Slakter flervalgseksamener ved NTNU: - Kritikken treffer dårlig, svarer prorektor

I et leserinnlegg som nylig ble publisert i Adresseavisen kritiserer NTNU-student og vararepresentant for Høyre på Stortinget Elias Eide universitetet for det han mener er utstrakt bruk av flervalgseksamener.

Får ikke vist det de kan

Eide går tredje året på linja Energi og miljø ved NTNU. I eksamenene til jul hadde han til flervalgseksamener. I faget teknologiledelse ble det avholdt digital flervalgseksamen. Her utgjorde eksamensresultatet 40 prosent av den samlede karakteren i faget.

- Jeg er kritisk til det som virker som en utstrakt bruk av flervalgseksamener ved NTNU. Studentene får ikke vist hva de kan på denne typen eksamener, sier Eide.

- På hvilken måte?

- Ved en ordinær eksamen leverer vi inn kladden sammen med besvarelsen. Dersom man viser at man har tenkt riktig, men har gjort en slurvefeil som gir feil svar, kan man likevel få uttelling for at man har tenkt riktig. Det gjør man ikke ved flervalgseksamen, sier Eide.

- Trolig økonomiske grunner

Han har merket seg en økning i avkrysningseksamener under og i etterkant av korona.

- Det er trolig økonomiske grunner til at slike eksamener blir benyttet oftere enn før. Man trenger ingen sensor for å rette disse eksamenene. De kan rettes automatisk på datamaskinen, ifølge Eide.

På de fleste flervalgseksamener er det tre til fire valgalternativ og kun et riktig svar. Hvis man ikke vet svaret og dermed tipper, får man minuspoeng for galt svar. Derfor skal det være svært mye for å få god karakter kun basert på flaks, selv om det er mulig.

Kritikken treffer dårlig

I 2022 ble det avholdt nesten 6200 skriftlige prøver ved NTNU. 107 av disse var rene flervalgseksamener. 959 av eksamenene inneholdt flervelagsspørsmål sammen med andre deloppgaver.

Per dags dato har ikke NTNU oversikt over hvorvidt antallet flervalgseksamener har økt de siste årene.

Prorektor for utdanning ved NTNU, Marit Reitan, synes Eides kritikk treffer dårlig.

- I 2022 var i underkant av to prosent av eksamenene ved NTNU rene flervalgseksamener, og vi jobber kontinuerlig med å utvikle oss og ta i bruk nye eksamensformer, sier Reitan.

Ifølge prorektoren egner flervalgseksamener seg godt for å teste studentene i presis kunnskap eller å stimulere til kontinuerlig arbeid underveis i semesteret.

Ikke ubetydelig med slurvefeil

Eide forteller ved eksamensformen ofte er å finne i store, obligatoriske fag.

- Studenter sitter på lesesalen og forbereder seg i hundrevis av timer og regner igjennom gamle oppgaver, så bytter de kanskje ut å komme med et punktum når de skal skrive inn svaret, og få feil svar. Da får de ikke vist hva de kan. Her må NTNU skjerpe seg, sier han.

Reitan synes ikke slurvefeil er så ubetydelig som Eide fremstiller det:

- Slurvefeil er ikke ubetydelig feil hverken på eksamen eller i det virkelige liv. Det kan være fatalt med slurvefeil ved bygging av bruer for eksempel, og vi ønsker å utdanne sivilingeniører som lærer å regne korrekt.

For ordens skyld: Elias Eide sitter også i Universitetsavisas redaksjonsråd. Et rådgivende organ med tanke på strategiske valg for avisa.