Forskning under og etter pandemien

This article is also available in english.

Pandemien har nå pågått i mer enn 1,5 år og har forårsaket betydelige konsekvenser for forskning generelt og ph.d.-kandidater og postdoktorer spesielt. Pandemien er ikke over, og den vil fortsette å påvirke vår forskningsaktivitet og internasjonalt samarbeid i de kommende månedene og årene. NTNU har derfor nylig revidert retningslinjene for forlengelse av ansettelse på grunn av pandemien for både ph.d.-kandidater og postdoktorer.

Forskningen ved NTNU ble sterkt påvirket av nedstengning i de første ukene av pandemien, noe som var spesielt utfordrende for stipendiater og post doktorer. I mai 2020 fastsatte NTNU retningslinjer for å håndtere forsinkelser hos stipendiater forårsaket av pandemien. Siden den gang har mer enn 366 stipendiater og 36 postdoktorer ved NTNU fått innvilget forlenget ansettelseskontrakt. Situasjonen har endret seg siden den første perioden av pandemien, og våre unge forskere har i stor grad hatt tilgang til kontorer og laboratorier. Men pandemien er ikke over, og vi må leve med effektene av pandemien i de kommende månedene og årene. NTNU har av den grunn revidert retningslinjene for forlenget ansettelse på grunn av pandemien, med separate retningslinjer for ph.d. -kandidater og postdoktorer.

Selv om pandemien har vært utfordrende viser NTNUs årlige fremdriftsrapportering for ph.d.-kandidater at fremdriften i desember 2019 var sammenlignbar med fremdriften i desember 2020. Allikevel, dette forteller ikke hele historien. Enkelte kandidater har blitt sterkt forsinket og ligger langt bak den opprinnelige planen for utdanningen, noe som krever handling. Det er også viktig å bruke midtveisevalueringer for ph.d.-kandidater, karriereplaner for postdoktorer og årlige medarbeidersamtaler for å evaluere fremdriften og vurdere mulige pandemirelaterte forsinkelser.

Vi har den senere tid vært bekymret for de psykososiale arbeidsforholdene for studenter og unge forskere. Nedstenging, den utvidede bruken av hjemmekontor og mangel på sosial kontakt under pandemien gjør at tiltak rettet mot dette problemet er enda mer presserende. I tiden fremover er det viktig å sette søkelys på arbeidsmiljøet. Vi har alle et ansvar for å bidra til et bedre arbeidsmiljø og å ta vare på hverandre.

Utviklingen av Covid-19-vaksinen har vist at åpen vitenskap og internasjonalt samarbeid er viktig for forskning. Dette gjelder også for forskere i tidlig karriere som ph.d.-kandidater og postdoktorer. Imidlertid har det vært umulig å samarbeide som før fordi reiser over grenser har vært meget vanskelig og laboratorier rundt om i verden har vært stengt eller ikke vært tilgjengelig for eksterne brukere i lange perioder. De fleste internasjonale konferanser, som har vært avgjørende for vitenskap og internasjonalt samarbeid, har blitt kansellert, utsatt eller omgjort til digitale konferanser. Med tanke på klimakrisen er det også lite sannsynlig at vi kommer tilbake til situasjonen før pandemien, og den nåværende kombinasjonen av digitale, hybrid- og fysiske konferanser vil mest sannsynlig fortsette inn i fremtiden. Dette vil påvirke hvordan vi samarbeider internasjonalt og hvordan forskningen gjennomføres. Historien har lært oss at en krise kan skape nye muligheter. Nye og alternative måter å etablere kontakt og samarbeide gjennom digitale plattformer har raskt dukket opp. For eksempel har digital eller hybrid doktorgradsdisputas gitt nye muligheter til å inkludere mennesker fra hele verden blant publikum.

Unge forskere verden over må fortsette sin karriere inn i den post-pandemiske verden med framtidas usikkerhet og forventningene fra fortiden. Vi må derfor erkjenne utfordringene unge forskere står overfor. Vi må dele beste praksis og nye alternative måter å videreutvikle forskningen og fremme internasjonalt samarbeid.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.