Einars barn forteller at han døde stille i sitt hjem.
Undertegnede lærte ham å kjenne som en stillfaren mann. En sta, egen,
mild og humoristisk mann. Han var min sjef de første årene i
Universitetsavisa, han hevet stemmen overfor meg kun én gang, jeg kommer tilbake til det.
Einar begynte første arbeidsdag som rørleggerlærling på
Trondhjems Mekaniske Verksted en augustdag i 1969. Han ble etter hvert
klubbleder, før han sluttet på TMV og tok voksengymnas og begynte i jobb som
journalist i Arbeider-Avisa. I september 1991 foresto Einar utgivelsen av
Universitetsavisas første utgave. I 1999 sluttet han etter eget ønske og
stiftet Høgskoleavisa, tilknyttet daværende Høgskolen i Sør-Trøndelag. Det
aviseventyret varte i 16 år, til den ble nedlagt i 2015. Etter det ble Einar
pensjonist.
Fra rørleggerlærling til redaktør i Universitetsavisa: Om noen
hadde kalt det en klassereise ville Einar formodentlig svart med avmålt forakt.
Men en intellektuell reise var det nok. Einar tok med seg erfaringene som
klubbleder i TMV inn i redaksjonslokalene på Gløshaugen. Det kunne gå hardt for
seg til tider. NTH-professorer var ikke vant til å få respektløse, tabloide og
skandalesugne reportere bankende på dørene sine.
I slike situasjoner kom Einars urokkelige mildhet til sin rett.
Han hadde en egen evne til å smile blidt mens han festet blikket om lag en
kilometer bak personen som akkurat da sto innenfor døråpningen til kontoret
hans og freste.
Denne staheten hadde sine sider, også for oss som jobbet i
avisa. Den opplevelsen, når man foreslår en eller annen forbedring av
layoutmessig eller teknisk art, og redaktøren blir glassaktig i blikket, humre de lavt mens han spiller kabal på PC-en sin med føttene i kryss oppå kontorpulten
... Det var også Einar.
PC-kabalen, ja.
Det kunne være fristende til tider å tirre opp Einars
flegmatiske livsholdning. Som under nyetablerte NTNUs første runde med
effektivisering og rasjonalisering, kalt Orgut (kort for
organisasjonsutvikling). Einar hadde gjennomført et dybdeintervju med
prosjektdirektøren og sendt teksten til sitatsjekk:
Undertegnede
hadde i skjul gått inn på PC-en hans og foretatt en liten endring i Words autokorrektur, en funksjon han
knapt nok ante eksisterte. Det hadde seg sånn at Einar var aktiv i daværende
Irlandskomiteen. Jeg instruerte Autokorrektur til å erstatte «Orgut» med «IRA»
Så da Einar intetanende sendte artikkelen til sitatsjekk, fant man formuleringer
av typen «Nå må vi alle slutte opp om IRA,» «Det er viktig å prioritere IRA på
neste års budsjett,» den slags. Man har så mye moro man selv ordner. Redaktøren fikk sitatsjekken tilbake med noen spørsmålstegn i margen.
Ikke en gang da ble Einar sint. Men da jeg ved en senere
anledning gjemte ikonet for kabalen på PC-ens skrivebord, ble han rasende. Den
utskjellingen som da ble meg til del hadde vi mye moro med siden.
Einar Myrenget var en avismann av og for sin tid. Antakelig var
det en sånn som han et NTNU i støpeskeien behøvde – intellektuelt nysgjerrig,
fullkommet uimponert over akademisk jåleri. Den grunnholdningen sitter
forhåpentligvis i redaksjonslokalenes vegger fremdeles. Jeg vet Einar fulgte avisa nokså tett helt
fram til det siste, og jeg tror han jevnt over likte det han leste.
Sta, egen, mild, humoristisk: Einar Myrenget var framfor alt en
mann med dyp integritet.