Ingrid og Gleb ble utbrent under arbeidet med avhandlingen 

UA har snakket med to stipendiater ved NTNU som har slitt med utbrenthet. Begge har forslag til hva som kan gjøres for å gjøre situasjonen lettere for stipendiater i samme situasjon. 

Ingrid Marie Finnset Heiene er i gang med sin doktorgrad ved Institutt for nordisk språk og litteratur. Det er våren 2019, og hun kjenner at hun blir stadig mer sliten. 

Hun skal egentlig også organisere et prosjekt for en venn. Men plutselig virker PC-skjermen frastøtende på henne. Ingrid viser hvordan hun måtte sitte klemt inntil veggen på sin lille hybel for å slippe å se skjermen.

- Og dette var ikke noe jeg gjorde med vilje, jeg klarte fysisk ikke å vende blikket mot skjermen, da vendte kroppen seg bort igjen av seg selv, forklarer hun.

- Vi kan ikke legge hele ansvaret for stresset over på stipendiaten

Hun forteller også hvordan hun prøver å komme seg ut av senga for å jobbe med oppgaven, uten å klare å røre seg. Etter en tid skjønner veilederen hennes hvordan det er fatt. 

- Han spurte om det gikk bra med meg, og foreslo at jeg skulle be om en sykmelding. Jeg hadde ikke fortalt ham hvordan jeg hadde det, men jeg regner med at jeg var helt grå i ansiktet på dette tidspunktet. Det var så viktig at han sa ifra! Stresset hadde satt seg i kroppen, jeg klarte ikke å jobbe, og fikk det stadig mer travelt, sier Ingrid.

En yrkesrisiko å bli utbrent

UA har tidligere skrevet om at andelen sykmeldte stipendiater ved NTNU øker. Ved Det humanistiske fakultet er ti prosent av stipendiatene sykmeldt.

UA har også intervjuet Ingvild Bergom Lunde, leder for Stipendiatorganisasjonene i Norge, som sier at man ikke kan legge hele ansvaret for stresset på stipendiaten, men at institusjonene må ta mer av ansvaret.

Ingrid slet med utbrenthet et halvt år før hun gikk til legen og fikk sykmelding. Med sykmeldingen stoppet klokka for ei stund.

- Det halvåret kan jeg ikke få tilbake, påpeker hun.

Hun har hatt flere sykmeldinger etterpå, der hun har slitt med utbrenthet. Men etter hvert har hun lært seg å kjenne igjen symptomene.

Stipendiatene ved HF er mer syke enn andre stipendiater

Hun tror mange opplever det å være stipendiat som en test.

- Vi vil ikke vise fram at vi ikke lykkes, da har vi på en måte ikke bestått testen som forskere. Jeg vil si at det er en yrkesrisiko for stipendiater å bli utbrent eller å få psykiske vansker. Det er ensomt, det er stort arbeidspress, vi må være ferdige på tre år. Derfor bør stipendiater følges tett opp, veilederne bør spørre jevnlig hvordan de har det - og grave litt i svarene de får, sier hun.

Denne regelen har diskriminert de med barn, nå endres den

Ingrid jobber i Nidarosdomen ved siden av doktorgraden.

- De som jobber med glassmaleriene der har risiko for blyforgiftning, og sjekkes jevnlig for høye nivåer i blodet. Den samme tilnærmingen burde NTNU ha til stipendiatene! Og - vi utdanner jo psykologer her, så det burde være mulig å skaffe kompetanse.

Tre år for lite?

- Bør stipendiater snakke mer med hverandre om hvordan de har det?

- Ja, det er veldig viktig at vi normaliserer følelsen av å ikke få det til! Det er derfor jeg ønsker å snakke om det jeg har opplevd, og ikke være sjenert for å fortelle om det.

Hun vet om mange stipendiater som har hatt det på lignende vis.

- Det er jo nesten normalen, jeg har sittet på kontor med seks forskjellige stipendiater, tre av dem har hatt sykmeldinger. Det er noe som er feil i opplegget - kanskje er tre år for lite for en doktorgrad, undrer Ingrid.

I oppgaven sin studerer Ingrid hvordan språket i norske diplomtekster endrer seg fra norrønt til moderne norsk, og undersøker om det kan påvises en tidligere foreslått sammenheng mellom ordstillingsendringer, kasusbortfall og utviklinga av ubestemt artikkel. Selv tror hun ikke at hun blir ferdig til normert tid.

- Det tviler jeg på - men det er jo ganske få stipendiater som blir det, da.

Kun 15 prosent av de som startet doktorgraden sin mellom 2011 og 2016 leverte innen normert tid, viser en analyse av data fra Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse. 

Ved Det humanistiske fakultet er ti prosent av stipendiatene sykmeldt. Mens ved fakulteter som IE og IV ligger andelen langt lavere.

- Kanskje er det noe med måten vi jobber på. Ingeniørfagene har kanskje en tydeligere problemstilling som de skal finne svar på, mens vi må i større grad finne en egen problemstilling, og begynne på nytt hvis den ikke holder vann. Det er heller ikke så enkelt for å si når man egentlig er ferdig, og det kan være ganske stressende, sier hun.

Krigen gjør situasjonen vanskeligere

Gleb Sibul er fra Russland. Han er doktorgradsstipendiat på Fakultet for økonomi, og har vært sykmeldt i en periode på grunn av blant annet utbrenthet.

- En del av årsaken til problemene er nok ting jeg har med meg fra barndommen, og at jeg har hatt noen finansielle utfordringer på grunn av krigen i Russland. Men det er også en del kulturelle forskjeller, som gjør ting litt mer utfordrende for meg - jeg er for eksempel ikke så glad i small-talk, men vil heller snakke om de dype spørsmålene i livet ganske raskt, sier Gleb.

Å være russisk kan oppleves krevende, med tanke på den pågående krigen i Ukraina.

- Krigen har gjort situasjonen litt vanskeligere for meg. Vi russere opplever også praktiske problemer på grunn av sanksjonene, særlig fra finansinstitusjoner og ambassader, sier han.

Åpenheten har hjulpet

Gleb svarer åpent og ærlig på spørsmålene, og er ikke redd for å snakke om situasjonen sin.

Han forteller at han tidligere har holdt mye inni seg.

- Det var få som torde spørre meg hvordan jeg hadde det, siden årsaker til sykefravær blir sett på som private i Norge. Jeg hadde heller ikke særlig lyst til å involvere andre i mine problemer. Men til slutt gikk jeg til en lege, forteller Gleb.

I senere tid har han vært mer åpen om situasjonen sin. Han frykter at han har vært for åpen, og at hvis han skal søke på en annen stilling etter doktorgraden, så vil det være lettere å ansette en person som ikke har vært sykmeldt.

- Det å være åpen har likevel hjulpet meg, siden mange har kjent på de samme følelsene som meg, og de har forsøkt å lytte og støtte meg, sier Gleb.

Han vet om flere stipendiater som strever.

- Det er en vanskelig og konkurransepreget situasjon å være stipendiat. Mange av stipendiatene på mitt institutt er fra andre land. Noen har problemer med kommunikasjonen med veilederen sin, noen har praktiske problemer, andre er på vei til å bli utbrente, forteller Gleb.

- Hvor viktig var det for deg å bli sykmeldt?

- Det var viktig, og hjalp på utbrentheten. Da jeg ble sykmeldt fikk jeg større fleksibilitet, og kunne bruke mer tid på å bli bedre, sier han.

- Flere uformelle treff

Han sier instituttet hans, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, har vært til hjelp i situasjonen.

- De har også satt igang noen sosiale aktiviteter for oss stipendiater, men her tror jeg de kunne gjort mer, med flere og mer uformelle treff. Det hadde vært fint om det var lagt opp til å ta en øl eller gå en tur etter at det formelle programmet var ferdig, for at det skal bli mer sosialt, sier Sibul.

Kanskje kunne også stipendiatene deltatt på et par av arrangementene i fadderuka, foreslår han.

Gleb har mer enn to år igjen av doktorgraden i Norge. Forskningen hans dreier seg om optimalisering, og bruksområdet er maritim logistikk i Arktis. De arktiske rutene har et enormt potensial til å gi økonomiske og miljømessige fordeler på grunn av redusert reisetid, drivstoffkostnader og utslipp, forteller han. Gleb utvikler optimaliseringsmodeller og mater dem med data om isforhold, for at man skal kunne planlegge effektive maritime ruter.

- Jeg er bedre nå, og ser for meg at jeg skal klare å gjennomføre doktorgraden, sier han.

Følg UA på Facebook og Instagram.