NTNU-student Hanna Breden har endelig fått praksisplass: - Jeg er lettet

Saken er oppdatert 23.mai klokka 15.13

Hanna Breden har snart fullført to år av sosionomstudiet ved NTNU. Etter planen skulle hun ha praksis til høsten, men praksisen hang lenge i en tynn tråd. Hanna Breden sto nemlig uten praksisplass, da NTNU ikke har klart å skaffe dette til henne.

Nå har saken tatt en ny vending, og Breden har endelig fått praksisplass innenfor rus og psykisk helse i kommunen. Etter at hun la ut et innlegg om situasjonen hun sto i på Facebook, samt mediedekningen saken har fått, har to bedrifter tatt kontakt med NTNU for å tilby henne praksisplass.

- Jeg er veldig glad og lettet over å nå ha fått praksisplass, sier Breden.

Saken var først omtalt i Nidaros (bak betalingsmur)

Breden har cerebral parese (CP), sitter i rullestol og har utfordringer med hørselen. Fordi hun trenger hjelp til en rekke gjøremål i hverdagen, har hun 12 timer med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) hver dag.

Oppfyller ikke krav til effektivitet

Sosionom-studenten har lenge slitt med å få praksisplass, og dette er svaret hun har fått på hvorfor dette har vært så vanskelig.

- Svaret jeg har fått er at praksisplassene har sagt nei til å ta imot meg på grunn av mine utfordringer. Jeg har hørselsutfordringer, og må ha med meg BPA stort sett hele tiden, samt at jeg ikke oppfyller kravet til effektivitet var grunnene de oppga for at jeg ikke har fått praksisplass. De mente at det at jeg må ha med BPA kunne oppleves som to mot én for brukeren. Dette stiller jeg spørsmålstegn ved, for det eneste min BPA skal gjøre er å være mine armer og bein, og av og til ører. De skal kun bistå meg, holde seg i bakgrunn og skrive notater for meg under møter og sånn. Å snakke og tenke gjør jeg selv, sier Hanna Breden.

Hvis NTNU ikke hadde klart å finne en praksisplass til Breden, hadde konsekvensene vært at hun ikke hadde fått sosionomutdanningen godkjent, en utdanning hun har brukt mye ressurser og energi på disse to årene.

- Jeg vil så inderlig bli sosionom, sier hun.

- Jeg føler meg diskriminert

Sosionomstudenten opplever NTNUs handlemåte som diskriminerende.

- Det kjennes som at jeg ikke har en plass i samfunnet. Samtidig synes jeg det er trist at de fysiske utfordringene mine skal ha så mye å si. Det er ironisk at det skjer på felt der vi lærer om at mangfold, inkludering og at alle skal ha en plass i samfunnet, mens så skjer det stikk motsatte her, sier hun.

Har NTNU gjort nok for å skaffe deg praksisplass?

- Nå skal jeg være litt forsiktig med hva jeg sier, men nei, jeg syns ikke NTNU har gjort nok. Det var ikke før jeg sa at jeg ville ta kampen og blottla meg på Facebook og nærmest trygla om praksisplass, at NTNU ville prøve å finne en løsning. Jeg syns det er unødvendig at ansvaret skulle ligge på meg, sier Breden.

Universitetsavisa har ikke lykkes med å komme i kontakt med instituttlederen ved Institutt ved sosialt arbeid ved NTNU, Kristin Wiggen.