Dagens energipolitikk gir industrien i Norge en vanskelig fremtid

I den offentlige debatten har vi folk som ivrer for vindkraft selv om den må «hvitvaskes» med regulerbar vannkraft som fort kan gi rovdrift og økte kostnader på vannkraften. Et slikt «effektregime» vil føre til økt slitasje på turbiner, negative konsekvenser for biologisk mangfold i vassdragene og redusert forutsigbarhet for vannkraftregimet. Sannsynligvis har de kjøpt ideene om av vindkraft er billig. Dette er selvsagt ikke rotet i virkeligheten. Det ser vi lett fra Figur 1 som viser industriprisene i Tyskland. Som vi ser steg produksjonskostnadene frem til 2008 for så å falle frem til 2016 ettersom fornybarenergien kom inn og presset prisene ned, men samtidig steg subsidiebehovet. Sluttkundene har betalt mye mer i subsidier.

Grunnen til at produksjonskostnadene stiger fra 2016 og utover er at fornybarkraften krever balansering og back-up og kostnadene med det har steget mye. Underinvesteringene innen olje- og gassindustrien på hele 56% i 2021 sammenlignet med 2014 er en hovedgrunn, men samtidig stiger bruken av gass til balansekraft i 26 OECD land og økningen i strømproduksjonen fra fornybarenergi er liten til tross for stor økning i kapasitet. Krigen i Ukraina har selvsagt slått hardt ut. Effekten av krigen vil selvsagt gi seg, men de strukturelle kostnadene vil vedvare inntil energipolitikken endres og det vil dessverre ta mange år etterslep av konsekvensene etter mange år med feilslått kraftpolitikk.

Selv om de aller største kundene – kraftkrevende industri – vil unngå noe av denne kostnadsspiralen, vil de ikke unngå selve produksjonskostnadsleddet (i mørk blå i Figur 1). BASF med en omsetning på 1000 mrd kroner får ikke gode nok gass- og kraftprisavtaler til å fortsette i Europa – de flytter.

Man kan selvsagt tro at dette handler om at norsk vannkraft er så billig at Tyskland som eksempel ikke er relevant, men da glemmer de sin egen argumentasjon – hvis vindkraft er så billig da burde jo økt penetrasjon av vindkraft i Tyskland føre til fallende priser. Det gjør det ikke som vi ser. Dessuten har de nye kablene mot kontinentet gitt oss tilnærmet ett felles kraftsystem – også prismessig til en stor grad. Det er derfor grunn til å frykte nivået til de lange prisavtalene i Norge etter hvert.

Et annet land enkelte liker å trekke frem, fordi de har høy andel av havvind, er UK. Vel, UK det siste året sier alt – sluttkundeprisene har variert fra lett negative til helt opp i 24 kr/kWh, ifølge tweet fra Javier Blas 2022-12-11, de har betalt opptil £9.724,54/MWh (ca 120 kr/kWh) for å få elektrisitet fra Belgia for å unngå blackout, og vindkraften falt fra 16,4 GW til 0,4 GW på kun 40 timer. Dette er et system i kaos kort og godt – og man har knapt forbedret total primærenergi i bærekraftig retning. Man skal være mer en optimist for å tro at dette er veien til klimamålene fra Paris.

Texas opplevde i februar 2021 et energisystem i kollaps (blackout) som medførte et tap av 246 menneskeliv og 2500–3000 milliarder kroner i ødeleggelser. Dette viser sårbarhetene av å være prisgitt uregelmessighetene til sol og vind, som American Society of Civil Engineers påpekte i sin rapport. Økningene i industri- og sluttkundeprisene er altså unngåelig når systemkostnadene begynner å vokse pga økende penetrasjon av fornybarenergi.

Det er systemkostnadene som teller

Økningen i kostnader skyldes ikke bare kostnaden med balansekraften og dårlig kapasitetsutnyttelse, men hele systemsituasjonen når vindkraft får en stor andel som inkluderer alt fra hvordan subsidier slår ut, nettutbygging, kostnader med å betale vindkraftanlegg for ikke å produsere, økt vedlikeholdskostnader på anlegg som skal balansere vindkraften, økt vedlikehold/nedetid på aldrende vindkraftanlegg, m.m. Systemkostnadene har gitt tyskerne noen av de høyeste strømprisene i verden, og en av verdens fremste energieksperter, Vaclav Smil, skriver at i 2000 hadde Tyskland en installert kapasitet på 121 GW med en strømproduksjon på 577 TWh mens i 2019 hadde Tyskland 80 prosent mer kapasitet (218 GW) men strømproduksjonen økte kun med 5 prosent (607 TWh). Dette er en omfattende investering i kapasitet med katastrofal dårlig utnyttelsesgrad.

Det er med andre ord ikke slik at et fornybarenergisystem erstatter noe som helst i vesentlig grad. Nei, kapasitet bygges langt på vei opp i parallell. Kostnadene er så store at det grønne skifte ansees som trussel mot tysk økonomi, industri og befolkning, sier den Tyske Riksrevisjonen. Siste estimatet på den grønne omstillingen i Tyskland er på hele 60.000 mrd kroner eller 5 oljefond! Tyskland har hittil brukt anslagsvis 5000 mrd kronene og det sier litt om hva som gjenstår.

Prisvolatilitet koster

En annen faktor vi ikke må glemme, som har direkte konsekvenser for de lange innkjøpsavtalene norsk industri nyter godt av, er at vindkraft gir stor prisvolatilitet i kraftmarkedet uavhengig av kostnadsnivået. Det er en konsekvens av samvariasjonen mellom ulike fornybarkilder siden alle er væravhengige og været i seg selv. I et øyeblikk kan det bli stor overproduksjon pga systemtekniske årsaker for å sikre riktig spenning og frekvens, mens i det andre øyeblikket kan man mangle produksjon og dyr balansekraft må brukes eller importeres. Resultatet ser vi i Figur 2 – svært mye volatilitet drevet av produksjonsvariasjonen i fornybarenergien.

Innen finans er volatilitet ofte ensbetydende med risiko. Denne risikoen må prises inn i alle kontrakter. Derfor vil man ikke bare få økte priser, men også økte priser i fastprisavtalene. Spørsmålet blir da hvor mye norsk industri vil tåle før de må gjøre det som mange industribedrifter i Europe nå gjør – forlater Europa? Hvis de ikke ønsker å finne ut, må man begynne å tenke nytt.

Energitetthet er essensen

Mye av dette, og en god del mer, er sammenfattet av EROI (Energy Return On Investment) tallet som viser forholdet mellom energi produsert ift energien brukt til å framhente den energien i et levetidsperspektiv. Minimumsgrensen for EROI ligger mellom 6 – 10, og energikilder som ligger under dette nivået er ikke i stand til å opprettholde dagens samfunnsstruktur. Fornybarenergi scorer dårlig på det aller meste, materialbruk, arealbruk, EROI og totalkostnader.

Det industrien må tenke på er ikke bare EROI delen, men også om samfunnet vil ofre så mye natur som det trengs for å endre kraftsituasjonen merkbart som det fornybarenergien legger opp til. Hvis kraftkrevende industri investerer i Små Modulære Reaktorer (SMR), slik som Dow Chemicals i USA gjør, så sikrer de seg direkte prosessenergi. Da kan Norge frigjøre titalls TWh/år av vannkraften som da kan brukes til andre formål der direkte bruk av kjernekraft er upraktisk.

Det er på tide å løfte blikket mot fremtiden og innse at energitetthet er driveren bak menneskets utvikling. Vi gikk ikke fra steinalderen til bronsealderen fordi vi manglet stein, men fordi bronse var mer effektivt. Vi gikk heller ikke fra vedfyring til kullfyring fordi vi gikk tom for ved, men fordi kull var mer effektivt. Denne trenden vil fortsette med eller uten Norge, men det er ikke gitt at industrien vil overleve feil valg.

Takk

Forfatteren ønsker å takke Kjell Traa, Ivar Sætre og Per I. Wethe for mange gode samtaler om teamene og for å ha gitt innspill direkte til manuskriptet.