«PSTs forebyggende arbeid med eksportkontroll og ikkespredning ligger på et svært lavt nivå» skriver Riksrevisjonen i en fersk rapport. Justis- og beredskapsminister Monica Meland gir dem rett i at arbeidet inn mot akademiske miljøer har vært «lavt prioritert» og lover forbedring.
Likevel retter Riksrevisjonen en advarende pekefinger mot PST og Justis-og Beredskapsdepartementet i sakens anledning. Det forebyggende arbeidet inn mot blant annet akademia er p.t. alt for dårlig, slås det fast i en fersk rapport som ble lagt fram av riksrevisor Per-Kristian Foss nylig.
«Samlet sett viser denne undersøkelsen at det er betydelige svakheter i de ulike leddene i myndighetenes system for eksportkontroll av forsvarsmateriell og flerbruksvarer – fra forebyggende aktiviteter overfor næringsliv og akademia ...» stå det å lese i rapporten.
Meland lover tiltak
Selv viser PST til ressursknapphet når den manglende satsingen skal årsaksforklares.
«Med dagens prioritering av ressursene kan det ifølge PST ikke settes i gang oppsøkende virksomhet overfor bedrifter og akademia som kunne gitt en bedre forebyggende aktivitet, men de vil fortsatt kunne håndtere konkrete hendelser som inntreffer.» For å nå et forsvarlig nivå på forebygging må ressursene tredobles, anslår PST selv.
Justis- og beredskapsminister Monica Meland skriver i sin kommentar til Riksrevisjonens kritikk at hun merker seg den, og lover tiltak: «Justis- og beredskapsministeren har merket seg Riksrevisjonens kritikk mot Politiets sikkerhetstjenestes (PST) lave prioritering av forebyggende arbeid på̊ omradet og vil følge opp dette i styringen av PST, blant annet i tildelingsbrevet for 2021.»
Spionjakt
Videre: «Statsråden bekrefter at PSTs forebyggende arbeid overfor eksportører og akademiske kunnskapsmiljøer i en periode har blitt lavt prioritert. Dette har vært en bevisst nedprioritering i forståelse med departementet, i en situasjon med sterkt behov for å prioritere tjenestens ressurser til arbeid innenfor kontraetterretning. Statsråden har merket seg Riksrevisjonens anbefaling, og vil prioritere området høyere.»
Statsråd Mæland mener likevel at manglende satsing på forebygging langt på vei oppveies av økt satsing på spionjakt: «Statsråden peker imidlertid på at PSTs viktigste forebyggende arbeid innenfor ikke-spredning og eksportkontroll er knyttet til tjenestens etterretningsarbeid for å avdekke og stanse utenlandske aktører i forsøk på å føre norske virksomheter bak lyset og omgå norsk eksportkontroll. Denne bredden er etter statsrådens mening ikke reflektert Riksrevisjonens konklusjon.»
«...svært lavt nivå»
Riksrevisjonens konklusjon er likevel klar og tydelig:
«Undersøkelsen viser videre at PSTs forebyggende arbeid med eksportkontroll og ikkespredning ligger på et svært lavt nivå – til tross for at ikkespredning og eksportkontrollsaker er en av PSTs hovedoppgaver og en lovpålagt oppgave, jf. politiloven § 17 b. Særlig siden 2016 har det forebyggende arbeidet vært nedprioritert til et minimumsnivå ... Liten innsats i det forebyggende arbeidet fra PSTs side gir større risiko for at lisenspliktige strategiske varer eksporteres uten lisens. Riksrevisjonen mener dette er alvorlig.»
Dilemma: Deling vs. kontroll
Knut Aarhus.Foto: Riksrevisjonen.
Spesialrådgiver Knut Aarhus i Riksrevisjonen har vært ansvarlig for arbeidet med rapporten. Aarhus sier til Universitetsavisa at kunnskapsoverføring på høyspesialisert nivå er vanskelig å kontrollere. Slik virksomhet krever særlig kompetanse.
- Det er likefullt viktig at PST og UD har et særlig fokus på dette, sier Aarhus.
Han fremholder at både UD og PST har lenge hatt en «begrenset innsats» når det gjelder forebyggende innsats overfor akademia.
Aarhus understreker at man fra Riksrevisjonens side er oppmerksom på akademias behov for å dele kunnskap, og utfordringene det medfører å avveie dette mot behovet for å sikre at sensitiv og lisenspliktig teknologi ikke kommer i fremmede makters hender for der å bli brukt til å utvikle masseødeleggelsesvåpen.
- Dette stiller PST overfor krevende utfordringer. Som vi skriver er det nødvendig med langsiktig, tidkrevende arbeid for å bygge opp den nødvendige kompetansen til å foreta gode og robuste avveininger, sier Knut Aarhus.
Men om den samlede konklusjonen er at det står for dårlig til, framholder rapporten at aktivitetsnivået varierer mellom PSTs ulike distriktskontorer. Særlig får ett kontor ståkarakter. I Riksrevisjonens rapport står det blant annet å lese:
«Noen distriktskontorer oppgir at det er vanskelig å skape forståelse for eksportkontroll i akademia og få kunnskapsmiljøene til å innse at de kan være utsatt for forsøk på ulovlig kunnskapsoverføring. Flere distriktskontorer mener imidlertid at de etter hvert har fått god kontakt med relevante teknologi- og kunnskapsmiljøer. Det er særlig ett distriktskontor som har brukt mye ressurser på kompetanseoppbygging ogP forebyggende virksomhet i akademia.»
PST er representert i alle landets tolv politidistrikter. Riksrevisjonen har intervjuet representanter ved fem av dem.
- Aarhus: Hvilket distriktskontor er det som utmerker seg med særlig god kontakt inn i akademia?
- De opplysningene er taushetsbelagte, så det kan jeg ikke svare deg på, svarer Riksrevisjonens mann.
Universitetsavisa erfarer at PST i Trondheim over år har drevet utstrakt kontaktvirksomhet rettet mot NTNU, samt andre høyteknologi-virksomheter i byen og regionen. PSTs representanter er i jevnlig kontakt med NTNU-ledere, samt til stede på forskerkonferanser hvor disse problemstillingene tas opp.
At den siste store saken hvor universitetsforskere ble satt under PST-tiltale hendte ved NTNU, utgjør en del av dette bildet.
