Når Elin slutter kan helseutdanningen på Gjøvik kollapse
At Elin Andresen Leistad bytter jobb gjør at hele ergoterapi-utdanningen i Gjøvik står i fare for å bli lagt ned.
Elin Andresen Leistad har pendlet fra Lillehammer siden hun startet på NTNU for over fire år siden. Nå har hun takket ja til et tilbud på en lederstilling ved Revmatismesykehuset Lillehammer, og har sin siste arbeidsdag ved NTNU i juni. Det ble tristere enn forventet nå når hennes valg kan bli tungen på vektskålen for ergoterapeututdanningen som kan bli rammet av nullopptak til høsten.Foto: Jon Herland
I juni slutter Elin Andresen Leistad som studieprogramleder ved ergoterapeututdanningen på Gjøvik. Nå står hele utdanningen i fare for å bli lagt ned.
- Stillingsstopp bestemt sentralt i NTNU gjør at en liten utdanning på Gjøvik ikke får ansatt en ny person i en driftskritisk stilling. Konsekvensen er et forslag om nullopptak for studenter høsten 2024. Dette vil gi dårlig rekruttering til ergoterapistillinger i Innlandet, og redusere tilbudet til befolkningen, sier Leistad til Universitetsavisa.
- Det er helt horribelt
Når fakultetet nå må kutte til beinet står Gjøvik i fare for å miste opptak til sine 30 studieplasser.
Studiet ble initiert på grunn av et stort behov for ergoterapeuter i Innlandet, og kommunene har behov for denne fagkompetansen.
- Det trengs stadig flere ergoterapeuter. Utdanningen vår går bra og har god ressursutnyttelse. Vi har nok søkere, god gjennomstrømning, har dyktige ansatte og praksisveiledere, og studentene er godt fornøyd. Vi ligger godt an på studiebarometeret og nettopp derfor velger mange å utdanne seg i Gjøvik. Derfor gir ikke dette mening, sier Leistad.
Den delen som avhenger av utdanningsaktivitet er relativt ukomplisert. Flere studiepoeng og flere kandidater gir flere penger.
Fra MH-ledelsens forklaring
Ifølge Leistad har Innlandet utfordringer med et økende antall eldre og frafall fra utdanning og arbeid, også blant unge mennesker. Ergoterapeuter er viktige bidragsytere til Innlandets utfordringer. De arbeider med mennesker i alle aldre og har et stort fokus på forebygging og helsefremming. Derfor er det ekstra beklagelig at dette nå skjer, mener hun.
- Jeg synes det er veldig bekymringsverdig at man ikke får ansatt en ny fagperson i min stilling, og at dette vil rammet et helt fagmiljø i Innlandet bygget opp gjennom elleve år. Det er helt horribelt, sier Leistad.
Bekymret for avvikling på Gjøvik
Kandidatmåltallet på 30 ergoterapeuter i året ble opprettet som en lokal etablering på Høgskolen i Gjøvik i 2013, før fusjonen med NTNU.
- Det var et tilsvar på samfunnsbehov meldt fra kommunene i Innlandet, sier universitetslektor og tillitsvalgt i Gjøvik, Guri Einbu.
Siden NTNU ikke har bestilling på mer enn 57 studenter fra Kunnskapsdepartementet (KD), åpner det seg en mulighet for ledelsen til å kutte ut opptak av de 30 studieplassene i Gjøvik.
- Før fusjonen var det ikke så viktig å få registrert de 30 plassene fra KD, fordi det var det lokale instituttet som tradisjonelt bestemte aktiviteten etter behov, sier hun.
- Én av begrunnelsene for at det desentraliserte medisinstudiet ble lagt til Gjøvik i fjor høst, var at det var god bredde i helsefagutdanningen her, sier hun.
Opptaksstopp høsten 2024 blir ekstra uforståelig, mener hun, når man leser om bakgrunnen for den økonomiske situasjonen ved MH-fakultetet hvor det står «Den delen som avhenger av utdanningsaktivitet er relativt ukomplisert. Flere studiepoeng og flere kandidater gir flere penger».
- Og så er det det stikk motsatte som blir gjort med utdanningen her, sier hun.
- Det er ikke penger til å ha den stillingen
Det er instituttleder i Gjøvik, Heidi Vifladt, som har innstilt nullopptak som en konsekvens av ansettelsesstoppen, men den endelige avgjørelsen tas av dekan Siri Forsmo.
Bør ikke studieprogramlederstillingen prioriteres?
- Det er store underskudd på instituttet i Gjøvik, som er mye mer enn den ene personen. Vi ser på alle studieprogram. Det er ikke sånn at vi er ute etter å bli kvitt ergoterapi. Vi er nødt til å spare penger og det er ikke penger til å ha den stillingen, sier dekan ved MH-fakultetet Siri Forsmo til Universitetsavisa.
Hadde det ikke vært bedre å samle alt på Gjøvik?
- Vi kan ikke utelukke at det skjer. Samling av studieprogram er noe vi ser på, men akkurat hvor de blir samlet, kan ikke jeg si. Nokut setter krav til kompetanse på førstestillingsnivå, og det må vi også ta hensyn til i vurderingen. Ergoterapi er et ungt akademisk fag så det er ikke så mange med akkurat den kompetansen, sier dekanen.
Hun erkjenner at dette er en helseprofesjon Norge trenger og vil trenge mer av i fremtiden.
- Men vi kan ikke ha flere folk ansatt enn vi har penger å betale lønn for. Og nå er vi nødt til å se på hvordan vi får snudd denne negative situasjonen, sier hun.
I det ene øyeblikket får Gjøvik medisinutdanning, og i det neste forsvinner 30 studieplasser innen helse. Hva er logikken her?
- Jeg er enig i at det er virker ulogisk og er uheldig, sier hun.
Den eventuelle kostnaden ved å flytte alt til Gjøvik har ikke blitt tatt opp enda.
- Vi jobber med å se på alle muligheter, sier Forsmo.
Tirsdag hadde instituttlederne en gjennomgang av studieporteføljene, men det vil trolig ikke komme noen avklaring før etter påske.
Stor grad av autonomi
Ergoterapeutmiljøet har skrevet debattinnlegg i lokalavisa og engasjert lokale politikere i et forsøk på å redde utdanningen.
- Dersom de ikke tar opp studenter i år, er det viktig at det bare blir pause i et år. Det er et behov for ergoterapeuter i Innlandet og vi ønsker ikke å miste den viktige kompetansen som er på NTNU i Gjøvik, sier Lise Selnes (Ap) som sitter i Utdannings- og forskningskomitéen til Universitetsavisa.
Er det ingenting som kan gjøres politisk?
- Nei, det tror jeg ikke, men jeg håper jo de får opprettholde det, ellers må kanskje Høgskolen i Innlandet ta over stafettpinnen. Dette er økonomistyring som institusjonen selv gjør og det er stor grad av autonomi hos institusjonene, sier Selnes.