Det var Erlend Bakke som først gjorde en opptelling av stillingsannonsene til NTNU. Opptellingen ble gjort 20. juli og viste 84 annonser på engelsk, 64 på bokmål og kun én på nynorsk.
- Med forbehold om at jeg har regnet feil, så ser det ut til at det er flest på engelsk. Og såvidt jeg kan se er disse kun på engelsk, de har ikke også en versjon på bokmål eller nynorsk, sier Bakke.
Bakke har sendt en klage til NTNU, med kopi til Kunnskapsdepartementet, der han viser til at NTNU bryter språkloven når de ikke har stillingsutlysninger på nynorsk.
Når UA gjør tilsvarende opptelling 15. august, er fasiten 61 stillingsannonser på engelsk, 44 på bokmål og ingen på nynorsk.
Bør utlyses på begge språk
UA har bedt direktør Åse Wetås i Språkrådet om å kommentere funnene.
- Det er ikke noe forbud mot å utlyse stillinger på engelsk. Men det er ikke i tråd med norsk språkpolitikk å utlyse stillinger bare på engelsk, da bør stillingen utlyses på begge språkene, sier Wetås til UA.
Hun påpeker at det er norsk som er forvaltningsspråket i norske universiteter.
- Å utlyse på kun engelsk kan føre til negativ forskjellsbehandling for norske språkbrukere, kommenterer hun.
At NTNU omtrent ikke har stillingsannonser på nynorsk, mener hun også er kritikkverdig.
- NTNU har en lovfestet plikt til å bruke både nynorsk og bokmål. Når de nesten ikke har stillingsannonser på nynorsk, er det i strid med dette prinsippet, sier Wetås.
Hun tilføyer at stillingsannonser når ut til mange, og at det dermed er en fin anledning for NTNU til å synliggjøre begge skriftspråkene.
Kunne hatt tekst på både engelsk og norsk
Erlend Bakke, medlem i Noregs Mållag, ble overrasket over at andelen annonser på engelsk var så massiv.Foto: Privat
Erlend Bakke mener både det høye antallet annonser på engelsk, og fraværet av nynorsk, er problematisk.
- Når det er så mange annonser på engelsk, så blir det tydelig at NTNU ikke praktiserer parallellspråklighet, som de selv sier de skal i sine språklige retningslinjer. Det betyr norsk når du kan, engelsk når du må, sier Bakke.
Bakke forstår at det er lurt å ha noen av annonsene også på engelsk, for å kunne nå utenlandske søkere.
- Men dersom NTNU vil ha en stillingsannonse på engelsk, trengs den likevel også på bokmål eller nynorsk. Jeg ble overrasket over at andelen annonser som bare er på engelsk var så massiv.
Han mener også det er symptomatisk at forsvinnende få annonser er på nynorsk.
- Dette er et av mange eksempler på at NTNU bryter språkloven, som sier at sentrale statsorgan som NTNU over tid skal bruke minst 25 % nynorsk. Dette må NTNU komme i heisen for, de må endre praksisen sin, sier Bakke.
Kunne brukt begge språk
Prorektor Marit Reitan har nå overtatt ansvaret for språkpolitikk ved NTNU. Hun kommenterer at de fleste stillingsannonsene rettet mot rekruttering av vitenskapelig personell og forskere utlyses for å sikre at NTNU når kandidater utenfor Norge.
- Derfor blir det i flertallet av dem brukt engelsk, sier Reitan i en mail til UA.
- Språkrådet mener dere kunne utlyst stillingene både på norsk og engelsk?
- Språkrådet har rett i det, dette ligger det også til rette for i malene for utlysningstekster. Når vi lyser ut stillinger som blant annet universitetslektor blir det ofte brukt norsk. Dette er likevel noe vi kan og skal bli bedre på, sier Reitan.
Kun brukt nynorsk én gang
Hun sier stillinger rettet mot nyrekruttering av administrativt og teknisk personell blir utlyst på norsk.
- Men dette skjer hovedsaklig på bokmål. Så langt i år har vi bare brukt nynorsk én gang i en slik stillingsannonse. Dette er naturlig nok noe vi vil prøve å bedre betraktelig, sier Reitan.
Reitan sier NTNU har satt i verk omfattende tiltak det siste året for å øke oppmerksomheten rundt språkbruken. Fra i år er det satt krav i tildelingsbrevene fra rektor til fakultetene og fellesadministrasjonen om dette.
- Vi vil også øke nynorsk-kompetansen i organisasjonen ved å rekruttere flere ansatte med nynorsk som hovedmål. Stillingsutlysningene vil bli gjort om slik at krav til nynorskkompetanse blir framhevet der vi stiller krav til gode språklige evner, og i stillinger der det er relevant vil søkere med høy kompetanse i nynorsk bli spesielt oppmuntret til å søke, sier Reitan.
- Makt knyttet til språk
Erlend Bakke, som er medlem av Noregs Mållag, har også tidligere engasjert seg kraftig for å få NTNU til å følge språkloven.
- Hvorfor har du blitt så engasjert i denne saken?
- Debattinnleggene til NTNU-ledere som prorektor Marit Reitan og prodekan Jon Olaf Olaussen i Universitetsavisa før sommeren gjorde meg særlig oppglødd, sier Bakke.
- Men hovedgrunnen til at jeg interesserer meg for språklova generelt er at det er mye makt knyttet til språk og språkbruk. Mange tenker kanskje at det ikke er så viktig om man skriver på bokmål eller nynorsk. Men sett i et større perspektiv så er det svært viktig. Bokmål er knyttet til den sosioøkonomiske makten som har sentrum i Oslo, mens nynorsk er den norske språkkulturen som setter andre steder i sentrum, mener Bakke.
Dette mener han gjør spørsmålet om nynorsk til en politisk hovedsak her i landet. Bakke tilføyer at Språkrådet også har fastslått at universitetssektoren ikke følger språkloven, og at NTNU er blant de verste.
