Dekan Olav Bolland ber i et innlegg i Khrono om at kravet om to sensorer må revurderes. Ordningen er svært ressurskrevende, mener han, og det er problematisk å finne nok kvalifiserte fagfolk som kan ta sensurarbeid.
Bolland skriver at andre tiltak instituttene nå iverksetter, er mer av flervalgseksamen og økt bruk av bestått/ikke-bestått.
Prodekan for masterutdanninga, Leif Rune Hellevik, ved samme fakultet som Bolland, resonnerer slik.
- Bestått/ikke bestått er en vurderingsform som er unntatt fra tosensorordningen. I forlengelsen av en slik ordning ser vi derfor for oss at det kan bli mer bestått/ikke bestått i stedet for bokstavkarakterer, sier han til Universitetsavisa.
I så fall vil grensa for å oppnå bestått bli atskillig høyere enn i dag. Hellevik viser til Fakultet for medisin, som i dag har stor bruk av bestått/ikke bestått. De har lagt lista høyere, slik at prestasjonene må være bedre enn tilsvarende en E.
- Det er en måte å håndtere kravet om to sensorer på, men vi har ikke kommet dit ennå. Vi har sagt at vi skal gjøre så godt vi kan, sier Hellevik.
Prorektor for utdanning ved NTNU Marit Reitan tar også til motmæle mot to sensorer. Sammen med åtte prorektorer og studentledere advarer hun kraftig mot «en satsing i gal retning». I innlegget, som står i Khrono, skriver de at de er alvorlig bekymret for at pålegget vil føre til dårligere læring og dårligere mestring for studentene.
«Vi mener at pålegget utrykker en mistillit til det kontinuerlige arbeidet med studiekvalitet, og at det vil redusere handlingsrommet til å forbedre læringsprosessen frem mot eksamen», skriver de.
Hvis alle vurderinger med karakter skal ha to sensorer, blir det vanskelig å gjennomføre mer løpende vurderinger framfor én enkelt slutteksamen, argumenterer de i innlegget. Og konkluderer med at det ikke er for sent å endre kurs.
Dette er også Olav Bolland inne på. Han peker på at de allerede ser at ordningen bremser bruken av og utviklingen av de to vurderingsformene som gir det beste læringsutbyttet for studentene. Og nevner underveisevalueringer, mappevurderinger og prosjektoppgaver.
Del av ny UH-lov
Forslaget om to sensorer i alle eksamener med bokstavkarakterer ble brakt på banen i forbindelsen med regjeringens arbeid med ny UH-lov, og ble vedtatt i første behandling i Stortinget i slutten av mai i år.
- Jeg er veldig glad for at vi i dag legger frem endringer i lovverket som styrker studentenes rettigheter, sa daværende fagstatsråd for forskning og høyere utdanning, Henrik Asheim, i en pressemelding da forslaget ble lagt frem.
I forkant av stortingsbehandlingen var det store sprik i meningene som en slik ordning. I leiren som er positive til endringen står studentene, som mener et krav om to sensorer, hvorav en ekstern, vil føre til mer rettferdighet for studentene.
- Vi er svært fornøyde med dette forslaget, da et slikt krav vil kunne bidra til at studenter i større grad kan føle seg tryggere på at karakteren er riktig satt, og dermed styrker studentenes rettssikkerhet, skrev NSO i sitt høringssvar.
Vanskelig å finne uavhengig sensor
I Stortingsproposisjonen som etter hvert ble vedtatt under første behandling foreslo Kunnskapsdepartementet å «lovfeste et krav om uavhengighet til den utdanningen der vurderingen skjer, for minst en av de to sensorene».
Overfor Universitetsavisa presiserte Kunnskapsdepartementet at dette betyr at en ekstern sensor kan være ansatt ved samme institusjon, men at vedkommende da ikke skal ha noe med studenten, det aktuelle emnet, eller den aktuelle utdanningen å gjøre. Finner ikke institusjonen noen som kvalifiserer internt må de ut og lete.
Dette førte til reaksjoner fra de som skal gjøre jobben med å sensurere eller finne sensorer. Både Forskerforbundet og NTL ytret sin uenighet i sine høringsinnssvar til det nye lovforslaget. Selv om begge fagforeningene mener det på papiret er en god idé som i større grad ivaretar studentenes rettssikkerhet og bidrar til bedre kvalitet påpeker Forskerforbundet at fusjonsiveren som har ridd landet gjør det noe utfordrende i praksis:
«Fusjonerte institusjoner har gjort tidligere eksterne sensorer til interne, og i en presset eksamenstid vil det i mange fag være vanskelig å finne godt kvalifiserte og erfarne sensorer.» skriver de og påpeker at det også er fag som kun finnes ved en institusjon, og at det dermed kan være «forbundet med store vansker å finne godt kvalifiserte eksterne sensorer som kjenner pensum og læringsformene tilstrekkelig.»
Ekstra kostnader
Fusjonspoenget fremmet også NTNU i sitt høringssvar som motargument mot ordningen, og la til at et slikt krav i tillegg vil «føre til økte ressurser brukt til kontroll av hva studentene har lært i stedet for å bruke ressursene til å bedre studentenes læring».
Den samme bekymringen ytret daværende instituttleder ved Institutt for lærerutdanning, samt Trond Aalberg, førsteamanuensis ved Institutt for datateknologi og informatikk, til Universitetsavisa da Aune-utvalgets forslag til ny lov ble sendt ut på høring.
- Den mest brutale kostnaden er begrensinger i vurderingsformer og implisitt begrensinger i læringsaktiviteter og undervisningsformer. Tross fagre intensjoner om variasjon og nye undervisnings-, lærings- og vurderingsformer styres vi mot strømlinjeformet bruk av enveis-forelesinger, selvstudium uten krav og sluttvurdering basert på flervalgsprøve, sa Aalberg den gang.
Også Universitetsavisas faste gjesteskribent Helge Holden sa seg enig i argumentene mot den nye loven. Ved hans institutt ville en slik endring bety omtrent fem ekstra årsverk, skrev han.
Les også ytringen «Riktig karakter med dobbel sensur?»
