Vil tilby forkurs i norskopplæringen

Universitetslektor Tormod Aagaard, lærer ved NTNUs norskopplæring, mener det er viktig at utenlandske doktorander i Norge lærer seg norsk. 40 prosent av doktorandene i Norge er utenlandske, viser Nifu-tall fra 2020.

– Mange tenker at de bare skal være her i tre år, og da trenger de ikke kunne norsk. Men tre år er lang tid, og det er viktig å kunne snakke med folk og lese aviser. Noen skal også undervise på norsk. Dessuten endrer planene for livet seg - kanskje treffer de en partner her eller får seg jobb i Norge, sier Aagaard.

Tord Lien i NHO Trøndelag uttalte nylig til UA at det er mer sannsynlig at PhD-er fra andre land tar seg jobb i norsk næringsliv hvis de behersker norsk.

Aagaard har et par tips å komme med til prorektor Tor Grande, nå når norskopplæringen ved NTNU skal gjennomgås.

– Det er endel frafall fra norskkursene, spesielt har jeg inntrykk av at det er hardt for PhD-ene. Mange starter opp og er motiverte, men så stilles det så mange andre krav til dem, og de opplever kanskje at de ikke mestrer norskopplæringen, og dropper ut. Jeg skulle ønske vi kunne tilby et kurs med saktere progresjon, sier Aagaard.

Tror flere hadde gjennomført med forkurs

Problemet er at finansieringen av kursene er basert på at man skal oppnå studiepoeng ved å ta eksamen.

– Dermed blir det en dyrere løsning å for eksempel tilby et forkurs. Men jeg tror vi hadde fått flere til å gjennomføre norskopplæringen på den måten, sier Aagaard.

Han har ikke tall på hvor mange som faller fra underveis. Han forteller at noen prøver igjen og igjen, mens andre fullfører trinn 1 men ikke fortsetter til trinn 2. For å kunne undervise ved NTNU må man ha fullført trinn 3, og det er også tilbud om et trinn 4.

Aagaard påpeker at mange av PhD-ene er fjernspråklige - det vil si at morsmålet deres er veldig forskjellig fra norsk. Det blir dermed en ekstra stor utfordring for dem å lære seg norsk.

Han mener PhD-ene bør starte med norskkurs så fort som mulig etter at de har kommet til Norge.

– De som har vært lenge i Norge og har lært seg norsk uformelt før de begynner på kurs, er er de vanskeligste studentene. Ofte har de lagt seg til et forenklet språk som fungerer ganske greit i mange hverdagssituasjoner, men som kan bli et stort hinder når man senere vil lære å uttrykke seg med større presisjon, sier han.

– Krevende å kombinere med doktorgrad

En av dem som har gått språkkurs ved NTNU er Livinus Obiora Nweke, som er doktorgradsstipendiat ved Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi (IIK).

– Det har vært veldig viktig for meg å lære meg norsk, dette skyldes mitt ønske om å være fullt integrert i det norske samfunnet, sier Nweke.

Norskkurset var veldig krevende for ham.

– Spesielt siden jeg måtte kombinere det med doktorgradsarbeidet. Men det var ikke vanskelig å få nok praksis, fordi mine norske kolleger på kontoret var villige til å øve sammen med meg. Jeg øvde også sammen med min kone, som også deltok på norskkurs, sier Nweke.

Han ønsker å søke jobb i Norge etter fullført doktorgrad.

– Absolutt! Ikke bare har jeg tenkt å søke jobb i Norge, men jeg utforsker for tiden måter å gi tilbake til det norske samfunnet på. Norge har investert så mye i meg. Det å måtte snakke norsk på arbeidsplassen, vil hjelpe de som ikke har norsk som morsmål å forbedre ferdighetene sine, sier Nweke.

Krevde masse tid og energi

Også Mattia Veroni har fullført norskkurs ved NTNU.

– Det er alltid tøffe tider for italienere som skal lære nye språk, vi praktiserer ikke mye engelsk. Men heldigvis jobber jeg ved et svært internasjonalt institutt, IIK, og hadde ikke et press på meg til å bli kjent med språket med en gang, sier Veroni.

Likevel begynte han raskt på språkkurs.

– Jeg er overbevist om at det lokale språket spiller en stor rolle kulturelt og sosialt i alle land. Dessuten er det nyttig i hverdagslivet, og avgjørende hvis man leter etter fast ansettelse i Norge, sier Veroni.

Veroni er glad i språk.

– Men både det første og andre nivået krevde masse tid og energi. Jeg tok det første nivået for to år siden, da øvde jeg på kurset, på fritida med en kamerat og på kontoret. I år var jeg i Italia gjennom hele semesteret, og kunne ikke øve så mye. Digital undervisning påvirket øvingsmulighetene negativt, sier Veroni.

Han sier instituttet har støttet ham både moralsk og økonomisk i kursdeltakelsen.

– Men det er rom for forbedring - tiden man bruker på norskkurset regnes ikke som arbeidstid, men kurset holdes om morgenen eller ettermiddagen. Det betyr at man må kompensere for tapt tid om kvelden eller i helga, og det kan bli overveldende, sier Veroni.

Han praktiserer norsk, men ikke så ofte som han burde, ifølge ham selv.

– Noen av kollegene mine er kjempeglade i å hjelpe utlendinger med å øve på norsk, det setter jeg stor pris på. De fleste av møtene holdes på engelsk, men vi bytter til norsk noen ganger, forteller han.

Veronis langtidsplan er å flytte tilbake og jobbe ved et italiensk universitet, men han ønsker å bli noen år i Norge etter doktorgraden.

– Det å oppmuntre til å snakke norsk er et rimelig krav etter min mening. På den andre siden så bør det alltid være tillatt å bruke engelsk ved internasjonale arbeidsplasser, inkludering og respekt er nøkkelen til en bedre framtid, sier Veroni.

Må snakke norsk på arbeidsplassen

Det har vært en diskusjon om arbeidsspråket ved NTNU bør være norsk eller engelsk. Aagaard mener det er viktig å bruke mest mulig norsk, slik at de utenlandske får praktisert.

LES OGSÅ: Mener engelsk fortrenger norsk som arbeidsspråk.

– Vi har seks timer undervisning i uka. Det betyr at mesteparten av språktreningen bør foregå andre steder. Studentene må øve seg selv, og de må få snakke masse norsk. For mange av PhD-ene er arbeidsplassen deres fremste sosiale arena. Da må de snakke norsk der, for å kunne lære seg språket, sier Aagaard.

Han tror det varierer mye mellom instituttene hvor flinke de er til å praktisere norsk med de utenlandske, og det varierer også hvor mange av sine PhD-er de melder på norskkurs. Det er instituttene som finansierer norskopplæringen.

Aagaard kunne tenke seg at deler av språkopplæringen ved NTNU foregikk utenfor norskkursene.

– Etter å ha fullført trinn 3 skal ansatte ved NTNU kunne undervise på norsk, men det er et gap mellom det man lærer på kurs og det språket man trenger for å undervise i et fag. Jeg kunne tenke meg at man kobler på en norskspråklig kollega ved instituttet, som den ansatte kan øve på å holde undervisning sammen med, sier Aagaard.

LES OGSÅ: Risikerer at norsk blir kjøkkenbordspråk.

Høsten 2021 er det ifølge Opptakskontoret 1.283 norskkurssøkere til 690 ledige plasser ved NTNUs språkkurs - før man har gått gjennom hvor mange av søkerne som er kvalifisert. Mange av søkerne plasseres på venteliste.

– Vi fikk ingen nye stillinger da Gjøvik og Ålesund ble innlemmet, og det er et kjempeproblem. Så vi håper veldig på å få økte midler til høsten, sier Aagaard.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.