Utsetter 43 eksamener til 2022

Endringslogg: Oppdatert 16. desember med informasjon om eksamener som skulle vært avholdt 15. desember.

Det har vært hektiske tider på NTNUs eksamenskontor etter at regjeringen mandag 13. desember kom med ytterligere innstramminger i et forsøk på å få kontroll på smittesituasjonen.

Samme kveld kom NTNU med beskjed om at alle eksamener skulle gå som planlagt tirsdag 14. desember, eksamener onsdag ville bli avlyst, og at eksamener for resten av perioden frem til jul skulle opp til vurdering.

Nå er det klart at det vil bli hjemmeeksamen for 152 av de totalt 174 emnene som skulle hatt skriftlig skoleeksamen i perioden 16. til 21. desember. Dette gjelder 8353 kandidater, og eksamenene vil avholdes på samme dato som de opprinnelig var planlagt.

De siste 22 emnene får eksamen utsatt til neste år. NTNU har tidligere varslet at utsatte eksamener ikke vil bli avholdt før 14. januar. Dette gjelder totalt 931 kandidater.

I tillegg kommer eksamenene som skulle vært avholdt onsdag 15. desember. NTNU opplyser at det var 28 emner som hadde eksamen denne dagen, hvorav syv var nasjonal delprøve for sykepleiere som ble avholdt som normalt.

De øvrige 21 emnene ble utsatt til neste år. Dette gjelder 1919 kandidater.

Det betyr at 43 av totalt 202 eksamener utsettes til 2022. Det totale antallet kandidater som får utsatt eksamen er da oppe i 2850.

Studentopprør

Selv om endringer i siste liten sjeldent er ideelt er det nok mange studenter som ønsker endringen fra eksamen med fysisk oppmøte til hjemmeeksamen velkommen.

- Akkurat nå er det helt uforsvarlig å samle flere hundre studenter på eksamenslokaler. Det virker som NTNU er mer opptatt av sitt eget rykte enn studentenes beste, sa elektro-student Nils Christoffer Joys Røang til Universitetsavisa i forrige uke.

NTNU svarte at de fulgte rådene fra regjeringen, som på det tidspunkt sa at eksamener skulle gjennomføres som planlagt, og viste til at de institusjonene som da hadde endret eksamensform av smittevernhensyn hadde gjort det fordi de holder til i områder med strengere regionale regler.

Men det fikk likevel ballen til å rulle for et aldri så lite studentopprør mot fysisk eksamen.

Fredag forrige uke hadde 1700 studenter skrevet under på et opprop mot fysisk eksamen på grunn av smittetrykket, og siden den gang har snaut 500 studenter til kastet seg på.

- Livredd for å møte til eksamen

I en ytring skrev matematikk-student Nora Røhnebæk Aasen at hun synes det er rart at NTNU ble tatt på sengen av pandemien for fjerde gang, samt at det burde vært planlagt for alternativ eksamensavvikling tidligere.

«NTNU burde møtt eksamensperioden med samme holdning som studenter: Jeg har kanskje ikke forberedt meg nok, men da må jeg bare sette meg ned og ta et skippertak.» skrev hun.

En annen student som kastet seg inn i diskusjonen var Sofie Lorentzen som skrev at hun var livredd for å møte opp på eksamen.

«Samfunnet er helt avhengig av at antall sykehusinnleggelser ikke overgår kapasiteten, og likevel er fysisk eksamen viktigere enn dette.»

LES OGSÅ: Studenttinget trodde fysiske eksamener skulle revurderes, men det skjedde ikke

Faglærerne ønsket fysisk eksamen

Men mens studentene ville ha endring tok faglærerne til orde for å beholde de fysiske eksamenene.

- Nå har vi drevet et semester der kontrakten med studentene har vært at det skal være skriftlig skoleeksamen uten andre hjelpemidler enn en enkel kalkulator. Eksamen må være avspeile det som er vektlagt i undervisnings- og øvingsopplegg gjennom semesteret. Vi kan ikke kaste om på dette nå, sa professor Frode Rønning, koordinator for Matematikk 1, et emne hvor 1600 studenter hadde planlagt skoleeksamen i januar, til Universitetsavisa og la til:

- På hjemmeeksamen er det umulig å sette noen begrensninger for bruk av hjelpemidler. Det som er klart for matematikkfaget, er at det fins kraftige digitale hjelpemidler. Mange av de oppgavene som tradisjonelt gis, blir helt meningsløse. Det er bare å plugge dem inn i datamaskina, så kommer alt ut med utregninger og det hele.

Han fikk støtte av kollega Leif Rune Hellevik, prodekan for masterutdanningen ved Fakultet for ingeniørvitenskap. Han anslo at rundt 75 prosent av studiepoengene i bachelorgrad må være bokstavkarakterer for at det skal være mulig å beregne en gjennomsnittskarakter for videre opptak til master. Da blir det problematisk å ha mange hjemmeeksamener med bestått/ikke bestått.

- Det har mange negative konsekvenser for studentene. Det går utover motivasjonen for de gode studentene og gjør det vanskeligere å kvalifisere seg til videre studieløp, sa han noen timer før regjeringen på nytt strammet til smittevernregimet.