Slik vil hun trygge stipendiatene - men NTNU tror ikke det trengs

Under et møte i NTNU-styret 6. mars etterspurte representanten for de midlertidig vitenskapelig ansatte, Unni Soltun Andreassen, en ombudsordning for å ivareta stipendiatenes rettigheter.

Ledelsen ved NTNU har bestemt seg for å ta saken videre, men ønsker først og fremst hvordan stipendiatene kan få bedre bistand gjennom de ordningene som allerede eksisterer for alle ansatte ved NTNU.

I dag finnes det allerede et studentombud, en uavhengig, nøytral og konfidensiell bistandsperson for studenter ved NTNU. Andreassen foreslo først at stipendiatene kunne bli del av den eksisterende ordningen, og ønsket opprinnelig at saken skulle opp i NTNU-styret.

Vil forbedre eksisterende ordninger

Ifølge avdelingsdirektør for rektors stab, Knut Aspås, har saken tidligere vært vurdert behandlet i Forskningsutvalget, men nå er det bestemt at den skal håndteres i administrasjonen.

Aspås forteller at de først og fremst ønsker å finne ut av hvordan stipendiatene kan få bedre bistand og hjelp gjennom de ordningene som allerede eksisterer for alle ansatte ved NTNU.

- Det handler blant annet om å gjøre disse ordningene bedre kjent blant stipendiatene. Et slikt arbeid er det rektor som igangsetter uten å involvere styret. Saken kommer først til bli tatt opp i rektoratet, og deretter vil det bli arbeidet med utover året.

Ettersom saken ikke har blitt behandlet av rektoratet enda, har man foreløpig ikke diskutert hvordan stipendiatene eventuelt skal involveres i prosessen. Men Aspås forteller at de planlegger å snakke om det før ferien.

Saken uansett må forberedes av administrasjonen om det skal tas opp i NTNU-styret, sier han. Men det er ikke planlagt å ta saken opp i NTNU-styret.

- Det skal litt til før dette blir en styresak, sier Aspås.

Avdelingsdirektøren vil ikke på dette tidspunktet gi noen nærmere tidslinje på når saken kommer til å være ferdig behandlet.

Behov for en ekstern instans

Styrerepresentant Andreassen er skuffet om ledelsen allerede nå, før saken er undersøkt, har landet på at et stipendiatombud ikke er nødvendig. Hun synes det er fint at man ønsker å forbedre de systemene som allerede fins, men mener at det fortsatt vil være behov for en ekstern instans.

Andreassen peker på at både NTNUs internrevisjon og Nokut-tilsynet tidligere har pekt på at kvalitetssystemet til NTNU i dag ikke er godt nok tilrettelagt for ph.d.-programmene.

- Grunnen til at stipendiater har ønsket seg et ombud på lik linje med Studentombudet er at dette er en ekstern instans. Det er noe som vil gjøre det tryggere og mindre risikabelt å ta kontakt, forhåpentligvis allerede før en konflikt eskalerer, forklarer hun.

Ifølge Andreassen vil et eget ombud kunne fungere som en viktig rådgiver for stipendiatene. Hun mener at stipendiater som gruppe er spesielt dårlig stilt om det skulle oppstå konflikt, ettersom de er midlertidig ansatte.

- Jeg er derfor usikker på om det vil være godt nok å forbedre systemene som allerede fins, slår hun fast.

Andreassen peker på at det å være midlertidig betyr at man har et annet stillingsvern enn faste ansatte.

- Noen vil si det faller under ansvaret til et verneombud, men der kan det også være problemer. De er en del av den vanlige staben, så man kan ende opp med å stå der som midlertidig ansatt mot de som har jobbet der i 20 år sammen. Da er det naturlig for stipendiaten å frykte at hen står svakere stilt, resonnerer styrerepresentanten for de midlertidige.

Har ikke troen på stipendiatombud

Det finnes to universiteter i Norge som har inkludert stipendiatene i studentombudets mandat, Oslomet og Universitetet i Stavanger.

Under styremøtet i mars sa rektor Anne Borg at de kom til å ta forslaget til orientering. Hun lovte også at de kom til å undersøke hvordan dette var gjort ved andre universiteter, og hvordan det eventuelt kunne gjøres ved NTNU.

Prorektor for forskning, Tor Grande, er ikke så sikker på at et stipendiatombud vil være nødvendig for å sikre stipendiatene.

Han har forståelse for at enkelte stipendiater kan oppleve seg som sårbare i konfliktsituasjoner med veileder. Prorektoren peker samtidig på at man allerede har gode systemer som skal kunne håndtere dette.

Grande mener også at dette er konflikter som enklere løses på et lokalt nivå, og at det å blande inn en overordnet myndighet kan bli rotete.

- At én stipendiat opplever problemer med veileder, er én for mye, men all erfaring tilsier at slike konflikter løses best på lavere nivå. Vi har en egen håndbok der alle rollebeskrivelsene er klargjort, og der det er godt beskrevet hvem som har ansvar, sier Grande.

Han er ikke overbevist om at denne informasjonen blir lettere tilgjengelig om man innfører et ombud.

- Jeg er ikke så sikker på at et stipendiatombud vil løse utfordringen, men vi tar saken på alvor.

En fire år lang rekrutteringsprosess

Midlertidigerepresentant Andreassen tror stipendiatene har behov for en nøytral rådgiver som de kan henvende seg til og stille spørsmål uten at de trenger å skape bry for noen.

- Stipendiater er i en presset situasjon, der de ikke vet noe om tiden etter levering. Samtidig drømmer mange av stipendiatene om å jobbe videre der de er. Det blir en form for jobbintervju på tre, fire eller seks år, der du hele tiden skal vise deg fra din beste side. Og du skal hvert fall ikke være en konfliktskaper, sier Andreassen.

Hun er enig med Tor Grande i at konflikter mellom stipendiat og veileder best løses lokalt, men Andreassen mener at et stipendiatombud vil kunne bidra til nettopp det.

Andreassen håper at et stipendiatombud vil kunne bistå med juridisk veiledning. Samt ta i mot anonyme forespørsler og på denne måten forhåpentligvis være med å løse konflikter tidlig.

- Jeg kan ikke se noen god grunn til å ikke tilby en slik ordning. Det vil gagne både stipendiatene, veiledere og ledere med personalansvar.

Risikerer å bli omtalt som problematisk

Dion er interesseorganisasjonen for ph.d.-kandidater, postdoktorer og midlertidige vitenskapelige ansatte ved NTNU. Nyvalgt leder for Dion, Gabriela Kazimiera Warden, forteller at de ofte møter stipendiater som lurer på hvilke rettigheter de har. Hun opplever at det er et stort behov for et nøytralt organ.

Hun forteller at Dion ikke har kapasitet til å hjelpe alle. I mange tilfeller har de heller ikke nok kompetanse.

- Vi i Dion er ikke utdannede rådgivere. Vi er selv midlertidig ansatte, poengterer hun.

Warden tror mange stipendiater opplever de må være ekstra påpasselige.

- Det kan være vanskelig å si sin mening. Vi er såpass tidlig i karrieren, at det kan påvirke alt. Hvis du blir sett på som vanskelig tror jeg mange frykter at det kan skade mulighetene deres senere. Det tror jeg gjør at mange velger å være stille, sier hun.

Warden tror mange stipendiater heller lider i stillhet, så langt det lar seg gjøre, for å ikke skape konflikt.

- Dette er selvfølgelig ikke bare et problem som stipendiatene møter på, men det er stipendiatene som er mest utsatt. Akademia er så hermetisk at hvis det skjer noe så får alle vite om det. Det å ha en rådgiver som står utenfor og som man kan prate med, tror jeg hadde vært nyttig for alle, slår hun fast.