Regjeringen har bestemt seg for at Melkøya skal elektrifiseres. Det pekes på vindkraftutbygginger i nord. Men dette risikerer å bli mye dyrere enn å gå for kjernekraft. Dessuten er det mange ulemper knyttet til å elektrifisere Melkøya med vindkraft.
For det første er ikke vindkraft noen stabil energikilde og evner derfor ikke å sta på egne ben alene. Melkøya er derimot avhengig av stabil kraft. For å ivareta forsyningssikkerheten må det derfor sikres en reserveløsning når det ikke blåser. Import kan være en løsning. Men når det er energiknipe i Sverige og Finland, hva gjør vi da? Vil vi virkelig legge en landsdel og et stort industrianlegg prisgitt godviljen til våre naboer? En gjentagelse av vinterknipen i februar 2021 vil være katastrofal. Vi risikerer at heller ikke våre naboer har noe vind å tilby.
Utbygging av vannkraft kan selvsagt gi noe bidrag. Men man må ikke glemme at man trenger alternativer i ekstraordinære tørrår med lite vann i magasinene. Vannkraften er også væravhengig. Vi står igjen med å bruke gasskraft på Melkøya som reserveløsning. Spørsmålet er da, hvor ofte vil det skje? Figuren under viser vindkraftens bidrag i 2022 i prisområde N04. Som vi ser er ekstremt store utslag i produksjonen fra time til time, og berører egentlig hele området med alt fra null bidrag til full produksjon.
Figur 1 – Årsproduksjonen for vindkraft i N04 for 2022. Utarbeidet av Jan Emblemsvåg med data fra NVE.
For det andre produserer vindkraften alt for mye kraft når det blåser og alt for lite når det ikke blåser. Helst skulle alt av vindkraften i Finnmark komme til nytte for at utbyggingene skal bli lønnsomme. Om vi legger til grunn at vi trenger like mye vindkraft som kraftbehovet på Melkøya, blir tallene svært interessante. I figuren under ser vi at man må bygge ut over 1100 MW vindkraft. Det vil gi en overproduksjon på 1,5 TWh per år, noe som gir priskannibalisering om vi eksporterer den til våre naboer i det samme værområdet. Det ødelegger inntjeningen for alle anleggene nordpå som skal klare seg uten subsidier. I tillegg mangler produksjon på 1,5 TWh per år i periodene det ikke blåser. Det gir dyr kraft om den må importeres.
Figur 2 – Stilisert produksjonskurve for landbasert vindkraft. Utarbeidet av Jonas Kristiansen Nøland.
For det tredje er ikke vindkraft like «billig» som folk skal ha det til. Med 50 prosent økning i prisene i forhold til NVEs anslag, vil det også koste NOK 16,6 milliarder eller 55 øre/kWh (inkludert grunnrenteskatt). I tillegg kommer det ifølge Pareto Securities betydelige kostnader for nettutbygginger. Det gir en totalkostnad på anslagsvis NOK 30 milliarder. Det kommer også kostnader på toppen for operere og drifte gasskraftverket i nødstilfeller og kostnader knyttet til import. Om man i verste fall antar at vindkraftens overproduksjon blir innestengt og "curtailes" eller om den eksporteres til nullpris, ender man opp med en levetidskostnad på 94 øre/kWh over en tidsperiode på kun 25 år.
Tallenes tale viser at det virkelig er på tide å tenke nytt. Melkøya-problematikken kan elegant løses med noen små modulære kjernekraftverk (SMR’er). Med hensyn på kravet om forsyningssikkerhet, bør Melkøyas kraftbehov på 410 MW fordeles på minst 2 SMR’er. Men det fremtidige kraftbehovet i Finnmark tilsier at man vil trenge 3-4 SMR’er. Dessuten er en stor andel av krafta varmebehov, som kan dekkes inn av SMR’enes produksjon av varme.
Om vi antar 300 MW i kraftbehov og 110 MW i varmebehov, trenger man egentlig bare en SMR på 300 MW. Restenergien fra en 300 MW SMR vil kunne ligge på opptil det dobbelte. Det betyr at Melkøya kan varme opp store deler av sitt naboområde i samme slengen, kanskje et badeland hadde vært noe også? Annen industri kan etableres for å bruke denne restenergien også.
To 300 MW SMRer – som BWX-300 fra GE-Hitachi – vil koste anslagsvis NOK 20 milliarder og vil gi 3-4 ganger lengre levetid enn vindkraft (inklusiv levetidsforlenging). Man trenger heller ikke noen betydelig nettutbygging fordi SMRene gir kortreist kraft. Man vil faktisk ikke belaste eksisterende sentralnett i nevneverdig grad og således spare penger på nettavgifter. Levetidskostnaden på krafta ligger på 64 øre/kWh før SMR’ene er nedbetalt og 22 øre/kWh i langsiktig kostpris på strøm. Tatt alternativkostnaden med gasskraft, CO2-avgift og kvotepris, vil en investering i kjernekraft være nedbetalt på under 5 år. Deretter er vindkraft fullstendig utkonkurrert på pris. Vi foreslår derfor at det bør gjennomføres en seriøs konsept- og mulighetsstudie for kjernekraft på Melkøya.
