Hvordan lese best mulig til eksamen?

SSDenne artikkelen ble først publisert i 2014.

Sine B. Hanssen er rådgiver ved seksjon for studentservice ved NTNU. Hvert semester holder hun og kollegaene flere kurs i studieteknikk, eksamensmestring og presentasjonsteknikk for studenter ved NTNU.

- Det studentene som kommer på kursene vi holder ved NTNU ofte lurer på, er hvordan de skal prioritere tiden sin frem til eksamen, og hvordan de skal velge ut det viktigste. Det har vi god erfaring med å lære dem, har hun tidligere uttalt til UA i forbindelse med eksamen.

Dette er Hanssens beste tips til hvordan du best mulig kan forberede deg til eksamen.

LES OGSÅ: Hvordan gjøre det bra på muntlig

LES OGSÅ: Dette er Lahlums 10 eksamensbud

LES OGSÅ: - Vi trenger bedre sensurveiledning

Nederst i artikkelen får du også tips til hvordan du bør forholde deg på selve eksamensdagen.

1) Skaff deg oversikt: Uansett hvor nært opp mot eksamen man begynner å lese, er det å skaffe en oversikt over fagenes tema, hvor mye tid du har til rådighet, og hva skal du prioritere, viktig. Det kan være lurt å lage et tankekart for hvert fag, der man for eksempel tar et stort ark, og bryter fagene ned i hva de faktisk inneholder. Spør deg selv, hva av dette kan du, hva må du lære deg bedre?

2) Sett deg konkrete mål: Ut fra oversikten er det lurt å lage seg små delmål, en plan eller tanke om hva er det jeg skal jobbe med i dag. Sett deg små mål, som er lette å stryke ut. Da ser du din egen fremgang. Et eksempel kan være: I dag skal jeg lese kapittel fem i den ene pensumboka. Eller det kan være mye mindre. Som; i dag skal jeg lese to sider av kapittel fem.

3) Ikke les hele tiden: Når du studerer, er det viktig å variere. Ikke les hele tiden! Bryt opp studeringen ved å regne oppgaver hvis det er en del av eksamen, ved å skrive sammendrag av det du har lest, ved å gå gjennom notatene dine, se på videosnutter, eller ved å tegne opp ting. Finn måter du kan bearbeide kunnskapen på. Dette skaper assosiasjoner og bidrar til å se sammenhenger som er nyttige. Samtidig gir det mer motivasjon. NTNU-studenter kan finne videoforelesninger fra universitetet her.

4) Se på tidligere eksamener. Finn ut hva sensorene er ute etter, hva legger de vekt på, hvordan de formulerer oppgavene. Eventuelt kan du lage din egen minieksamen for å øve deg på å svare skriftlig på spørsmål. Tidligere eksamensoppgaver i emnet er ofte lagt ut på nettet. Hvis ikke kan du spørre foreleseren din. Du kan også se om sensorveildningene til tidligere eksamener ligger på nett, eller spørre etter denne. NTNU-studenter kan finne gamle eksamensoppgaver her.

5) Jobb med andre: Arranger gruppearbeid, snakk med andre, sørg for å få en aktiv bearbeiding av stoffet. Å kunne spørre andre, men også bli spurt selv og undervise andre, kan hjelpe deg med å bearbeide stoffet. De du snakker med trenger ikke nødvendigvis å være medstudenter, det kan være kjæresten din, eller moren din for den saks skyld. Poenget er å kunne gjenfortelle kunnskapen du har.

6) Jobb i korte økter: En økt trenger ikke være mer enn 45 minutter lang. Etter dette er det lurt å ta en pause, og så ta en ny kort økt. Det er viktig at man ikke brenner ut hjernen ved å sitte tre-fire timer i strekk uten pause.

7) Gjør ting som gir deg energi: Selv om du føler at du har dårlig tid, kan det være greit å gjøre ting som gir deg energi. Fortsette å gå på fotballtreninger, hvis du liker det. Å koble helt av fra studiene kan også hjelpe deg med å bearbeide inntrykkene. Vi kaller det FUDS, Fritid uten dårlig samvittighet. Det å kunne la ting ligge litt innimellom, kan gjøre at man også får assosiasjoner, samtidig som sammenhenger kan gå opp for deg. Det er litt med hjernen som med kroppen; presser vi på hele tiden, blir vi slitne, og klarer ikke å tenke. Noen ganger må man gjøre noe annet, det er ofte da man får de gode ideene.

8) Fokuser på mestring: Tenk på løsninger, at du skal mestre oppgaven, i stedet for å tenke at dette er så vanskelig, dette får jeg aldri til, jeg vet ikke hvor jeg skal starte. Fokuser på det du får gjort, fremfor det du ikke får gjort. Tving deg selv til å tenke positivt. Hvordan du tenker har veldig mye å si for hva du får til. Tenker du at det går dårlig, vil sannsynligheten være stor for at det går dårlig. Tenker du at dette skal jeg klare, er det større sannsynlighet for at det går bra. En måte å snu en negativ tankegang på, kan være å skaffe seg et mantra, det vil si at du gjentar et ord eller en setning som for deg selv, for eksempel «dette skal jeg klare». Du kan også skrive mantraet ned på en lapp, og henge den et sted slik at du ser den når du studerer.

9) Dagen før eksamen: Ikke sitt opp hele natta og les pensum dagen før eksamen. Prøv å stresse ned, og tenke på hva som er bra for deg. Tenk på hvilken mat du skal ha med deg, for eksempel, prøv å gjør det litt koselig for deg selv. Prøv å få eksamen til å bli en mest mulig positiv opplevelse. Tenk på det du kan, og at nå skal du vise hva du kan. Ikke tenk på hva du ikke kan. Det er veldig viktig!

Her finner du dato og sted for eksamenene ved NTNU. Hvis du ønsker konkrete tips til studieteknikker, kan du besøke Khan Academys nettsted, som har en stor mengde videosnutter, spesielt innen naturvitenskap.

Her er rådene fra foreleserne:

Monica Rolfsen, instituttleder for Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU, foreleser i organisasjons- og ledelsesfag. Hun sier at disse tipsene spesielt gjelder for studenter som går et «skrivefag», mer enn en «regnefag»:

• Jobb jevnt: Fordel studeringen over hele semesteret, heller enn å lese intensivt få uker før eksamen. Sensor er mer ute etter at studenten viser forståelse, enn at han kan ramse opp faktaopplysninger. Det krever refleksjon, og det får man mer av om man holder på med faget over litt tid. Du trenger ikke gjøre så voldsomt mye hele semesteret, men følg med på faget, og diskuter gjerne med medstudenter.
• Les eksamensoppgaven godt, bruk noen minutter på å sikre deg at du har forstått oppgaven. Mange studenter henger seg opp i enkeltord i oppgaven, og svarer egentlig ikke på det vi er ute etter.
• Lag en disposisjon: Når du har forstått oppgaven, bruk 10-15 minutter på å tenke over hva du vil ha med, og hvordan du vil bygge opp teksten. Skriv stikkord, og lag en disposisjon.
• Disponer tiden: Har man fire timer til rådighet, og fire oppgaver, bruk omtrent like mye tid på oppgavene. Mange studenter kommer i tidsnød når de kommer til den siste oppgaven, og skriver at de skulle skrevet mer, hadde de ikke tiden gått fra dem. Det hjelper lite.
• Ikke tenk at det skal være langt: Mange tror at man må skrive så langt for å få en god karakter, det stemmer ikke! Vi er ute ette godt innhold og at man svarer på oppgaven.
• Svar på oppgavene du kan først: Får du en eksamensoppgave som inneholder en eller to oppgaver du synes er vanskelig å svare på, spar disse til slutt. Svar på dem du vet du kan svare på først, slik at i hvert fall disse blir gode. Gjør så godt du kan på de oppgavene du er mindre sikker på, men ikke bruk all tiden på disse.
• Skriv forståelig: At sensor forstår studentens håndskrift er en selvfølge for at det i det hele tatt kan deles ut en karakter. Ikke stress så mye at skriften bli ulesbar. Må sensor sitte lenge og tolke ord for ord, teller ikke det positivt inn på karakteren. Her teller også disponeringen av tiden inn.
• Bla gjennom hele oppgavesettet: Forsikre deg om at du har sett gjennom hele oppgavesettet som deles ut på eksamen. Ikke kom i den situasjonen at du finner en oppgave til som du skulle ha svart på, rett før du skal levere inn besvarelsen. Sjekk også at det ikke ligger ved et vedlegg som skulle brukes til å besvare oppgaven lenger bak i oppgavesettet.