Beklager brev som begrenser ansettelse av forskere fra land som omfattes av eksportkontroll
Forslag til ny forskrift kan føre til at det i praksis blir så godt som umulig å ansette forskere fra land som Iran, Kina og Russland.
Eksportkontrollregelverket medfører blant annet at forskere fra land som Iran nektes tilgang til laboratorier med sensitivt utstyr. Denne maskinen ved Institutt for materialteknologi er forbudt å bruke for iranere. Nå brer uroen seg for at nye forskrifter skal gi et de facto forbud mot å ansette forskere fra land som Iran, Kina, Syria og Russland.Foto: Kristoffer Furberg
Et brev som gikk ut til samtlige ansatte ved Institutt for bygg- og miljøteknikk tidligere i september etterlot inntrykk av at forskere fra land som Kina, Syria, Russland og Iran ikke lenger vil kunne få jobb der. Nå beklager instituttleder Vikas Thakur brevets ordlyd, og varsler at man vil foreta en presisering. Men det er en bekymring i miljøet for at den varslede revisjonen av Lov om eksportkontroll i praksis vil gjøre det nær umulig for forskere fra nevnte land å få stilling ved NTNU.
- Det er stor usikkerhet knyttet til forslaget til ny forskrift om eksportkontroll som har vært ute på høring. Vi vil ikke spekulere i konsekvensene før vi ser hvilken lov som blir vedtatt, sier Thakur (bildet) til Universitetsavisa.
Fakta
Departementet foreslår følgende endringer i eksportkontroll-forskriften:
Eksportkontrollforskriften § 2 (10) skal lyde:
«Med kunnskapsoverføring menes enhver form for muntlig eller skriftlig deling av kunnskap om varer og teknologi som kan tjene til å utvikle et lands militære evne.»
Eksportkontrollforskriften revidert § 3 skal lyde:
«Eksport av visse varer, nærmere angitt teknologi, herunder immaterielle ytelser som bl.a. kunnskapsoverføring, tekniske datapakker eller produksjonsrettigheter for varer eller visse tjenester krever lisens fra Utenriksdepartementet etter forskriftens §§ 4 til 7 om ikke annet følger av denne forskrift. Departementet avgjør i tvilstilfeller om en ytelse er lisenspliktig eller ikke. Lisensplikten gjelder også ved eksport av varer fra tollager».
Eksportkontrollforskriften nye § 5a skal lyde:
«Lisensplikt for kunnskapsoverføring»
Kunnskapsoverføring om varer og teknologi oppført på liste I og II, samt kunnskapsoverføring for øvrig som kan tjene til å utvikle et lands militære evne, som ytes i utlandet eller her i landet for bruk i utlandet, krever lisens fra Utenriksdepartementet.»
Kilde: regjeringen.no
I brevet til de ansatte, som omhandler retningslinjer for eksportkontroll, slås det fast at instituttet skjerper reglene i loven for eksportkontroll.
«Dette betyr at IBM umiddelbart setter grenser for alle ansettelser av faste og midlertidige stillinger, (brevskrivers uthevelse, red.anm.) samt alle typer forskningsopphold av gjester fra opprinnelsesland som omfattes av eksportkontroll, blant annet gjelder dette Kina, Iran, Syria og Russland. Listen er ikke uttømmende.»
Det framholdes at utdanningsinstitusjonene må også være oppmerksom på at eksportkontrollregelverket kommer til anvendelse ved forskningssamarbeid og deling av informasjon og forskningsresultater med utenlandske institusjoner, samt ved deltagelse eller gjennomføring av kurs og konferanser.
«Kandidater som ikke oppfyller krav om sikkerhetsklarering, adgangsklarering og autorisasjon som beskrevet i Lov om nasjonal sikkerhet, kan ikke komme i betraktning for stillingen,» avsluttes brevet.
Landbakgrunn er ikke nok
Landbakgrunn er i seg selv ikke tilstrekkelig grunn for å ikke ansette en forsker. Dette er noe UD, PST og LDO (Likestillings- og diskrimineringsombudet) er omforent på.
Spørsmålet er likevel om begrensningene blir så omfattende at man har å gjøre med et de facto tilsettingsforbud.
Eksempelvis kan man nekte personer med bakgrunn fra spesifikke land tilgang på visse laboratorier-fasiliteter, der disse er listet i sanksjoner eller omfattet av eksportkontrollregelverk.
Instituttleder innkaller til møte
I et epostintervju med Universitetsavisa innleder instituttleder ved IBM, Vikas Thakur, med å poengtere at hensikten med brevet til de ansatte var å øke bevisstgjøringen rundt eksportkontroll-regelverket.
- Etter at eposten ble sendt ut, har vi fått tilbakemeldinger på at eposten er utydelig på noen punkter, og at det kan framstå som vi ønsker å innføre rutiner som er strengere enn det er rom for i regelverket, skriver Thakur. Instituttet vil derfor sende ut en presisering i en utdypende epost der de tydeliggjør at det er NTNUs retningslinjer som til enhver tid gjelder.
- Den opprinnelige e-posten har også vakt noen reaksjoner blant ansatte fra nasjoner som er omfattet av loven om eksportkontroll. Jeg har derfor innkalt dem til et eget møte hvor jeg i tillegg til å beklage epostens ordlyd, også vil tydeliggjøre at eksisterende ansatte ikke berøres av skjerpede rutiner, ifølge instituttlederen.
Vil ikke ansette før vurdering er gjort
- Du skriver at eposten har vakt reaksjoner blant ansatte som er omfattet av lov om eksportkontroll. Hva er det ved den opprinnelige epostens ordlyd som har vakt reaksjoner?
- De lurer på hva skjerpede rutiner eventuelt betyr for dem og etterspør mer informasjon om eksportkontroll-regelverket og retningslinjene knyttet til dette. Som jeg skrev i forrige epost vil vi kommunisere dette skriftlig og i et eget møte, og håper de vil bli betrygget av dette.
- Har du, eller noen i ledelsen ved IBM, gitt uttrykk for at landbakgrunn i seg selv er tilstrekkelig grunn til å avstå fra å ansette folk?
- Nei, det har i hvert fall ikke vært vår intensjon. Det vi har ment å signalisere er at vi har flere fagområder som involverer kritisk infrastruktur, og som derfor kan berøres av loven om eksportkontroll. Derfor ønsker vi ikke ansette folk fra disse nasjonene uten at det er gjort en vurdering av dette i hvert enkelt tilfelle først.
- Dere skriver i den opprinnelige eposten til ansatte at "Instituttet skjerper reglene i Norges eksportkontroll-lov. Dette betyr at IBM umiddelbart setter grenser for alle ansettelser av faste og midlertidige stillinger, samt alle typer forskningsopphold av gjester fra opprinnelsesland som omfattes av eksportkontroll, blant annet gjelder dette Kina, Iran, Syria og Russland.» Hvilke innskjerpelser er det snakk om?
- Som i forrige svar handler det om en bevisstgjøring rundt at flere av våre fagområder er knyttet til kritisk infrastruktur, og en poengtering av at dette kan omfattes av eksportkontroll-loven. Vi følger det norske regelverket og NTNUs retningslinjer rundt dette.
- Du skriver at «eksisterende ansatte ikke berøres av skjerpede rutiner.» Vil det i framtida bli svært vanskelig for personer fra land som Kina og Iran å bli ansatt ved IBM?
- Det er stor usikkerhet knyttet til forslaget til ny lov om eksportkontroll som har vært ute på høring. Vi vil ikke spekulere i konsekvensene før vi ser hvilken lov som blir vedtatt. NTNU vil følge opp med retningslinjer rundt dette, og vil naturligvis følge retningslinjene.
Landbakgrunn
- Kan du bekrefte eller avkrefte at personer fra slike land har fått beskjed om at deres adgang til sensitive områder vil bli begrenset, hvor det spesifikt henvises til deres landbakgrunn?
- Meg bekjent har ingen av våre ansatte fått en slik beskjed med henvisning til landbakgrunn, ifølge leder for Insttutt for bygg- og miljøteknikk Vikas Thakur.
Sintef: Vil fortsett ansette folk derfra
Også ved Sintef volder denne problemstillingen hodebry. Direktør for strategi og kommunikasjon Vincent Fleischer (bildet) poengterer overfor UA betydningen av å være i stand til å rekruttere de beste forskerne, uavhengig av hvor i verden de kommer fra.
- Sintefs misjon er å søke å løse de store samfunnsutfordringene i vår tid. Vi har i dag fremragende forskere fra åtti land som alle på sine vis bidrar til å realisere disse målene, sier Fleischer.
- Omfatter de åtti nasjonene land som Kina, Iran og Syria?
- Svar ja.
- Når den nye eksportkontrollforskriften er trådt i kraft: Vil Sintef kunne ansette forskere fra nevnte land også i framtida?
- Det håper jeg.
Fleischer bekrefter at Sintef har søkt råd og er i dialog med instanser som UD, PST og LDO omkring disse problemstillingene.
- Vi gjør det myndighetene krever av oss. Vi er opptatt av å synliggjøre oppsidene ved internasjonalt forskningssamarbeid for å løse de enorme utfordringene verden står overfor, sier Vincent Fleischer.
Fagforeninger frykter at søkere velges bort
Lisbeth Aune, leder for Forskerforbundet ved NTNU, sier hun frykter at søkere fra land som Iran og Kina velges bort, nå som eksportkontrollforskriften ser ut til å strammes inn.
- Hvis det blir et komplekst regelverk og ressursene er små, frykter vi at arbeidsgiver automatisk lar være å gi jobben til den beste søkeren, hvis hen kommer fra Iran eller Kina. Kanskje gir man heller gir jobben til den nestbeste kandidaten, for å slippe å gjennomføre en tidkrevende sikkerhetskontroll. Vi ligger jo tett opp mot diskriminering her, og det er viktig at vi passer på. Samtidig anerkjenner vi behovet for at eksportkontrollforskriften nå skal sees nærmere på nasjonalt, sier Lisbeth Aune.
Visepresident Elisabet Haugsbø i Tekna nasjonalt er også blant dem som har uttrykt bekymring for hvordan den nye eksportkontrollforskriften, dersom den blir vedtatt, kan ramme utenlandske arbeidstakere.
- Kompleksiteten i regelverket som foreslåes og risikoen for sanksjoner dersom man trår feil kan gjøre at det sitter lengre inne for institusjonene å vurdere utenlandske kandidater i utvelgelsesprosessen ved ansettelser, kommenterer Haugsbø på mail til UA.
Hun sier også at å søke lisenser til eksportkontroll tar tid.
- Ansettelsesprosesser som drøyer i tid vil kunne føre til at man mister de beste kandidatene, eller at kandidater opplever lange uavklarte prosesser som lite lukrativt og velger å ikke søke seg til norske institusjoner. Dette kan føre til at utenlandske søkere til en stilling blir diskriminert bort, sier Haugsbø.
