UA har fått sin første doktor i redaksjonen 

Kaia startet som journalist i UA i august i fjor, samtidig som hun var i innspurten av doktorgraden sin i medisinsk teknologi. 

- Det har vært noen travle måneder, så det har blitt noe helgejobbing og jobbing etter at jeg har kommet hjem fra UA på ettermiddagene, forteller hun når hun nå er tilbake for fullt på UA-kontoret.

Kaia har en mastergrad i fysikk og matematikk fra NTNU, og i oktober 2019 ble hun stipendiat ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU. 

Hun skrev mastergrad i forskningsgruppen MR Cancer Group, som nå heter Cimore, og det var en av veilederne hennes, Tone Bathen, som oppfordret henne til å gå videre på en doktorgrad.

- Det krever jo sitt å ta en doktorgrad, men jeg er veldig glad for å ha fått muligheten, og har vært veldig fornøyd med gruppa jeg har vært i, sier Kaia.   

Forsket på forbedring av MR-bilder

Avhandlingen hennes bærer navnet «Enhancing prostate cancer MRI through artefact reduction and standardisation». 

I avhandlingen har hun forsket på forbedring av MR-avbildning innen prostatakreft. Den raske utviklingen innen medisinsk teknologi har gitt legene enorme mengder data til bruk i diagnostisering og valg av behandling, men bilder tatt fra ulike skannere og sykehus ser ulike ut. 

MR-avbildning utnytter kraftige magnetfelt for å avbilde signaler fra (oftest) hydrogenatomene i vannet i kroppen. Signalene vi får, varierer mellom ulike typer vev, hvor kreftvev kan vise andre signaler enn friskt vev. 

Et stort hinder for å bruke kunstig intelligens (KI) til analyser av medisinske bilder er hvor godt KI-modellene klarer å lese data de aldri har sett før. I avhandlingen sin nevner Kaia standardisering av bilder som en mulig løsning på dette problemet. 

- Now you are a doctor 

Kaia har journalisterfaring fra studentavisa Under Dusken, der hun jobbet fra 2014 til 2019. Der var hun blant annet assisterende redaktør i ett års tid. 

- Hvorfor valgte du journalistikken med din faglige bakgrunn? 

-  Jeg liker at det er et driv i journalistikken, der man ofte ser umiddelbare resultater av saker man skriver på. Det kan skille seg fra forskningen, hvor man gjerne jobber med artikler over flere år. I tillegg er UA en veldig hyggelig arbeidsplass, sier hun. 

Kaia utelukker likevel ikke at hun en dag kommer til å gå tilbake til å forske på medisinsk teknologi. 

- Hvordan opplevde du disputasen? 

- Det er en spennende og intens dag, med to lengre presentasjoner og rundt to timer med utspørring etterpå. Det føltes veldig godt, og litt surrealistisk, da komiteen ved slutten av dagen annonserte at «now you are a doctor», det må jeg innrømme, sier hun. 

Halvparten over 90 år kan ha prostatakreft

I 2020 var prostatakreft den hyppigst diagnostiserte krefttypen hos menn i over halvparten av verdens nasjoner, og den primære årsaken til kreftrelaterte dødsfall hos menn i 48 land. 

Sjansen for å få prostatakreft øker med alderen, og forskning viser at halvparten av alle over 90 år kan ha prostatakreft. 

Ved mistanke om prostatakreft tas det en blodprøve hos fastlegen der man måler nivået av prostataspesifikt antigen (PSA) i blodet. PSA øker ved prostatakreft, men det er ikke et sikkert bevis på prostatakreft, og økte PSA-verdier kan skyldes en rekke andre, godartede årsaker. 

Hvis man mistenker prostatakreft basert på blodprøve og undersøkelser hos fastlegen sendes pasienten derfor til MR-undersøkelse og biopsi. Bruken av MR-undersøkelser ved mistanke om prostatakreft har økt kraftig de siste årene, i takt med utvikling av bedre MR-bilder.