Endringslogg: Oppdatert med kommentar fra dekan Olav Bolland 14. januar kl. 15:38.
Få punkter i det nye forslaget til universitets- og høyskolelov har ført til større motbør enn kravet om to sensorer, hvorav en ekstern, ved alle eksamener som benytter karakterskalaen A til F.
Lovendringen skulle i utgangspunktet tre i kraft fra og med årets høstsemester, men nå foreslår regjeringen å utsette innføringen til etter at hele lovverket er behandlet av Stortinget neste år.
Årsaken er todelt, sier statsråd Ola Borten Moe i en pressemelding.
- Mange universiteter og høyskoler er bekymret for om de vil få på plass ordningen på en god nok måte og trenger mer tid. I tillegg er regjeringen i gang med en helhetlig gjennomgang av universitets- og høyskoleloven. En utsettelse gir oss derfor mulighet til å gjøre en helhetlig gjennomgang av alle reglene om eksamen, sensur, klage på eksamen og klage på formelle feil ved eksamen.
Moe mener dette vil være en fordel både for å sikre studentenes rettigheter og for sektoren generelt.
- Det er uheldig å innføre en sensorordning i år for så å gjøre mulige endringer i ny UH-lov etter kort tid, sier statsråden i pressemeldingen.
Utsettelsen vil legges frem for Stortinget i forbindelse med en lovproposisjon som blant annet regulerer Nokuts oppgaver, samt endringer i loven om permisjon og andre bestemmelser om tilrettelegging for studenter.
Bolland: - Fornuftig
Ved NTNU har både dekan Olav Bolland og prorektor Marit Reitan tidligere gått ut og advart mot denne ordningen.
Bolland har tidligere uttalt at ordningen vil føre til mer bruk av bestått/ikke bestått da disse eksamenene vil være unntatt kravet.
- Jeg synes det er fornuftig at de nå ønsker å bruke mer tid og gjøre en mer helhetlig vurdering rundt det med vurderingsformer. Jeg tolker det slik at det har vært et ganske massivt entydig signal fra de ulike universitetene på at dette ikke har vært helt gjennomtenkt, og det at de nå tar en ny runde på dette tyder på at statsråden lytter på sektoren, så dette synes jeg er veldig positivt, sier han til Universitetsavisa fredag.
Prorektor Reitan mener ordningen vil føre til mindre bruk av løpende vurderinger til fordel for en samlet sluttvurdering, og vil gi dårligere læring og mestring for studentene.
LES OGSÅ: Kritiserer ensporet fokus på ressurser i tosensorordning
Tekna: - En seier
I en pressemelding fra Tekna omtales forslaget om utsettelse som en seier.
- Vi trenger en grundig gjennomgang av hele vurderingssystemet, men ikke minst må få en helhetlig og gjennomtenkt satsning på vurdering som gir økt læringsutbytte, sier Erlend Hermansen, studentleder i fagforeningen, i meldingen.
- Vi kan ikke bruke flere titalls millioner på å få en ekstern sensor til å jobbe overtid når det vi trenger er lærere som følger tett på og gir gode og læringsfremmende tilbakemeldinger og vurderinger gjennom hele semesteret.
Også Tekna-president Lars Olav Grøvik er fornøyd med at regjeringen nå ønsker å utsette ordningen.
- Det er verken økonomi eller personell til å innføre en slik ordning fra 1. august. Sensorer skal lønnes og det gir merarbeid, mens forslaget skulle innføres uten inndekning.
Del av ny UH-lov
Forslaget om to sensorer i alle eksamener med bokstavkarakterer ble brakt på banen i forbindelsen med regjeringens arbeid med ny UH-lov, og ble vedtatt i første behandling i Stortinget i slutten av mai i fjor.
I forkant av stortingsbehandlingen var det store sprik i meningene som en slik ordning. I leiren som er positive til endringen står studentene, som mener et krav om to sensorer, hvorav en ekstern, vil føre til mer rettferdighet for studentene.
- Vi er svært fornøyde med dette forslaget, da et slikt krav vil kunne bidra til at studenter i større grad kan føle seg tryggere på at karakteren er riktig satt, og dermed styrker studentenes rettssikkerhet, skrev NSO i sitt høringssvar.
Vanskelig å finne uavhengig sensor
I proposisjonen foreslo Kunnskapsdepartementet å «lovfeste et krav om uavhengighet til den utdanningen der vurderingen skjer, for minst en av de to sensorene».
Overfor Universitetsavisa presiserte Kunnskapsdepartementet at dette betyr at en ekstern sensor kan være ansatt ved samme institusjon, men at vedkommende da ikke skal ha noe med studenten, det aktuelle emnet, eller den aktuelle utdanningen å gjøre. Finner ikke institusjonen noen som kvalifiserer internt må de ut og lete.
Dette førte til reaksjoner fra de som skal gjøre jobben med å sensurere eller finne sensorer. Både Forskerforbundet og NTL ytret sin uenighet i sine høringsinnssvar til det nye lovforslaget. Selv om begge fagforeningene mener det på papiret er en god idé som i større grad ivaretar studentenes rettssikkerhet og bidrar til bedre kvalitet påpeker Forskerforbundet at fusjonsiveren som har ridd landet gjør det noe utfordrende i praksis:
«Fusjonerte institusjoner har gjort tidligere eksterne sensorer til interne, og i en presset eksamenstid vil det i mange fag være vanskelig å finne godt kvalifiserte og erfarne sensorer.» skriver de og påpeker at det også er fag som kun finnes ved en institusjon, og at det dermed kan være «forbundet med store vansker å finne godt kvalifiserte eksterne sensorer som kjenner pensum og læringsformene tilstrekkelig.»
Ekstra kostnader
Fusjonspoenget fremmet også NTNU i sitt høringssvar som motargument mot ordningen, og la til at et slikt krav i tillegg vil «føre til økte ressurser brukt til kontroll av hva studentene har lært i stedet for å bruke ressursene til å bedre studentenes læring».
Den samme bekymringen ytret daværende instituttleder ved Institutt for lærerutdanning, Torberg Falch, samt Trond Aalberg, førsteamanuensis ved Institutt for datateknologi og informatikk, til Universitetsavisa da Aune-utvalgets forslag til ny lov ble sendt ut på høring.
- Den mest brutale kostnaden er begrensinger i vurderingsformer og implisitt begrensinger i læringsaktiviteter og undervisningsformer. Tross fagre intensjoner om variasjon og nye undervisnings-, lærings- og vurderingsformer styres vi mot strømlinjeformet bruk av enveis-forelesinger, selvstudium uten krav og sluttvurdering basert på flervalgsprøve, sa Aalberg den gang.
Også Universitetsavisas faste gjesteskribent Helge Holden sa seg enig i argumentene mot den nye loven. Ved hans institutt ville en slik endring bety omtrent fem ekstra årsverk, skrev han.
Les også ytringen «Riktig karakter med dobbel sensur?»
