Einar Myrenget er død

Einars barn forteller at han døde stille i sitt hjem. Undertegnede lærte ham å kjenne som en stillfaren mann. En sta, egen, mild og humoristisk mann. Han var min sjef de første årene i Universitetsavisa, han hevet stemmen overfor meg kun én gang, jeg kommer tilbake til det.

Einar begynte første arbeidsdag som rørleggerlærling på Trondhjems Mekaniske Verksted en augustdag i 1969. Han ble etter hvert klubbleder, før han sluttet på TMV og tok voksengymnas og begynte i jobb som journalist i Arbeider-Avisa. I september 1991 foresto Einar utgivelsen av Universitetsavisas første utgave. I 1999 sluttet han etter eget ønske og stiftet Høgskoleavisa, tilknyttet daværende Høgskolen i Sør-Trøndelag. Det aviseventyret varte i 16 år, til den ble nedlagt i 2015. Etter det ble Einar pensjonist.

Fra rørleggerlærling til redaktør i Universitetsavisa: Om noen hadde kalt det en klassereise ville Einar formodentlig svart med avmålt forakt. Men en intellektuell reise var det nok. Einar tok med seg erfaringene som klubbleder i TMV inn i redaksjonslokalene på Gløshaugen. Det kunne gå hardt for seg til tider. NTH-professorer var ikke vant til å få respektløse, tabloide og skandalesugne reportere bankende på dørene sine.

I slike situasjoner kom Einars urokkelige mildhet til sin rett. Han hadde en egen evne til å smile blidt mens han festet blikket om lag en kilometer bak personen som akkurat da sto innenfor døråpningen til kontoret hans og freste.

Denne staheten hadde sine sider, også for oss som jobbet i avisa. Den opplevelsen, når man foreslår en eller annen forbedring av layoutmessig eller teknisk art, og redaktøren blir glassaktig i blikket, humre de lavt mens han spiller kabal på PC-en sin med føttene i kryss oppå kontorpulten ... Det var også Einar.

PC-kabalen, ja.

Det kunne være fristende til tider å tirre opp Einars flegmatiske livsholdning. Som under nyetablerte NTNUs første runde med effektivisering og rasjonalisering, kalt Orgut (kort for organisasjonsutvikling). Einar hadde gjennomført et dybdeintervju med prosjektdirektøren og sendt teksten til sitatsjekk:

Undertegnede hadde i skjul gått inn på PC-en hans og foretatt en liten endring i Words autokorrektur, en funksjon han knapt nok ante eksisterte. Det hadde seg sånn at Einar var aktiv i daværende Irlandskomiteen. Jeg instruerte Autokorrektur til å erstatte «Orgut» med «IRA» 

Så da Einar intetanende sendte artikkelen til sitatsjekk, fant man formuleringer av typen «Nå må vi alle slutte opp om IRA,» «Det er viktig å prioritere IRA på neste års budsjett,» den slags. Man har så mye moro man selv ordner. Redaktøren fikk sitatsjekken tilbake med noen spørsmålstegn i margen.

Ikke en gang da ble Einar sint. Men da jeg ved en senere anledning gjemte ikonet for kabalen på PC-ens skrivebord, ble han rasende. Den utskjellingen som da ble meg til del hadde vi mye moro med siden.

Einar Myrenget var en avismann av og for sin tid. Antakelig var det en sånn som han et NTNU i støpeskeien behøvde – intellektuelt nysgjerrig, fullkommet uimponert over akademisk jåleri. Den grunnholdningen sitter forhåpentligvis i redaksjonslokalenes vegger fremdeles. Jeg vet Einar fulgte avisa nokså tett helt fram til det siste, og jeg tror han jevnt over likte det han leste.

Sta, egen, mild, humoristisk: Einar Myrenget var framfor alt en mann med dyp integritet.

Hvil i fred, Einar.