Tilstandsrapport for høyere utdanning
Færre doktorgrader for andre år på rad: - Relativt stor nedgang innen matematikk og naturvitenskap
For ti år siden var matematikk og naturvitenskap nesten dobbelt så stort som teknologi. I 2022 gikk teknologi forbi.
Ola Borten Moe sier det går bra i høyere utdanning. Da han presenterte søkertallene for høyere utdanning i år, var det nedgang i søkere til naturvitenskap. Tall fra 2022 viser stadig færre doktorgrader innenfor feltet.
Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
I dag ble Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2023 publisert. Rapporten, som er utarbeidet av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse for KD, samler tall for universitets- og høyskolesektoren for det foregående året, og peker på trender over tid.
Høyere utdanning i 2022 preges av nedgang på flere områder, ifølge rapporten. Det meste av nedgangen kan ses som en justering mot et normalt eller forventet nivå etter at mange av parameterne, som antall studenter har ligget uforholdsmessig høyt under pandemien.
Langvarig effekter på doktorgrader
På områdene doktorgradsutdanning og forskning, og framfor alt publisering, er bildet noe annerledes.
«Her ser vi dels en mer langvarig, dels en forsinket pandemieffekt.», heter det i rapporten.
«For andre år på rad gikk antallet avlagte doktorgrader ved norske universiteter og høyskoler noe ned i 2022. Fra det foreløpige toppåret 2020 med 1634 avlagte doktorgrader, via 1601 doktorgrader i 2021, sank antallet til 1562 i 2022.
I lys av flere studier som har vist til at stipendiater representerer en særlig sårbar gruppe, og med tanke på at antall inngåtte doktorgradsavtaler steg hvert år i perioden 2013–2018, er det rimelig å anta at pandemien er en viktig forklaring på nedgangen.», står det videre i rapporten.
Naturfag ned, men teknolgi går opp
Denne nedgangen knyttes også på lengre sikt til «en relativt stor» nedgang innen matematikk og naturvitenskap.
«Fagområdet teknologi passerte i 2022 matematikk og naturvitenskap som tredje største fagområde målt etter antall avlagte doktorgrader. Ti år tidligere var matematikk og naturvitenskap nesten dobbelt så stort som teknologi.»
Årets søkertall til høyere utdanning viste at teknologifagene får stadig flere søkere, mens naturfagene stadig færre.
- Man kan jo se for seg at det er en del av de samme søkerne som er interessert i begge deler. Kanskje teknologifagene har høyere status og utkonkurrerer realfagene, sa Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, den gangen. Det er samme instans som har utformet Tilstandsrapporten.
I rapporten står det også at det var en nedgang i utenlandske statsborgere som avla doktorgrad i 2022. På den andre siden økte antallet doktorgrader avlagt av norske statsborgere. Dette er omvendt av hva det var i 2022.
Pandemien bidratt til varig endring
På utdanningsfeltet er det store trender som knyttes til pandemi. Dette inkluderer mer misnøye og mindre tidsbruk på studiene. Dette har tidligere blitt dokumentert i studiebarometeret.
«Pandemierfaringen har også bidratt til varig endring på enkelte områder. Tallet på digitale eksamener økte i pandemiårene og forholdet mellom digitale og ikke-digitale eksamensformer har holdt seg stabilt siden.», heter det i rapporten.
Det har også aldri kommet flere internasjonale studenter på utveksling til Norge enn i 2022. Også flere norske studenter velger utveksling, mens færre tar hele graden i utlandet.
Borten Moe: - Det går bra
Minister for forskning og høyere utdanning, Ola Borten Moe sier i en pressemelding utsendt av Kunnskapsdepartementet at hovedinntrykket av rapporten er positivt.
- Det går bra i norsk høyere utdanning. Vi når stadig flere med utdanningstilbudene våre, flere blir ferdige og går ut i relevante jobber etter studiene. Slik skaper vi muligheter for flere og sikrer Norge tilgang på viktig kompetanse. Det er også veldig positivt at Norge er et attraktivt studieland for utenlandske studenter og at flere nordmenn reiser ut., sier Borten Moe.
Fakta
Fakta: Tilstandsrapporten for høyere utdanning
- I 2022 var det om lag 298 000 registrerte studenter i høyere utdanning, en nedgang på 2 prosent, eller 7 000 studenter, fra året før, men 16 000 flere enn i 2019.
- Pandemien har ikke gått ut over fullføringen til studentene. I 2022 var det omtrent like mange som i 2021 som fullførte en bachelor eller master på normert tid.
- 56 prosent av bachelorstudentene som begynte på studiene 2019 fullførte som planlagt i 2022, en økning fra 55 prosent i 2021.
- 56 prosent av studenter på 2-årige masterutdanninger fullførte som planlagt i 2022, en nedgang fra 57 prosent i 2021.
- Det ble uteksaminert nesten 54 000 personer med en grad fra norske universiteter og høyskoler i 2022. Dette er en økning på om lag 2 700 fra 2021, og et historisk høyt tall. Den samlede veksten de siste ti årene har vært på 38 prosent. 9047 av dem var innenfor helsefag, en økning på 7 prosent.
- Forskningsmidlene fra EU tilsvarer ca. 1,1 milliarder kroner i driftsinntekter for universiteter og høyskoler i 2022. Det har vært en jevn årlig vekst i tiårsperioden, men veksten i 2022 er større enn de foregående årene.
- Tildelingene fra Forskningsrådet per faglige årsverk økte for de fleste institusjonene i 2022 sammenlignet med 2021. Samlet økte institusjonenes inntekter fra Forskningsrådet med 450 millioner kroner, fra totalt 3,9 til 4,3 milliarder kroner, det høyeste kronebeløpet noensinne.
- I 2022 var det i overkant av 43 000 ansatte ved norske universiteter og høyskoler. Rapporten viser at andelen som er midlertidig ansatt, synker. For alle stillingstyper har andelen midlertidige årsverk i statistikken sunket fra 15,5 prosent i 2019 til 11,1 prosent i 2022. Lavest er andelen i administrative stillinger, 9,8 prosent, høyest i undervisnings- og forskerstillinger, med 11,8 prosent.
- Årets temakapittel handler om profesjonsutdanningene, og kommer først i høst. Dette inngår i kunnskapsgrunnlaget til den kommende stortingsmeldingen om profesjonsutdanninger, som kommer våren 2024.
- Det er Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse som utarbeider rapporten på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.
Kilde: Kunnskapsdepartementet.
