- Det er en skuffelse å ikke få ansette i en stilling vi mener er viktig for både faget og Norge, sier Fjóla Gudrun Sigtryggsdottir, faggruppeleder ved Vassdragsteknikk.
Førsteamanuensisen skulle jobbe med forskning og undervisning på vannkraft, overløp og andre vassdragsanlegg, forteller Fjóla Gudrun Sigtryggsdottir, faggruppeleder ved Vassdragsteknikk.Mari Rian Hanger
Institutt for bygg og miljøteknikk utlyste i vår en stilling som førsteamanuensis ved faggruppen for Vassdragsteknikk.
Men i sommer ble ansettelsessaken stoppet. Begrunnelsen var en uforutsigbar økonomisk situasjon, og at man vil redusere lønnskostnader ved instituttet.
Fakta
Strammere økonomi ved NTNU
I 2022 hadde NTNU en realnedgang i bevilgninger, og alt tyder på at bevilgningene ikke vil øke i tiden som kommer.
Fakultetene ved NTNU må nå kutte i budsjettene sine. NTNU planlegger en realnedgang på 70 millioner i året i flere år framover.
Organisasjonsdirektør Bjørn Haugstad mener NTNU trolig må ned med 600 stillinger i løpet av noen år.
Fjóla Gudrun Sigtryggsdottir, faggruppeleder i Vassdragsteknikk, sier det får følger når stillingen ikke blir besatt.
- Det er en skuffelse å ikke ansette i en stilling som er viktig, ikke bare for faggruppen og for faget, men også for landet. Førsteamanuensisen skulle jobbe med forskning og undervisning på vannkraft, overløp og andre vassdragsanlegg. Vi har jo sett på nyhetene hver eneste dag den siste tiden hvor viktig dette arbeidet er, sier Sigtryggsdottir.
Dårligere økonomi
Avgjørelsen om å trekke stillingen ble tatt av tidligere instituttleder for Institutt for bygg- og miljøteknikk. Ny instituttleder, Einar Aassved Hansen, sier det var den økonomiske situasjonen som var hovedårsaken.
- Vi må være forsiktige nå, siden det er usikkerhet rundt den økonomiske situasjonen med lavere bevilgninger. Derfor avventer vi også å lyse ut nye stillinger, kommenterer Aassved Hansen.
Sigtryggsdottir sier hun har forståelse for at økonomien byr på utfordringer nå. Hun mener likevel det er viktig å få fram konsekvensene av at et fagmiljø blir mindre.
- Førsteamanuensisen som skulle ansettes skulle ha spesiell kompetanse for å designe og gjøre forsøk i vassdragslaboratoriet vårt. Her gjør vi både egen forskning og oppdragsforskning, med modeller av overløp, tunneler, magasiner og sedimenter. Vi ser nå at aktiviteten i laboratoriet vårt har gått ned, sier Sigtryggsdottir.
Tidligere har faggruppen også lyst ut en forskerstilling, som ennå ikke er besatt. Denne blir nå ikke lyst ut på nytt.
- Disse to stillingene skulle egentlig samarbeide, men nå har vi mindre personale enn vi trenger for å søke midler til ny forskning eller til å ta imot oppdragsprosjekter som dukker opp, sier professoren.
Løsningsorienterte
Faggruppen har i dag sju faste vitenskapelige ansatte. Hun forteller at det er nokså høy gjennomsnittsalder på de ansatte i faggruppen, og kun én under 50.
- Vi er løsningsorienterte og får dekket noen midlertidig ansatte gjennom prosjekter og med postdoktor-stillinger. Men det er ikke det samme som å ha en fast vitenskapelig ansatt. Vi ønsket å ansette en yngre person, som kan videreføre satsningen, sier Sigtryggsdottir.
Hun antar at én av grunnene til at det ikke ble noen ansettelse, i tillegg til usikkerheten rundt økonomien, kan være at det nå er færre studenter ved Vassdragsteknikk, på grunn av innføringen av skolepenger.
- Men vi håper at det vil blir ordninger for studentene slik at dette kun blir en midlertidig situasjon. Vi hadde uansett hatt god bruk for ansettelsen innenfor forskning, sier hun.
Større belastning
Instituttleder Aassved Hansen sier han har forståelse for at det blir større belastning på de andre i faggruppa når det blir færre ansatte.
- Vi involverer faggruppene i arbeidet med strategiske bemanningsplaner for å avklare behovene. Det pågår også et arbeid med fornying av studieprogrammet i Bygg- og miljøteknikk. Tilsammen vil dette gi oss et grunnlag for å balansere ressursene opp mot belastningen i form av hvilke emner som skal undervises, sier han.
Han sier instituttet må se på om det er en varig endring i det internasjonale masterprogrammet Hydropower Development, som i år kun har én student.
- Vi prøver å se på andre muligheter for de utenlandske studentene, som stort sett er fra Nepal og Etiopia og som er rammet av kravet om skolepenger. Vi er i dialog med sentrale myndigheter og håper på å finne en løsning for de internasjonale programmene våre, sier Aassved Hansen.