Økte budsjetter til forskning og innovasjon for å booste EUs konkurransekraft – ja takk!

Tirsdag overrakte den tidligere president for Den europeiske sentralbanken og italienske statsministeren Mario Draghi sin rapport The future of European competitiveness til EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen. Oppdraget til Draghi var å komme med anbefalinger om hvordan Europas konkurransekraft kan økes. Det er ingen hemmelighet at det er stor bekymring i EU knyttet til at både Kinas og USAs innovasjonsevne overgår EUs og en frykt for at EU sakter akterut. 

Beskjeden fra Draghi til Kommisjonen er å investere mer i forskning og innovasjon. Han anbefaler at det neste europeiske rammeprogrammet for forskning og innovasjon får et budsjett på 200 milliarder Euro, som er en dobling i forhold til det nåværende programmet Horisont Europa. Spesielt anbefaler han en økning av støtten til den grunnleggende forskningen, bl.a. gjennom European Research Council (ERC), som en forutsetning for radikal innovasjon.

Det er musikk i mine ører. Helt sentralt i diskusjonen om hvordan EU kan ta opp konkurransen med Kina og USA står nettopp Europas evner til å omsette forskningsresultater og teknologiutvikling i faktisk sosial og økonomisk utvikling.

Dagen etter at Draghi-rapporten ble offentligjort, deltok jeg i en High Level paneldebatt i Brussel om hvordan potensialet i det europeisk innovasjonsøkosystemet kan hentes ut.

Et av mine hovedbudskap i paneldebatten var at vi må investere betydelig i fremragende forskning som grunnlag for innovasjon. At den grunnleggende forskning er viktig for radikale innovasjoner har vi visst lenge ved NTNU. At denne forståelsen setter seg både i Norge og i Europa, og at Draghi tar dette opp som en hovedforutsetning for utvikling av europeisk konkurransekraft, er svært gledelig. 

Det europeiske forskningsrådet (ERC) publiserte i november 2022 en rapport som dokumenterer dette gjennom å vise at ERC-prosjekter finansiert frem til 2023 har ført til over 2200 patenter, og at ERC Grantees har bidratt til over 400 nyetableringer. ERC-prosjektene genererer langt flere patenter per investerte Euro enn prosjekter i Horisont Europas pilar for samfunnsutfordringer og konkuranseevne. Det underbygger ikke overraskende at sammenhengen mellom vitenskapelig kvalitet og samfunnsrelevans er sterk. Og European Innovation Scoreboard (EIS) konkluderer med at de landene som er ledende på innovasjon, har gode forskningssystemer, veletablerte innovasjonsøkosystemer og er sterke på digitalisering.

I paneldebatten i Brussel tok jeg opp det jeg kaller de fire C’ene, som blir avgjørende for å lykkes med å omsette forskningsresultater til innovasjoner: innovasjonskultur (culture), innovasjonskapasitet (capacity), innovasjonskompetanse (competence) og samarbeid (cooperation). Alle disse, og spesielt samarbeidet mellom universitet, privat og offentlig sektor og samfunnet har vært en kjerne i forsknings- og innovasjonsarbeidet ved NTNU.

Jeg understreket at fortsatte investeringer i kapasitetsbygging i fremragende forskningsmiljøer, støtte til og utvikling av talenter, inklusive ph.d.-kandidater, blir avgjørende fremover. 

Toril Hernes kommer til å snakke om noen av poengene fra debatten under NTNUs styremøte i dag. Følg det hos Universitetsavisa.

Utvikling av innovasjonskompetanse og -ferdigheter gjennom utdanningene og studieprogrammene våre vil bidra til å legge grunnlaget for kunnskapsoverføring mellom akademia og industri, offentlig sektor og samfunnet som sådan. Økt forskningskompetanse gjennom flere med ph.d-kompetanse i næringslivet vil også øke næringslivets evne til å absorbere og omsette forskningsresultater til verdiskaping i egen virksomhet. Dette gjelder også for offentlig sektor som skal øke effektivitet og kvalitet i sine tjenester. Dette er i tråd med NTNU innspill til regjeringens strategi for økt investeringer i FoU i næringslivet. 

Det blir viktig også å ta utgangspunkt i en bred definisjon av innovasjon, innen produkt- og prosessutvikling, i servicesektoren og sosial innovasjon innen kritiske områder som energi, helse, hav og digitalisering, inklusive kunstig intelligens.

Helt sentralt står evnen til og rammebetingelsene for samarbeid på tvers av landegrenser og institusjoner, spesielt mellom universitetene og industri og offentlig sektor.

Paneldebatten jeg deltok i denne uka, var et samarbeid mellom European University Association (EUA), der jeg leder ekspertgruppen for innovasjon, og det ungarske presidentskapet som det neste året vil sitte i førersetet for EUs Råd. Det pågår mange viktige debatter i Brussel. Debatten om EUs konkurransekraft er en av de aller viktigste, også for Norge og norsk kunnskapssektor.

Norge er dypt integrert i det europeiske forsknings- og innovasjonsområdet, som langt på vei definerer rammebetingelsene også for oss. En ny politikkagenda for det europeiske kunnskapsområdet for årene 2025 - 2027 (European Research Area Policy Agenda 2025 - 2027) er under utvikling, der Norge deltar aktivt. Ett av tiltakene som er foreslått er en satsing på grunnleggende forskning. Det er nytt og har fram til nå vært definert som landenes eget ansvar og ikke et felleseuropeiske anliggende. Årsaken til at dette i økende grad løftes frem i EU, er forståelsen av den store innovasjonskraften som ligger i den grunnleggende forskningen, særlig for radikal innovasjon.

Norge står også overfor mange av de samme utfordringene som EU. Det er behov for en omfattende omstilling av økonomien, spesielt med tanke på grønn og digital transformasjon. Perspektivmeldingen beskriver utfordringene som vil prege norsk økonomi fram mot 2060. Forskning, innovasjon og omstilling blir helt avgjørende for at Norge skal lykkes og for at vi skal nå de ambisiøse klimamålene vi har satt oss.

Tilbake til Draghis rapport. Draghi identifiserer en rekke utfordringer i det europeiske forskning- og innovasjonssystemet. Sentralt står EUs manglende evne til å skape innovasjon gjennom kommersialisering av forskningsresultater, særlig på teknologiområdet. Han mener at EUs reguleringer og lovverk står i veien for innovative oppstartsbedrifter, som opplever at det er lettere å få tilgang til oppstartskapital og vekstmuligheter i det amerikanske markedet. Og han er opptatt av at offentlige bevilgninger til forskning og innovasjon i Europa er fragmentert.Han peker på at utvikling av innovasjonsferdigheter er avgjørende for konkurransekraften til Europa, og at universitet i toppklassen er motorer for å få til større verdiskapning og innovasjon. Dette er helt i tråd med vår tenkning ved NTNU 

Rapporten har blitt varmt tatt imot av kunnskapssektoren i Europa. Det er forståelig. Jeg håper at de som sitter med den politiske makten også tar hans anbefalinger til seg. De umiddelbare reaksjonene tyder på det. Betydningen av Draghis rapport ligger ikke nødvendigvis i at han kommer med så mye radikalt nytt. Mye av det Draghi anbefaler er sagt før, bl.a. av NTNU i vårt position paper på hvordan det neste europeiske rammeprogrammet for forskning og innovasjon FP10 bør meisles ut. Styrken i Draghis rapport ligger i dens tydelighet. Det blir viktig å følge nøye med på de sentrale prosessene i EU framover, og der det er mulig, delta aktivt med våre perspektiver og innspill, slik jeg fikk anledning til denne uka i Brussel.