Jubelrus for tredje fremragende Moser-senter: - Nobelprisen var aldri et mål

I dag åpnet det nyeste senteret til Kavli-instituttet, og det tredje Senter for fremragende forskning (SFF) til det nobelprisvinnende fagmiljøet rundt May-Britt og Edvard Moser. Målet med Senter for hjernebarkalgoritmer er å avdekke hjernens iboende regelbok.

- Dette er et senter som bringer sammen, i vårt tilfelle tolv, forskningsgrupper som jobber sammen mot ett mål, nemlig å forstå jernebarken, sier Edvard Moser til UA.

Han forteller at arbeidet er viktig av flere grunner. 

- Det er en helsegevinst. Vi kan for eksempel forstå grunnlaget for demens. I tillegg hjelper den type forståelse oss å forstå beregning bedre og det kan hjelpe oss med å få mer bærekraftige computere, ved hjelp av å forstå hjernen forteller Moser.

Stor fordel med penger

Hans medgrunnlegger May-Britt Moser setter pris på at de blir plukket ut som et senter for forskning av spesielt høy kvalitet.

- Det andre er selvfølgelig penger. Du snakker med en sunnmøring her! Det er en ekstremt stor fordel at vi har så fleksibel økonomi at om det er en fantastisk teknologi eller student som vi vil utvikle, så kan vi omrokkere penger til det, forklarer hun.

Tar til orde for det bør være lettere å ta å ta med barna på jobbreiser

Senteret fikk i likhet med de åtte andre SFF-ene 155 millioner kroner fra Forskningsrådet, som eneste ved NTNU denne runden. Dette har prorektor for forskning Tor Grande sett på med bekymring. 

Har kommet gjennom et nåløye

Moser og Moser med nytt gjennombrudd: - En ny æra

Administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, var til stede for å åpne senteret. På spørsmål om hvorfor Moserne lykkes der ingen andre ved NTNU lyktes i denne runden, og at de til og med får utmerkelsen for tredje gang, sier hun at svaret ligger i navnet SFF.

- De plukkes ut på én ting, og det er at det er fremragende og banebrytende forskning. Konkurransen er utrolig, utrolig hard, og det er mange som er fremragende som likevel ikke får sentertildeling. Så det vi ser her er av ypperste klasse, de har kommet seg gjennom nåløyet, slår Sundli Tveit fast.

  - Det er jo ikke alle som vinner Nobelpriser, det hjelper vel?

 - Ja, dette er helt klart fremragende. Så er det også en fantastisk kombinasjon av vitenskap i første klasse og den der utrolige nysgjerrigheten, energien og visjonen som de har. Den virker helt ustoppelig. Jeg er veldig glad for at Forskningsrådet kan være med å bidra til det, svarer Sundli Tveit.

Kavlisenteret er også spesielt med tanke på at store deler av midlene kommer fra private donorer. Flere av de fikk en spesiell takk under åpningen av senteret. Sundli Tveit ser positivt på at deres bidrag supplementeres av private midler.

Edvard Mosers fem råd for å bli eksellent forsker

- Dette er vanligere i andre land. Det er veldig fint at det er private filantroper som er inne og bidrar. Vi har rapporter som viser at det er behov for mer av  dette i Norge også. Vi har ikke så sterk tradisjon for det.

Har fulgt samme oppskrift fra starten

Edvard Moser speiler noen av de samme tankene om hva som gjør at de vinner fram så mye. 

- Vi har bare fulgt samme oppskrift som fra starten av. Vi styrer forskningen etter vår nysgjerrighet og hva vi synes er de viktige spørsmålene å få svar på. Så må vi også være fleksible nok til å hele tiden ta i bruk nye teknologier og nye forståelsesmåter, sier han.

May-Britt Moser forteller at de likevel ikke alltid var helt sikre på at det skulle gå deres vei.

- Vi var ganske stressa, spesielt med tanke på det som skjedde med Forskningsrådet i fjor. Det at NTNU var med på å støtte oss med brofinansiering og sånt mens vi ventet på pengene var ekstremt viktig, for vi hadde allerede ansatt gruppelederen på senteret da, forteller hun.

Moser-teamet har funnet en ny type hjernecelle

Ikke mette enda

Nå som senteret har blitt realisert er hun full av entusiasme, og da det åpnet ble det gjort med et regelrett gledesbrøl fra forskeren. Til tross for at det nå er ni år siden de vant Nobelprisen, er det ingen tegn på at de har gjort seg mette på suksess.

Edvard Moser om veien fra Haramsøya til Nobelinstituttet

- Det er mange som spør om vi ikke nådde toppen med Nobelprisen. Men Nobelprisen av var aldri et mål, og det samme med det senteret her. Det er et tegn på at vi har gjort noe riktig. Det har vi trodd på selv, men det er veldig viktig at andre er enige med oss også, slår May-Britt Moser fast.

Edvard Moser istemmer det.

- Drivkaften er der like mye som før. Det er veldig motiverende å få sammen et lag som jobber mot et mål, for i dag er ikke lenger forskning noe man gjør alene. Nå går vi framover med en fart vi aldri har sett før. Det er veldig belønnende i seg selv, konkluderer han.