16 000 medlemmer, men får ikke samlet 100 til vedtak

- Rekorden på oppmøte på et samfundsmøte er 1400, det var festmøte 17. mai 1945, sier Edgar Aksel Tandberg, pr- og kommunikasjonsansvarlig i Studentersamfundets styre.

Det siste året har han ført statistikk på hvor mange som møter opp på Samfundets møter og debatter. Det har aldri vært forventet å å få inn så mange som i gledesdagene etter endt okkupasjon. Studentersamfundets storsal har på grunn av noe strengere brannvernsregler i dag en makskapasitet på 1000, så det hadde uansett ikke gått.

- Det er nå uansett ikke så relevant på samfundsmøtene, sier Tandberg.

Det er ikke makskapasitet som er problemstillingen for Samfundets politiske arrangement for tiden, det er heller minstegrenser. Samfundsmøtene har i en hundre års tid vært hjertet av det politiske Studentersamfundet med ulike tema som behandles på lørdagene, nærmest hellige affærer for en del gamle travere på det runde røde.

Klarte ikke samle 100 nødvendige stemmer

Forrige uke klarte ikke Studentersamfundet å vedta det mye omtalte resolusjonsforslaget om campus og Ola Borten Moes utøvelse av jobben som minister. Selv om det store flertallet stemte for, klarte man ikke å nå de 100 stemmene for som er nødvendig.

Spesielt etter korona og påfølgende gjenåpning er oppmøtetallene svært lave på samfundsmøtene. I dag har Studentersamfundet rundt 16 100 betalende medlemmer. I gjennomsnitt hundre har møtt opp på møter i høst.

- Det kan kanskje virke litt enkelt å skylde på korona, men for vår del så virker det ganske tydelig at det er mye av forklaringen. Vi gjør ikke noe veldig annerledes nå enn før korona, men selv om kapasitetene på arrangementer igjen er på maks så møter ikke folk opp. De største storsalkonsertene selger fortsatt godt, men ellers er det lite folk, sier Tandberg.

Studentene møter fortsatt opp for å drikke øl på Samfundet, bare forrige helg, noen timer etter rett over hundre deltok på et av Samfundets viktigste politiske møter, måtte Samfundet slutte å slippe folk inn fordi det var fullt.

- Det er vanskeligere å holde debatter og politiske arrangement gående.Vi har jo en del arrangement som går igjen ellers også, for eksempel den siste valgvaken hvor det kom bare 250 personer, selv om vi hadde kapasitet for mer, tidligere har vi pleid å ha rundt 600, forteller Tandberg.

Tror det politiske engasjementet blant studenter har falt

Han sier det virker som det politiske engasjementet og viljen til å delta i både Samfundsdebatten og samfunnsdebatten har tapt seg litt.

- Jeg har stilt meg selv det spørsmålet, om det politiske engasjementet blant studenter har falt. Jeg tror kanskje det, forteller Tandberg.

Det er ikke kun samfundsmøtet med resolusjonen om campus og Borten Moe som har slitt med oppmøte det siste semesteret. Et forslag om å donere penger fra Studentersamfundets kampfond til organisasjonsnettverket Samtykkealliansen fikk enstemmig støtte, men nådde heller ikke opp til kravet om 100. Et vedtak om støtte til Ukraina gikk derimot gjennom, men med 143 stemmer for, ingen imot, var heller ikke det med for komfortable marginer.

Tandberg sier at han har merket seg at det diskuteres om studentene vil komme tilbake til campus. Selv om det er noe likheter i at studentene kanskje velger noe enklere løsninger og misser ut av det faglige eller samfunnsmessige engasjementet og fellesskapet, er det også en del andre utfordringer for deres del.

- For oss er nok ikke problemet at det er for mange som følger med digitalt hvertfall, sier Tandberg noe lattermildt.

Samfundet strømmer, men det er ikke den helt store følgerskaren der heller.

- Vi konkurrerer nok i stor grad med hjemmefestene og vorsene. I enda større grad enn før korona så møtes nok folk i stor grad hjemme for å drikke øl, heller enn å dra på Samfundet. Så kommer de heller hit senere.

Nå er ikke samfundsmøtene en tørrlagt affære heller, ølen renner som regel fritt på Norges frieste talerstol også, men det virker ikke til å være nok til å lokke studentene ut. Ogspå Studentersamfundets onsdagsdebatter har falt i antall oppmøtte.

Samfundet var mer politisk før

Han tenker det ikke er utenkelig at dette er en lengre trend, men håper det er noe som vil endre seg med nye generasjoner studenter.

- Det er det fine med å arrangere for studenter, i løpet av et par år har så mange blitt byttet ut og kulturen kan endre seg helt. Mange har fått nye vaner under korona, men vi håper at de neste studentene som kommer kanskje har andre vaner.

Tandberg sier at selv om koronaen definitivt har hatt en effekt på hvor mange man får lokket ut, så er det nok en stund det har vært vanskelig å få til den store politiske mobiliseringen.

- Det er jo utvilsomt sant at Studentersamfundet var mye mer politisk for noen tiår siden. Da hadde det en veldig sterk politisk profil på den radikale venstresida. Etter hvert som man har utvidet medlemsmassen så har nok den politiske brodden også forsvunnet litt, sier han.

Det kan være både at studentene ikke i like stor grad enes om politiske saker og at man har mindre tro på at man får endret noe særlig med et vedtak på Samfundet.

- De siste årene har nok en del av resolusjonene våre vært å slå opp åpne dører. Å vise støtte og solidaritet med for eksempel Ukraina er viktig og vi skal fortsatt gjøre det, men det betyr ikke at man ikke kan ta opp mer kontorversielle ting også, vi håper jo på at det skal skape litt mer interesse på sikt.

Han viser til at saken om campus og Borten Moe nådde godt i media, selv om man ikke fikk til et vedtak.

Han håper at både det neste styret og medlemmene vil fortsette å fremme forslag de mener er viktige og spesielt de som kan sette litt dagsorden. Han tror Samfundet har mulighet til å hevde seg som politisk arena igjen, selv om det går litt trått akkurat nå.

- En ville jo tenkt at flere medlemmer også hadde betydd flere folk på møtene, sånn har det desverre ikke blitt så langt, men vi håper det kan endre seg. Det trengs noen som kan være studentenes stemme, og med 16 000 medlemmer tror jeg vi er godt stilt for å være det.

Har villet løfte tema som ikke snakkes så mye om

Sunniva Skurtveit er temaansvarlig i Samfundetstyret, hun forteller at det er ulike hensyn de tar når de velger tema for de ulike samfundsmøtene på lørdagene.

- Vi har hatt fokus på, og et ønske om å ta opp, tema som ikke nødvendigvis blir snakket om på andre steder. I tillegg ønsker vi at de temaene vi tok opp skulle fange oppmerksomheten til den enkelte student. Så ville vi også at det skal være et variert program av politiske og samfunnsaktuelle tema som kan treffe litt ulike studenter.

Hun sier at de også har jobbet for å øke populariteten og at flere skal ta turen på lørdagene. Det har også vært en prioritet for dem å ta opp tema som er vanskelig å snakke om, eller ikke blir snakket om så mange andre steder.

- Et eksempel på det er Samfundsmøte om konflikten i Jemen, som av FN har blitt kalt verdens største humanitære krise. Det er noe som ikke snakkes om så mye i media, men som vi da ønsket å sette på dagsorden, sier Skurtveit.

Hun sier at de likevel har klart å nå det andre målet om å få folk inn på samfundsmøtene igjen.

- Jeg opplever at vi gjennom hele styreperioden har begynt å øke oppmøte på samfundsmøtene igjen. Det tror jeg det kommende styret som tiltrer 17. mai også vil fortsette å jobbe for.