Hongchao Fan er professor ved Institutt for bygg- og miljøteknikk ved IV-fakultetet ved NTNU.
Han opplever at det har blitt litt annerledes å være en NTNU-ansatt med kinesisk utseende den siste tiden.
UA har tidligere skrevet om at NTNU har blitt mer restriktive når det gjelder ansettelser av personer med bakgrunn fra Iran, Kina og Russland.
- Jeg har i det siste opplevd at folk ved NTNU sier til meg at eksportkontrollforskriften kan bli et problem, når jeg skal delta på møter. Selv har jeg tysk statsborgerskap. Men de ser bare ansiktet mitt, som er kinesisk. Jeg kan forstå dem, de ser ikke passet mitt. Men det bekymrer meg, sier Hongchao Fan.
Ønsker å bidra til NTNU-forskning
Han er urolig for at han skal bli holdt utenfor viktig forskning.
- Det er ikke så mange som forsker innen mitt felt i Norge. Jeg er bekymret for at jeg ikke skal få delta på viktige forskningsprosjekter, der jeg kan utvikle meg som forsker. Hvis utviklingen går mot at jeg ikke får være med på prosjekter, vil jeg etterhvert bare kunne bidra med undervisning. Det er ikke det jeg ønsker, konstaterer Fan.
Fan jobber med geomatikk, med spesialfeltet 3D digital modellering. Han har bodd i Tyskland siden 2001, og de siste årene i Norge.
- Jeg har vært i vestlige land siden jeg ble voksen. Jeg tenker på en vestlig måte nå, sier Fan.
Han må tenke seg om når han får spørsmålet om han heller vil jobbe et annet sted enn i Norge, dersom sikkerhetsreglene skjerpes.
- Spørsmålet er om jeg kan få jobbe på prosjekter eller ikke i framtiden. Jeg ønsker å gjøre framskritt som forsker! Jeg vet ikke, men jeg tror at mange vil reise fra Norge hvis de har bedre muligheter i andre land. De beste vil dra, hvis de føler seg ukomfortable og ikke får sjansen til å jobbe med forskningsprosjekter på grunn av eksportkontroll. For de beste får seg lett jobb et annet sted, sier han.
Bekymret for hvordan framtiden blir
Fan kjenner flere andre professorer av kinesisk opprinnelse ved NTNU. De har snakket om hva følgene av en innstramning og ny eksportkontrollforskrift kan bli.
- Vi lurer på hvilke følger det kan få for karrieren vår. Vi er stolte av å jobbe ved NTNU! Vi ønsker å bidra til å gjøre NTNU bedre, med det vi kan. Men fortsetter det slik som utviklingen er nå, vil vi ikke få bidra på endel forskningsområder. Det er også endel uklarhet rundt hvor vi vil få lov til å bidra og ikke, sier Fan.
Fan og flere av hans kolleger har etablert seg med familie og barn i Trondheim. De har diskutert hvordan situasjonen vil bli for barna deres.
- Barna våre har norske eller vestlige statsborgerskap, men kinesiske ansikt. Vil de få jobbe innen disse sensitive feltene, dersom de ønsker det?
Forstår at de ansatte kan føle seg uglesett
Dekan Olav Bolland sier han forstår at det kan oppleves vanskelig for NTNU-ansatte å ha opprinnelse fra land som Kina, Iran eller Russland nå.
- Historiene som kommer fram i media har skapt stor oppmerksomhet. Dette kan nok gjøre at de som kommer fra et av disse landene føler seg uglesett, sier Bolland.
Han tror flere ansatte fra disse landene har opplevd at de blir sett på med litt andre øyne.
- Vi ser at noen av våre ansatte går med litt bøyd hode nå. Det vet også at de kan bli ansett som mulige problemer, ettersom det trolig kommer en skjerping av eksportkontrollforskriften, som kan sette begrensninger for hva de kan jobbe med, sier Bolland.
Han sier NTNU ønsker å opptre som en god arbeidsgiver, samtidig som de må holde seg innenfor rammen av lovverket.
- Vi ønsker å ta vare på våre ansatte, og hvilket land vedkommende kommer fra sier selvsagt ingenting om den enkelte person, understreker Bolland.
Må ikke pålegge universitetene sikkerhetsansvaret
Han har stor forståelse for at Norge vil beskytte sin teknologi.
- Problemet er egentlig ikke eksportkontrollforskriften- jeg skjønner godt at reglene må være strenge. Problemet er måten den er tenkt håndhevet på, sier Fan.
Han mener universitetene ikke burde pålegges å tenke på sikkerhetsrisikoen når de skal gjøre nyansettelser. Fan har selv deltatt i flere rekrutteringsprosesser av phd-er ved sitt institutt.
- Det er umulig for oss å vite om disse søkerne utgjør en sikkerhetsrisiko! Vi kan se om de har gode kvalifikasjoner, om de gjør et godt inntrykk i intervjuer, og vi kan vurdere hva de har gjort før. Vi har ikke kompetanse eller mulighet til å gjøre bakgrunnssjekker av dem, og vi burde ikke være nødt til å tenke på dette, uttrykker Fan.
UD må gjøre sikkerhetssjekken
Han mener sikkerhetssjekken må gjøres av UD, etter at den best kvalifiserte søkeren har fått tilbud om jobben, i forbindelse med at han/hun søker om visum.
- UD gjør allerede mye av disse undersøkelsene i dag. De har tilgang på databaser og kan samarbeide med PST - de har mulighet til å sjekke ut søkeren på en helt annen måte enn universitetene kan. Ansvaret må løftes vekk fra universitetene, sier han.
Han sier at i USA håndteres sikkerhetssjekken i forbindelse med visumsøknad. Selv om dette kan ta lang tid, er det en mye bedre framgangsmåte, mener han.
- Men dere kan vel søke UD om eksportkontroll av de enkelte søkerne?
- Ja, det kan vi. Men det er lettere for universitetene å bare si nei til søkere fra disse landene, og slippe alt byråkratiet.
Fan mener at når ansvaret legges på universitetene, kan det føre til at søkere fra land som Kina, Iran og Russland velges bort allerede i første runde, selv om de er kompetente.
- Og dersom de skulle si ja til en søker fra Kina eller Iran, og det skulle skje noe kritikkverdig, vil universitetet lett få skylden. Vi ser jo eksempler fra media, som for eksempel fra UiT og også fra NTNU, der universitetene har blitt kritisert når noe har gått galt. Jeg mener UD må ta dette ansvaret, sier Fan.
Det skaper dessuten en endret holdning hos universitetene når de må tenke så mye på hva som er feil og riktig nasjonalitet, mener Fan.
- Ved rekruttering er nå fokuset dreiet mer over på nasjonalitet enn kvalifikasjoner. Jeg frykter at det vil føre til en ekskludering, som igjen kan føre til økt rasisme, i verste fall, sier Fan.
Majoriteten fra Iran, Kina og India
Olav Bolland uttrykte nylig overfor UA at han var bekymret for at hans fakultetet ikke skulle få nok gode phd-kandidater med ny forskrift.
Fan deler bekymringen, og forklarer at majoriteten av søkere til Phd-stillinger ved hans institutt opprinnelig kommer fra India, Kina eller Iran.
- Med ny eksportkontrollforskrift vil vi i verste fall ikke kunne rekruttere fra Kina eller Iran lenger. Da blir det vanskelig å få nok PhD-stipendiater av god kvalitet. Det er få kandidater fra Norge, forklarer Fan.
Han deltar i veiledning av flere phd-er fra Kina, og forteller at bekymringen er stor blant dem for at de ikke vil få seg en fast jobb i Norge.
- Mange liker Norge og har lyst til å bli her. Dessuten jobber de hardt og er teknologisk flinke, sier han.
Fan mener også det bør defineres bedre hva som kommer inn under eksportkontrollforskriften. I dag merker han at det er mye uvitenhet rundt hva som er sensitiv informasjon og ikke.
- Jeg forstår veldig godt at Norge ønsker å holde endel teknologi og informasjon hemmelig. Men - vi er ikke ledende innen alle felt. Derfor bør listen over hva som må holdes hemmelig være spesifikk og smal, sier Fan.
Forstår bekymringen
Tor Grande, prorektor for forskning og formidling ved NTNU, sier han forstår at NTNU-ansatte fra land som blir berørt av ny eksportkontrollforskrift er bekymret for å bli utestengt fra prosjekter i framtida.
- Vi er opptatt av dette problemet i høringsuttalelsen vår til ny forskrift. Vi har brukt sterke ord når dette har blitt omtalt, og sagt at ansatte fra disse landene i verste fall kan få et yrkesforbud. Så jeg forstår godt bekymringen, sier Grande til UA.
Han sier NTNU ikke har kjennskap til om hvordan UD bruker tilbakemeldingene videre i arbeidet med ny eksportkontrollforskrift.
- Det eneste vi vet er at de synes dette er krevende arbeid, sier Grande.
- Bør UD ta ansvaret for å vurdere om personer utgjør en sikkerhetsrisiko for universitetene?
- I vår høringsuttalelse så sier vi at universitetene selv må gjøre en avveining om forskningsprosjektet er berørt av eksportkontrollforskriften. Hvis det er berørt, vil vi skrive dette i utlysningsteksten slik vi gjør i dag. Vi har ikke foreslått at UD skal ta hele ansvaret for disse vurderingene. Men dersom ny eksportkontrollforskrift blir likt det forslaget som har vært på høring, vil det bli langt flere søknader om lisenskontroll, og UD vil måtte bygge opp en langt større kapasitet til å behandle søknader, sier Grande.
