Ytring

NTNU som institusjon har et selvstendig forskningsetisk ansvar

- Ingen har bedt NTNU overprøve statens vurderinger om eksportlovkontroll, skriv Ronny Kjelsberg.

NTNU som institusjon har et selvstendig forskningsetisk ansvar og kan ikke bare peke på andre – verken på enkeltforskere eller nasjonale myndigheter, skriv Ronny Kjelsberg.
Publisert

Dette er en ytring. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens mening.

Det er svært gledelig at NTNUs styre nylig har slått følge med blant annet UiS og OsloMet, og har vedtatt en institusjonell akademisk boikott av israelske institusjoner (selv om de etter tradisjonen fra Erna Solberg ikke ville bruke de ordene).

Så får styret ha meg unnskyldt med at jeg likevel bruker dette innlegget til å diskutere et vedtakspunkt jeg er relativt mindre fornøyd med. Vedtaket om NTNUs samarbeidsavtale med våpenprodusenten Kongsberggruppen (bedriften får unnskylde at pedanten i meg ikke tillater meg å benytte særskrivingsfeilen de har i navnet sitt). 

Bakteppet er alvorlig. En gruppe FN-eksperter har nettopp advart en rekke finansinstitusjoner, herunder oljefondet, som investerer i våpenselskaper som leverer våpen til Israelsk folkerettsstridige krigføring.

«Failure to prevent or mitigate their business relationships with these arms manufacturers transferring arms to Israel could move from being directly linked to human rights abuses to contributing to them, with repercussions for complicity in potential atrocity crimes, the experts said».

Den nøyaktig samme logikken vil kunne gjøre seg gjeldende overfor forskningsinstitusjoner som har et samarbeid med disse selskapene som på ulike vis kan bidra til krigsforbrytelser – for eksempel forskning med både sivile og militære bruksområder som bidrar til mer effektive våpen som igjen blir brukt i etnisk rensing eller folkemord. Om NTNU eller andre institusjoner driver slik aktivitet kan vi bli ansett som folkerettslig medskyldige i forbrytelsene. 

Dessverre var det få spor av slike vurderinger å finne i NTNU-styrets vedtak om samarbeidet. 

Det første punktet i styrets vedtak sier at «NTNUs styre mener at det faller utenfor NTNUs mandat å overprøve statens vurderinger som ligger til grunn for innvilgelsen og oppfølgingen av eksportlisenser og norsk politikk på dette området, og vil derfor at den overordnede avtalen med Kongsberg Gruppen videreføres». 

Denne argumentasjonen er ikke bare en unnamanøver. Jeg anser den også som et brudd på de generelle nasjonale forskningsetiske retningslinjenes artikkel 10.

Ingen har nemlig bedt NTNU overprøve statens vurderinger om eksportlovkontroll. Det mange har bedt NTNU gjøre er å gjøre en selvstendig etisk vurdering om hvilke organisasjoner man samarbeider med. Det er ikke bare noe NTNU kan gjøre, det er noe NTNU er forpliktet til å gjøre.

I de forskningsetiske retningslinjene alle universiteter er forpliktet til står det at forskningen ikke skal bidra til skade, at den skal motvirke global urettferdighet og forholde seg til internasjonale konvensjoner. De overordnede retningslinjenes punkt 10 påpeker også at «Etisk ferdsel er ikke bare enkeltforskerens ansvar, men også forskningsinstitusjonens». 

NTNU som institusjon har et selvstendig forskningsetisk ansvar og kan ikke bare peke på andre – verken på enkeltforskere eller nasjonale myndigheter. Styrets vedtak gjør dessverre begge deler. Det peker på myndighetene, og i neste punkt på enkeltforskeres ansvar for å følge NTNUs retningslinjer, men gjør ingen selvstendig vurdering. 

Når vi går inn og ser på selve avtalen, er heller ikke den beroligende. Et av Kongsberggruppens mål er selvsagt «å styrke sin kunnskap innen fagområder som er en viktig del av nåværende og fremtidig kjernevirksomhet» (det er vanskelig å tenke seg at våpenproduksjon ikke dekkes godt her). Det slås også fast at «Det er viktig for begge parter at kunnskap kommer i bruk». Det snakkes altså ikke om abstrakt teoretisk forskning her – det skal tas i bruk, primært innen Kongsberggruppens kjernevirksomhet.

Omfanget er heller ikke betryggende. Avtalen gjelder «alle selskaper og andre enheter som Kongsberg Gruppen kontrollerer enten direkte, eller indirekte». Avtalen vil dermed også omfatte Kongsberggruppens fabrikk i USA som ikke er underlagt norsk eksportlovgivning. 

Det er allerede et halvår siden det ble rapportert at materiell fra nettopp Kongsberggruppen sannsynligvis ble brukt av Israel i terrorbombingen av Gaza. 

Det er dermed noen betydelige mangler i vedtaket fra NTNUs styre på dette punktet. 

NTNU som institusjon må gjøre selvstendige forskningsetiske vurderinger, og blant de spørsmålene som da bør besvares vil for eksempel være følgende: Kan vi garantere at ikke noe av NTNUs forskningssamarbeid har mulige militære anvendelser? Kan vi garantere at disse ikke vil bli nyttiggjort av Kongsbergs fabrikk i USA hvor Norge ikke har kontroll på eksporten? Kan vi da garantere at NTNU-forskning ikke kan ende opp med å bidra til grove krigsforbrytelser? 

Bare dersom svarene på disse spørsmålene blir ja, er det slik jeg ser det mulig å både forholde seg til NTNUs forskningsetiske forpliktelser og samtidig opprettholde avtalen med Kongsberggruppen i sin nåværende form. I motsatt fall bør den sier opp eller endres, om ikke NTNU i framtiden skal risikere å bli vurdert medvirkende til krigsforbrytelser.

Enig eller uenig?

Send oss din ytring på

Hva NTNUs svar på disse spørsmålene er, har vi derimot ikke fått vite, siden verken rektor eller styret har gjort noen selvstendige forskningsetiske vurderinger rundt dette – i hvert fall ikke som er delt med offentligheten.

Det er synd, men det er ikke for sent å rette opp i.


Denne ytringa er fyst publisert i Trønderdebatt.