- Den jævligste eksamenen vi har hatt

Tidligere i måneden kunne man lese om resultatene fra nasjonal deleksamen i matematikk. Der ble det meldt om høye strykprosenter og lave karakterer for studenter på grunnskolelærerutdanningen. En av de som ikke lyktes med eksamen er NTNU-student Ragne Amante Beitland. Hun står foreløpig notert med to stryk på eksamenen.

- For meg var det eksamensformen som var problemet. Det er veldig mange oppgaver og bare fire timer å gjennomføre det på. Jeg har snakket med flere andre som også sliter her. Noen av oss bruker litt mer tid på å regne ut, men det betyr ikke at vi ikke kan bli gode lærere, forteller hun.

Hun går 1.-7.-klasse grunnskolelærerutdanning ved NTNU. Da hun tok den nå i høst var det hennes andre forsøk på eksamenen som etter studieplanen ved NTNU går på våren.

Ikke sant at de mangler kunnskap

Det er Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut), som avholder den nasjonale eksamenen.

- Dessverre er det fortsatt mye som tyder på at mange studenter ikke har tilegnet seg den kunnskapen de trenger i dette matematikkfaget, sa Nokut-direktør Vinje i deres pressemelding om resultatet tidligere i januar.

Det kjenner ikke Beitland seg igjen i.

- Jeg opplever at det ikke stemmer at vi ikke har kunnskapen, men vi har ikke muligheten til å vise fram kunnskapen med dette formatet. Det betyr ikke at jeg er helt dum i matte. Jeg hadde kanskje ikke fått en A, men jeg hadde kanskje i det minste fått en ståkarakter, sier hun.

Ikke dette de lærer på studiet

Hun sier eksamensformen ikke ligner på noen andre de har ved studiet.

- Det er også flere av de som kom seg gjennom den som synes at det er, unnskyld uttrykket, den jævligste eksamenen vi har hatt.

Det gjelder ikke bare formatet. Også det studentene testes i opplever hun henger sammen dårlig med det de lærer på studiet.

- Det er ikke dette de fokuserer på i forelesningene. Dette er en eksamen hvor man skal gjøre matematikk på et mye høyere nivå enn den vi skal lære bort til elevene. Det vi lærer er didaktikk og det er mange av foreleserne som synes dette ikke er en veldig læringsfremmende eksamen.

Hun viser blant annet til et tidligere innlegg i Universitetsavisa av universitetslektor Torkel Haugan Hansen og daværende instituttleder ved Institutt for lærerutdanning (ILU), Torberg Falch.

- Teoritom eksamen

Også nåværende leder ved ILU, Ingfrid Thowsen, sier hun har stor forståelse for studenten.

- Den største kritikken mot eksamen sånn den er i dag er at den er teoritom siden det mangler et nasjonalt fastsatt pensum, den nasjonale deleksamenen gir derfor studentene liten mulighet til å vise den didaktiske kompetansen de har.

Hun sier mange tror at det er ren matematikk de jobber med. Men understreker at det er didaktikk, altså læren om undervisning og læring i skole og annen organisert sammenheng.

- Dette er matematikkdidaktikk og dette er innenfor det samfunnsvitenskapelige området hvor vi ikke kan gi absolutte svar. Tema for denne eksamenen er tidlig algebra med fokus på didaktikk, sier hun.

Mangelen på et tydelig nasjonalt pensum gjør at det nok kan bli en del variasjon nasjonalt. Hun understreker at de fleste studenter ved NTNU gjennomfører når eksamenen avvikles.

Ved NTNU er eksamen lagt til våren andre år, ved noen andre institusjoner er eksamen lagt til første år, og de fleste gjennomfører eksamen på våren. Sist vår møtte 168 studenter til eksamen på GLU 1.-7., av disse fikk 8 A, 40 B, 54 C, 38 D og 22 E. Fire prosent strøk. Dette var spesielt gode tall når man ser at det nasjonalt var 23,2 prosent som fikk strykkarakter.

På høstsemesteret har det jevnt over vært noe høyere strykprosenter, disse kan ifølge Nokut-direktør Kristin Vinje ikke sammenlignes, ettersom det i stor grad er studenter som tar konteeksamen og et fåtall av institusjoner som har ordinær eksamen. Men det er jevnt over høye strykprosenter uansett.

- I den grad det er snakk om «teach to the test» hos oss så er det gjennom å se på tidligere nasjonale prøver som er gitt. Men det er også stor variasjon mellom institusjonene i hvordan matematikkdidaktikk undervises. Det er også derfor vi trenger et tydelig nasjonalt pensum, sier Thowsen.

Nokut ønsker kvalitetsløft for utdanningen

Direktør i Nokut, Kristin Vinje forklarer at formålet med nasjonale deleksamener er at studietilbudene skal utvikle seg og bli bedre.

- Det er en utfordring både i Norge og en rekke andre land at vi sliter med mattekunnskapene. Det er et fag vi trenger om vi skal få de folkene vi trenger for å bygge landet videre. Poenget er å få en felles standard for hvordan man måler kunnskapen blant de som skal bli lærere og at vi har sammenlignbar informasjon som kan bygges videre på. Det skal gi et kvalitetsløft for undervisning, sier hun.

Hun forteller at Nokut gjennomfører eksamenene på vegne av Kunnskapsdepartementet i tett samarbeid med fagmiljøene.

- Innhold og form på eksamen er utarbeidet av erfarne undervisere, emneansvarlige og eksperter på feltet fra de ulike utdanningsinstitusjonene ut fra læringsutbyttebeskrivelser i de relevante emnene. Dette er godt forankret i fagmiljøet.

Hun sier hun har merket seg at det har vært noe uenighet om formen på nasjonal deleksamen som den er i dag, men understreker at både form og innhold forankres i fagmiljøene.

- Den er laget ut fra det studentene skal lære og skal måle hvordan de tilegner seg den kunnskapen. Nasjonal deleksamen er et verktøy som skal bidra til å utvikle kvaliteten på undervisningen, slik at de ulike utdanningsinstitusjonene over hele landet skal lære av hverandre og holde en viss kvalitet.

Ikke gitt at alle vil undervise matematikk

For Thowsen er ikke nasjonal deleksamen hensiktsmessig sånn som den er nå.

- Vi er selvsagt alle opptatt av kontinuerlig kvalitetsutvikling, og vi vil gjerne bidra i en diskusjon om forbedringer av nasjonal deleksamen hvis Nokut inviterer til det, sier hun.

Om eksamenen har en verdi i seg selv er hun heller ikke helt sikker på.

- Det er mulig at en nasjonal deleksamen kan fungere som en temperaturmåler, men jeg er usikker på om det er hensiktsmessig i seg selv. Spesielt når man får så utrolig mye fokus på strykprosenten fra år til år uten å diskutere det innholdsmessige.

Hun trekker også fram at det er en del variasjon mellom de to utdanningene for 1.-7.-klasse og 5.-10. Det er noe bedre resultater på sistnevnte: Sist høst var det 16,5 prosent som strøk, en nedgang fra 22,1 prosent året før. Nå sist i vår lå det på 20,6 prosent. Der får studentene velge om de skal ha norsk eller matematikk.

- Alle på 1.-7. må ha matematikk, men det er ikke gitt at alle har kommer til å undervise i matematikk, sier Thowsen.

Stressmoment å måtte ta opp igjen

Ragne Amante Beitland sier at hun nok heller ville hatt norsk om hun fikk muligheten til å velge.

- De fleste har nok opplevd at flinke og engasjerte lærere er de som bryr seg om faget. Matematikk er ikke mitt sterkeste fag, men det betyr ikke at jeg ikke kan eller vil undervise på barneskole. Andre fag gjør jeg det bra i. Kanskje skulle det vært litt mer mulighet for å velge sine fag her også, sier hun.

Men foreløpig må Beitland nok en gang gå opp til nasjonal deleksamen i matematikk.

- Hvis ikke får jeg ikke godkjent det matteemnet, og da får jeg heller ikke godkjent graden min. Så da må jeg fortsatte å ta det opp på nytt. Det blir selvsagt en ekstra stressfaktor. Det er trist at det er bare akkurat den som skal stå i veien, avslutter hun.