Ytring

«Hvor mange ERC-grant har dere?»

Hvordan bør det jobbes for at flere NTNU- forskere skal motta prestisjefylte ERC- stipender?

Fokuset på eksellent og nysgjerrighetsdrevet forskning har blitt mindre de siste årene - det er en fare for at det drukner i andre saker som f.eks. campus-utbygging, omorganiseringer og innføring av nye dataverktøy, skriver professor Mari-Ann Einarsrud i innlegget.
Publisert Sist oppdatert

«Hvor mange ERC-grant har dere?» Dette var det mest sentrale spørsmålet jeg fikk av en internasjonal professor som nylig besøkte oss i FACET- Faggruppe for funksjonelle materialer og materialkjemi.

Dette viser hva som er det viktigste varemerke for eksellent forskning i Europa (og i resten av verden). Helge Holden redegjorde grundig for dette virkemiddelet i sitt utmerkede gjesteskribentinnlegg i Universitetsavisa 28. april.

Eksellent forskning som f.eks. ERC, er et godt virkemiddel for å konkurrere om å tiltrekke oss de beste forskerne og studentene til NTNU, samt å bidra til å løse de store samfunnsmessige utfordringene vi som verden står overfor.

Heldigvis kunne jeg svare gjesten vår at vi har ett ERC Consolidator Grant (takket være en meget dyktig kollega) og vi har nylig hatt 3 søkere som har gått til trinn 2 innen ERC systemet. Som faggruppe har vi hatt fokus på ERC over flere år, noe som er helt nødvendig for å nå opp i denne konkurransen. Vi er ikke helt der vi ønsker, men vi er på vei. «Norge gjør det ikke spesielt bra på ERC grant, og NTNU gjør det ikke spesielt godt i Norge», skriver Helge Holden. Hvordan kan vi bli bedre?

Det viktig å ha fokus på ERC på alle nivåer i organisasjonen – spesielt viktig er instituttnivået (evt nivå 4 der dette er formalisert), da det må tilrettelegges for de som er potensielle søkerkandidater. Personlig føler jeg at fokuset på eksellent og nysgjerrighetsdrevet forskning har blitt mindre de siste årene - det er en fare for at det drukner i andre saker som f.eks. campus-utbygging, omorganiseringer og innføring av nye dataverktøy. Det er ikke slik at alle skal søke ERC og ikke alle kan få det, men vi trenger en personalledelse og -politikk der potensielle utmerkede kandidater blir fulgt opp med tilrettelegging og mindre av andre oppgaver for å få tid til å utarbeide søknadsideer og søknader.

Dersom vi alle skal gjøre akkurat det samme og ha like mye av alle oppgaver vil vi dyrke fram middelmådighet, og ingen vil bli skikkelig god på noe. Tenk om Karsten Warholm skulle prøve på å bli like god i alt fra 100 meter til maraton. Rektoratet har en prisverdig ambisjon om at vi som institusjon skal gjøre det bra (bedre) på eksellent forskning og har for eksempel Stjerneprogrammet som bistår med å utvikle en gruppe yngre utmerkede forskere. Men hva med de utmerkede kandidatene som ikke faller inn under disse tiltakene?

Internasjonal synlighet er også viktig. Jeg vil blant annet anbefale flere kollegaer å være panelmedlemmer i ERC. Jeg har selv vært panelmedlem flere ganger i to forskjellige paneler og det er en svært interessant oppgave. Panelmedlemmer får lese søknader fra de beste forskerne i Europa/verden, får innside-informasjon om Europeisk Forskningsråd og får et kontaktnett med toppforskere i de andre panelmedlemmene. Ved de siste utlysninger har jeg sittet i et av «ingeniørpanelene». Det er fullt mulig å få et ERC grant innen ingeniørvitenskap og ikke bare klassiske disipliner, så ERC favner hele NTNU. Ved de siste utlysningene har det også blitt lagt mere vekt på prosjektidé og mindre vekt på søkers CV.

Norges Forskningsråd bør også spille en viktigere rolle i forhold til ERC og eksellent/nysgjerrighetsdrevet forskning. Støtten fra forskningsrådet som tidligere ble gitt til søkere som kom til 2. trinn, men ikke nådde helt opp er foreløpig lagt på is. Denne støtten er svært nyttig for å forbedre søknaden og komme i en enda bedre posisjon ved neste utlysning. PRIPROs rolle som treningsarena for ERC har blitt mindre tydelig i det siste. Den pågående omorganiseringen av Forskingsrådet må derfor sørge for at Norge vil stå sterkere innen eksellent og nysgjerrighetsdrevet forskning i framtida.

Jeg tror ikke det er mangel på gode idéer eller gode nok forskere som er grunnen til at vi ikke har flere ERC-grant på NTNU. Ut ifra min erfaring som panelmedlem og leser av mange søknader, er det flere ved NTNU som vil kunne nå opp. Så for å sitere Nils Arne Eggen: «There is hope in a hanging snore”, men det må tilrettelegges slik at flere får mulighet til å komme på denne banen.