ligger en sterk forpliktelse i nettopp det å være et universitet, heller enn en teknisk høyskole, sier han.

NTNUs strategi førende for hva som tilbys

For de fagene som gjør det bra i dag, og som ønsker flere studieplasser, vil det bli en prosess med innmelding og begrunnelse for ønsker om flere studieplasser.

- Det er foreslått diskusjoner mellom prorektor og fakultet ut fra de kvalitative kriteriene, deretter legges forslag til eventuell flytting av studieplasser fram for rektoratet og i dekanmøtet før det fattes et rektorvedtak, sier Reitan.

Prorektoren forklarer at det et er NTNUs strategier som er rettesnora for hvilke studieprogram de til enhver tid skal tilby. 

- Det innebærer at programmet bidrar i henhold til NTNUs pilarer: en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil, breddeuniversitet og tyngde innen profesjonsutdanning, at programmet bidrar til prioriterte fagområder i gjeldende strategi og at programmet har koblinger til tverrfaglige satsningsområder, sier Reitan. 

Ikke gitt at man må følge den gamle modellen

Instituttleder Holmen ved IFR, er åpen for at de kanskje må tenke nytt rundt sine studieprogram.

- Det er ikke gitt at det må være den gamle disiplinfagmodellen for alle studieprogram. Det går for eksempel an å se for seg at man begynner på et studieprogram i humaniora og så spesialiserer seg innen ulike emner, for eksempel da filosofi eller religionsvitenskap. Eller så kan man ha mer spesialiserte programmer med relevant flerfaglige tema, sier han.

Han peker på masterprogram i studier av kunnskap, teknologi og samfunn ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, eller det nyoppstartede Krig og samfunn ved Institutt for moderne samfunnshistorie.

- På masternivå satser vi hos oss på et etikkløp der du kan søke deg inn uavhengig av bachelor. Der satser vi på etikk knyttet til vitenskap og NTNUs hovedprofil, samt bærekraft, klima og andre samfunnsutfordringer. Da har vi noe å bidra med på hovedprofilen og vi gir da studenten grunn til å søke seg til akkurat NTNU med at vi har vår egen merkevare, påpeker han.

Kan oppleves som det går på fagligheten løs

Det er likevel ikke til å stikke under en stol at denne type tenkning ikke alltid er like populær blant akademikere.

- Det oppleves tidvis at det går på faglighet løs når man må tilpasse seg studentenes preferanser slik. Men vi har også fagfolk som er veldig flinke til å ta faget sitt og knytte det til reelle samfunnsrelevante problemstillinger. 

Han peker for eksempel på Bjørn Myskja og Hannah Winthers arbeid med etikk opp mot genredigering i havbruk. 

-Det nytter ikke å bare legge til bærekraft i et studieprogramnavn, slår han fast, for solid kompetanse hos studentene bygges kun gjennom solide og faglig forankrede program.