Holder en bit av NTH i live: - Det er et element av faenskap her

- Det er et element av faenskap her, sier Trond Andresen og viser til t-skjorta som bærer den gamle NTH-logoen.

Vi møter førsteamanuensis emeritusen, sammen med professor emeritus Finn Arve Aagesen i Hovedbygningen. 

NTHs gamle stolthet, Hovedbygget, har blitt NTNUs stolthet, men når den pryder t-skjortene Andresen og Aagesen står bak er det ingen tvil om hvilken institusjon den skal representere.

- Jeg liker ikke ordet nostalgi. Når folk sier nostalgi blir man litt avskrevet. Da er vi bare gamle og emosjonelle. Men det er en saklig kritikk her. NTH var et system som vi opplevde at fungerte, i motsetning til i dag. Det har blitt for stort og for byråkratisk, sier Andresen.

Norges tekniske høgskole (NTH), ble opprettet i 1910, da som Norges tekniske høiskole. Høyskolen utdannet sivilingeniører og sivilarkitekter. Det var en del om og men på veien til et felles universitet i Trondheim. Kort sagt sluttet det å være NTH da den ble en del av det nyopprettede NTNU i 1996.

- Har gått fra et nedenifra-og-opp-system som fungerte til et ovenifra-og-ned-system

 Aagesen tror dette har gått utover institusjonens rykte også.

- På 60-tallet var NTH rangert blant de ti beste. Det var et internasjonalt velkjent merkevare, med status. Nå er vi usynlige utenfor landets grenser, legger Aagesen til.

De opplevde at det var kort vei mellom menig ansatt og ledelse. Du kunne gå inn til rektor og diskutere noe. Nå er det fire ledernivå. 

- Vi har gått fra et nedenifra-og-opp-system som fungerte, til et ovenifra-og-ned-system. I stedet for at det er et levende felles miljø, kommer det dekreter fra oven, sier Aagesen og legger til:

 - Mitt institutt, sier Aagesen, er i en meget spesiell situasjon. Institiutt-ledelse på nivå tre er plassert i Gjøvik, mens fagdisiplin-enheter med disiplin-ledelse på nivå fire er plassert både i Gjøvik og i Trondheim. Når jeg snakker med folk i Trondheim så hører jeg at de helst vil forholde seg så lite som mulig til det som skjer over fagdisiplin-nivå. De føler at ting fungerer bra nok på fagdisiplin-nivå, sier han.

Fra 1910 til uendelig

De har nå bestilt opp og solgt 120 t-skjorter til venner og kjente med tilknytning til gamle NTH. Interessen for disse t-skjortene har vært betydelig, med bestillinger fra både inn- og utland. Andresen og Aagesen ser dette som en bekreftelse på at NTH-følelsen fortsatt lever sterkt i mange.

- Den gamle NTH-logoen, som viser en figur som tilsynelatende behersker naturkreftene, står i skarp kontrast til den som vi har nå. NTH-logoen har en tydelig symbolikk. Den firkanten med prikk som vi har nå er bare et sånt intetsigende moderne designprodukt, sier Andresen.

- Vi har skrevet 1910 til uendelig. For oss er det den gamle NTH-logoen som består, legger Andresen til.

De to NTH-erne og t-skjortemakerne tenker at det ikke var nødvendig å slå seg sammen med Universitetet i Trondheim i 1996. Det hadde vært bedre om de forble to ulike insitusjoner.

- Før jeg fant ut at jeg ville til NTH var jeg et snaut år og studerte i Zürich, for det var det faren min absolutt ville. På ETH, altså Eidgenössische Technische Hochschule. Det er en verdenskjent teknisk høyskole. Vegg i vegg lå Zürich universitet, forteller Andresen.

- Jeg sjekket på nettet nå og den dag i dag er de to forskjellige institusjoner. De har valgt å holde på sin merkevare og sin identitet. Det samme kunne vi gjort her, sier Andresen.

Det i 1996 var ikke det verste

- Nå har det jo vært enda en fusjon siden den gang i 1996, er det så mye å gjøre med dette nå da?

- Nei, det har jeg ikke noe tro på. Jeg prøver ikke å ta opp gamle kamper på nytt. Neida. Det er vel litt mer sånn som den regla går: «Dette vil ergre de store, men noen små vil det more.» Jeg husker ikke helt hvor det kommer fra, men det kan du sikkert sjekke, sier Andresen.

Det viser seg at strofen kommer fra diktet Hipp som happ? av den norske dikteren og forfatteren Herman Wildenvey. Han hadde sin debut i 1907, altså få år før NTH ble grunnlagt. 

- Det handler mest om at vi sitter som noen sånne gamliser som mener at det har blitt gjort en masse gærne beslutninger. Så for meg så er det litt sånn pur faenskap, sier Andresen.

Aagesen skyter raskt inn: 

- Nei, men altså, det som skjedde i 1996 var ikke det verste. Men det ble grobunnen for alt som skjedde etterpå. Man begynte etter hvert å tenke på universitetet mer som et konsern, og med en ledelseslinje med ansatte ledere med krav til lojalitet, slår han fast.

-  I perioden fram til fusjonen med Hist, Gjøvik og Ålesund, var det flere forsøk på lokal fusjon mellom NTNU og Hist. Fusjonstanker ble dog avslått så lenge det var tidligere NTH-ere som var rektor, fortsetter Aagesen.

Nå er det Andresens tur å skyte inn.

- Ja, der er vi enige. Etter det har det bare blitt mer byråkratisk tull man må bruke tiden sin på. Vitenskapelig ansatte har mindre og mindre tid å bruke på det de faktisk vil bruke tid på, sier Andresen.

Ingen problem med å sees som kranglefant

- Har ikke dette skjedd generelt ved statlige institusjoner da? Dette er jo new public management, staten skal drives som en bedrift. Hadde det vært noe bedre fordi man hadde NTH?

- Kanskje, men det hang veldig høyt denne tradisjonelle professorframtoningen: No bullshit, ikke sant. Jeg tror de hadde vært en hard nøtt å knekke for byråkratiet, om NTH hadde bestått, svarer Andresen.

Med bakgrunn fra Dragvoll selv, må selvsagt undertegnede spørre:

- Er dragvollinger mer mottakelige for bullshit?

- Altså, de driver med fag der det ikke er så tydelige svar. Teknologi og naturvitenskap har den fordelen av at naturlovene setter grenser for hva du kan påstå, undersøke og komme fram til. Vi kan ikke fantasere så mye, sier Andresen.

- Det er nok en del av de som er oppe på Dragvoll som synes det kan bli mye bullshit også, som du sier selv, liker du å gå på litt «rants». Hadde du ikke fått flere med deg om du spisset kritikken din litt?

- Noen betrakter meg som en kranglefant. Det gjør meg ingenting. Altså, jeg har jo ingenting å tape, og det er jo ofte sånn at når folk blir pensjonister på universitetet, så begynner de å si ting som de ikke ville ha sagt mens de var i jobb, svarer Andresen før han legger til spøkefullt:

- Det blir sånn à la Kåre Willoch, som plutselig sa veldig mye fornuftig etter at han gikk av som heltidspolitiker. 

Han stopper og tenker seg om, før han fortsetter.

- Det bør være rollen til gamliser det også, synes jeg. Pluss at det er sunt for oss gamliser å holde på sånn, for da mosjonerer vi hjernen, det er min teori.

- Om noen vil ha, så får de tak i oss

De to kan snakke lenge og gå på en rekke ulike rants. Det er det ingen tvil om. Andresen og Aagesen dekker over alt fra studentkultur til siv.ing.-gradens viktighet. Ikke minst finnes det en lang rekke eksempler på dumme påfunn fra byråkrater som må rettferdiggjøre sin egen eksistens. 

Mye av det vil nok både glede noen og provosere noen. 

Og da kommer vi tilbake til disse t-skjortene, for det er det de håper at de vil gjøre. Om man skulle lure på om det er mulig å skaffe seg en til eget bruk er vel svaret et tja.

- Det er jo ganske mye jobb med administrasjon og logistikk. Altså, hvis folk er ivrige på dette, og vi er intervjuet i UA med navn og bilde, så greier andre folk i miljøet å få tak i oss. Det er greit at det er en liten terskel, synes du ikke det, sier Andresen og henvender seg til Aagesen.

- Jo, det synes jo jeg, da, som sender ut skjortene, svarer han.