– Mer sannsynlig at utenlandske PhD-er tar jobb i Norge hvis de behersker norsk

Et økende antall doktorgradsstipendiater i Norge er utenlandske - rundt 40 prosent på landsbasis. Mange av dem bruker engelsk språk til daglig. Det har vært en diskusjon i Universitetsavisa om arbeidsspråket ved NTNU skal være norsk eller engelsk.

Samtidig viser NHOs kompetansebarometer fra 2018 at over 80 prosent av bedriftene som ble spurt, vil ha ansatte som er gode i norsk skriftlig og muntlig.

Tord Lien, som er regiondirektør i NHO Trøndelag, sier det kan bli problematisk for næringslivet når andelen utlendinger blant PhD-ene, særlig i de tekniske fagene, nå begynner å bli svært høy.

– Det er klart at det ville vært mer sannsynlig at PhD-er tok arbeid i norske bedrifter om de behersket norsk etter fullført PhD. Når andelen utlendinger i alle fall i de tekniske fagene nå begynner å bli svært høy er det åpenbart at dette kan bli problematisk, sier Lien til UA.

Bør lære seg norsk

Lien mener løsningen på problemet er todelt.

– Det bør bli mer attraktivt for norske masterkandidater innen teknologi å ta PhD, eksempelvis gjennom å få flere til å ta den gjennom Nærings-PhD-ordningen. Der kan man få full lønn i bedrift samtidig som man tar PhD på deltid (50%). Samtidig tror jeg det kunne vært smart å sørge for at kandidater fra andre land fikk mulighet til å lære norsk, sier Lien.

Prorektor i forskning ved NTNU, Tor Grande, er enig i at det kan være problematisk dersom høyt kvalifisert arbeidskraft forsvinner ut.

– Det kan bli et problem for Norge om mange flere av de utenlandske doktorgradskandidatene i teknologiske fag forsvinner ut av landet, sier han.

Grande mener vi bør vi følge nøye med på utviklingen i uteksaminerte doktorer innen teknologiske fag.

– Her skulle vi gjerne sett flere norske kandidater, men vi står i en knallhard konkurranse med næringslivet om å rekruttere disse. Slik situasjonen er nå, er vi avhengige av at mange av de utenlandske som tar doktorgrad i teknologiske fag forblir i Norge, sier Grande.

Les også: Ti ganger flere utlendinger tar PhD i Norge enn hva norske tar i utlandet.

Grande mener imidlertid det er karrieremuligheter og bedre forskningsvilkår som lokker de fleste til utlandet igjen, ikke språkproblemer.

– Men det er viktig at de som skal bli i Norge lærer seg norsk, sier Grande.

Han sier det er naturlig at NTNU nå, med en sterk økning i antall personer med utenlandsk bakgrunn, må øke kapasiteten i norskopplæringen.

Over 40 prosent utenlandske PhD-er

Statistikk fra Nifu viser at i 2010 var det på landsbasis rundt 27 prosent av doktorandene som var utenlandske, mens det i 2020 var 40 prosent utenlandske.

Det er 2.600 aktive doktorgradsstipendiater ved NTNU i dag.

– Vi har ikke eksakte tall på andelen av disse som ikke har norsk statsborgerskap, men andelen ved NTNU er høyere enn landsgjennomsnittet, sier Grande.

Undersøkelser gjort av Nifu viser at 67 prosent av de med utenlandsk opprinnelse som tar en doktorgrad i teknologiske fag i Norge, jobber i Norge etterpå.

Skal også gi forskningssamarbeid

Grande understreker at det ikke er meningen at alle som forsker og studerer i Norge skal bli her.

– Noe av intensjonen med å få personer fra utlandet til å forske og studere her, er at det skal føre til forskningssamarbeid med norske institusjoner når de drar tilbake. Nifus undersøkelse viser at over halvparten av de som har en norsk doktorgrad og arbeider i utlandet, samarbeider med norske forskningsmiljøer om vitenskapelig publisering, sier Grande.

Han sier NTNU lenge har lagt til rette for at norske forskere skal ha utenlandsopphold og for å ta imot utenlandske forskere her.

– Dette har vi gjort for å øke samarbeidet på tvers av grenser. Det samme gjelder for studenter. Regjeringen har store ambisjoner om mer internasjonalisering i forskning og utdanning, sier Grande.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.