Elektrisitet er ikke en råvare som fisk eller tømmer. Det finnes ikke enkle substitutter. Å fyre med ved har nok mange forsøkt de siste dagene, men innsett at det er litt upraktisk i et moderne liv. Har man fyrt opp kan man ikke gå fra hjemmet for å gå i butikken eller hente i barnehagen. Mange leiligheter og boliger i dag har heller ikke mulighet for vedfyring, og vedlagrene har begynt å gå tomme. Strøm er for folk flest et livsnødvendig gode for å holde varmen samt holde hjulene i gang. Hvis man ser på strøm som kasser med jordbær så kan det fint overlates til markedet å prise. Jordbær har mange mulige substitutter og ingen sulter om de ikke har råd til å kjøpe jordbær de ukene prisene er som høyest. Strøm fortoner seg annerledes og kan defineres som et nødvendighetsgode. Om prisen dobles, så halveres ikke forbruket, det er relativt fast, men temperaturavhengig.
Hvis man i tillegg betrakter strøm som et offentlig gode (fellesgode) så bør det prises og reguleres strengt slik andre offentlige goder som vei system, utdanning, helsevesen, forsvar og fyrlykter langs kysten. Vanligvis prises offentlige goder til til kost pluss liten profitt. Fyrlykter er det klassiske eksempel på et offentlig gode avbildet på boka til Joseph Stiglitz om offentlig økonomi. «Economics of the public sector» (1988). Intet enkelt rederi vil ha råd til å finansiere et system av fyrlykter, men for alle rederiene samlet vil det være kollektivt rasjonelt å finansiere med avgift et fyrlykt-system (eller dets moderne GPS-baserte ekvivalent) som hindrer skip å gå på grunn. Offentlige goder bør finansieres, men ikke nødvendigvis alltids produseres, av det offentlige gjennom et skattesystem.
Offentlige goder karakteriseres ved man ikke kan ekskludere brukere og at det heller ikke er ønskelig (Les: Marginalkostnaden ved bruk er lik null). Perfekte offentlige goder er få, fyrlykter og forsvar er et par eksempler, mens utdanning og helse kan stykkes opp og selges og forbeholdes dem som har råd til helseforsikring og skolepenger på eliteskoler.
Hvis det er slik at det er en god idé å selge strøm dyrt og kjøpe når den er billig for Norge som helhet, noe forsvarerne av utenlandskablene hevder, så kan det gjøres, men innbyggerne bør ikke bære risikoen over svært variable strømregninger.
Vi gjør ikke det i pensjonssystemet, der er alle sikret et minimum utkomme ved folketrygden og mange er dekket godt opp til 67 prosent av tidligere inntekt gjennom offentlig pensjonskasse.
Noen må bære risikoen ved de høye og volatile strømprisene og det bør være de som har best grunnlag for det, de som krever lavest risikopremie, normalt de velstående. Ifølge konvensjonell økonomisk teori, så bør det være den som priser risiko lavest, det vil si den som har en tilnærmet lineær nyttefunksjon med liten risikopremie. En vanlig antagelse er at velstående personer lettere kan bære risiko fordi deres nyttefunksjon er nesten lineær. Nyttefunksjonen er den vi alle bærer i hodet, unik for hver person og den vi optimaliserer våre valg utfra, men som så vanskelig lar seg beskrive og kvantifisere. En kvalitativ beskrivelse av den er imidlertid lett å se, rike mennesker tør å satse mer av sine midler, nettopp fordi om de skulle tape noen av dem så vil de allikevel klare seg økonomisk.
Den rikeste av dem alle er selvassurandøren selv, den Norske stat med sine enorme real og finanskapital ansamlinger. Oljefondet, ressursene i havet og fjell og skog, samt forventede skatteinntekter representerer store verdier. Verdi av skatteinntekter kan anslås med evig nåverdi-formel til 1500 milliarder i inntekt /0.05 rente = 30 000 milliarder kroner. I tillegg har vi Oljefondet med 11 000 milliarder kroner og dessuten Statens realkapital, skal vi si rundt 4000 milliarder i tillegg. Det gir en veldig rundt regnet verdi på 45 000 milliarder kroner. I 2004 beregnet Finansdepartementet verdien av Norge til 55 000 milliarder. (https://www.dn.no/samfunn/norge-er-verdt-55-billioner/1-1-487729). Inflasjonsjustert gir det i dag en verdi på 79 milliarder som fordelt med en halvpart på privat og offentlig sektor gir en verdi av staten på ca 40 000 milliarder. Selv Norges rikeste personer med formuer mellom 1 og 100 milliarder kroner kommer til kort i den sammenligning.
Det er derfor Staten som bør bære risikoen ved de høye strømprisene. Velstående nordmenn med over 1,2 millioner kroner i husholdningsinntekt og solid finans- og boligkapital får ikke budsjettet sitt veltet av strømpris i desember og februar på om lag 2000 * kwh * 2 kr / kwh = 4000 kr / måned, ( en vanlig bolig bruker ca 16 000 kwh i året, men mye av forbruket kommer naturlig nok om vinteren.). Men mange folk med lave og midlere inntekter uten særlig god økonomisk buffer vil kunne få problemer. Strøm brukes heller ikke bare av husholdninger, men er livsviktig for veksthus-gartnere, bønder og mange kraftkrevende bedrifter.
Velferdsteoriens første og andre teorem er verdt å merke seg. Det første teoremet sier at et frikonkurransemarked er det mest effektive, men man må ikke glemme det andre teorem, som sier at om man av rettferdighetshensyn ønsker å regulere markedet, så vil kontantoverføringer være den mest effektive og bedre enn styring av markedet i seg selv.
Det er overraskende at myndighetene med all sin analysekapasitet ikke klarte å forutse risikoen for galopperende strømpriser og fikk forberedt et støttesystem før opprøret på Facebook skyllet over dem. Facebook-gruppen «Vi som krever billigere strøm» har over 450 000 medlemmer, det er flere enn de som stemte på Senterpartiet.
Som Stray Spetalen påpekte i Dagsnytt 18, hvis man selger ut all reservekapasiteten på strøm til kontinentet, cirka 20 terrawattimer, så havner vi ned på en marginal prising av strøm mer lik den på kontinentet. Legg dertil til Tysklands mer eller mindre rasjonelle fjerning av kjernekraftkapasitet uten fullgod erstatning og problemer på tilbudssiden etter pandemien, så får man risikofaktorer som det norske folk er uforberedt på å håndtere. Men Statens ledere kan klare det, hvis de vil.
Det har også blitt skyldt på gassprisen og CO2-avgifter, men det er naturligvis kun dersom man har bundet seg opp mot markeder der gass er viktig for oppvarming at dette har betydning, altså igjen er det kablene til Tyskland og Storbritannia som spiller inn. Uten disse kablene eller ved kraftig regulering av eksport over de vil gassprisen ha lite eller intet å si for norske strømpriser.
Men så er det i tillegg endel virkninger som ikke så lett lar seg kvantifisere. Det har som Spetalen påpeker vært en stabil og grunnleggende rammebetingelse for private og bedrifter at vi har hatt billig strøm rundt 25 øre / kwh. Når produksjonsprisen er 10 – 15 øre per kwh så inkluderer det en god avkastning til strømprodusentene. Stabile rammebetingelser som billig energi gjør at folk tør å satse på industri og et liv i distriktene. Går hjørnestensbedriften i bygda konkurs, blir fort hjemmet ditt nærmest verdiløst og du må flytte til byene for å få jobb, men uten startkapital til å kjøpe en familiebolig.
En tidligere sentralbanksjef pleide å si at forslaget om mer beskatning av boligkapital var dødt før lydbølgene nådde veggen på andre siden av rommet.
Hvorfor det, bør man spørre seg? Den som ikke skjønner svaret på det, møter en tøff tid som politiker i Norge. I Norge er det kaldt, mørkt og vått i store deler av året, men det er lys i mørket, vi har vannkraften vår som lyser opp og varmer opp hjemmene til folk flest. Hjemmene der de lever livene sine. De lever ikke livene sine i en bankboks eller på hjemmesiden til Norges bank der de kan glede seg over stadig større verdi på Oljefondet. De vil ha gode, varme og romslige hjem der de føler seg trygge og beskyttet mot irrasjonelle og uforutsigbare beslutninger i verden forøvrig. Den norske stat kan gi dem det, men her svikter politikerne på Stortinget. Selv har de gratis strøm i sine pendlerleiligheter, billig kantinemat, frie reiser og mange har aldri hatt vanlige jobber, så det er ingen grunn til å bli overrasket over folket som mener politikerne har fjernet seg selv fra grasrota.
Når Anita fra Lyngdal rørte folkesjelen med sin personlige beretning om hvordan hun måtte legge barna på kalde rom og spise fløyelsgrøt flere dager i uka, men blir møtt hånflir og påstander om at vi har ordninger for «sånne som deg» av et medlem av regjeringen, så gjør det inntrykk. For hun viste nettopp til at det ikke finnes slike ordninger, hun falt mellom to stoler, ikke fattig nok for bostøtte, og ikke godt nok lønnet til å kunne klare økonomien selv.
Raseriet over de høye prisene er ikke bare over de høye prisene, men også hvordan myndighetene i Norge ikke respekterer folkemeningen. Det har vært stemt nei til EU hele to ganger, allikevel snik innfører man EU så Norge i praksis er 60 prosent medlem av EU, men uten stemmerett.
Det er et raseri over hvordan myndighetene svikter sin primæroppgave, som er å beskytte borgere i Norge. Utredninger har vist hvordan beredskapen både overfor terror og pandemi har vært svak og ikke blitt bedre med årene. Hvis man skal vise til en uttalelse som gjorde at forrige regjering tapte valget så må det være: «Vi var forberedt på pandemi, men ikke denne pandemien»
Når vil en politiker si: «Vi var forberedt på høye priser, men ikke så høye priser grunnet høye gasspriser»? Eller har de ikke allerede sagt det? Påstanden om at det ikke er de nye utenlandskablene som nå gir høye priser sammenlignet med tilstand før kablene kom, men andre ting som gasspriser og CO2 avgifter, holder ikke i møtet med prisforskjellen mellom Midt-Norge og Sør-Norge.
Man kan ikke sammenligne situasjonen før kablene med den etter uten å ta hensyn til kablenes virkning på prising av strøm. Hvis to markeder har fysiske eller politiske begrensinger som gjør utveksling av varer vanskelig, så kan det eksistere to forskjellige priser, en i hvert marked. Men hvis begrensingene fjernes så vil arbitragehandel, føre til at prisforskjellene viskes vekk. Det er selve kjernen i markedsøkonomien, kapital flyter dit den får høyest avkastning.
Norsk vannkraft ble bygd for og av det norske folk for at vi skulle ha stabil kraft til fornuftig pris. Kraft er livsnerven i mye av våre liv, den gir lys og varme, den er viktig for veksthusgartnere, bønder og for betydelig mange kraftkrevende bedrifter. Barnehager, kirker, kulturhus og skianlegg trenger også strøm for varme og drift. Flere kirker har alt meldt at de må stenge siden de ikke har råd til å holde brukbar varme. I første paragraf i Lov om konsesjon for rettigheter til vannfall finner vi: «Landets vannkraftressurser tilhører og skal forvaltes til beste for allmennheten». Staten vil tjene milliarder mer i profitt i år på strøm enn det forrige året. Alt annet enn en full tilbakebetaling av midler fra ekstraordinært høye strømpriser kan betraktes som en ekstraordinær skattlegging fra et statlig ledet kartell.
Risikoen ved det nye strømregimet ser også ut til å være undervurdert. For tiden har Russland oppmarsjert store styrker mot Ukraina. Går de inn på nyåret, vil trolig EU og USA svare med sanksjoner fremfor militær assistanse, da kan Russland svare med å begrense gass eksport til EU som vil gi ytterligere prispress oppover gitt at kablene er i full drift etter nyttår.
