Ida og Kelly er fadder for 150 studenter hver

Ida Svartkjønnli og Kelly Tran har til sammen fadderansvar for 300 studenter. De har funnet en løsning: De deler ut poeng for nestekjærlighet, samhold og inkludering.

Flere enn fire av ti av norske studenter har få eller ingen venner på studiestedet sitt viste funn fra Shot-undersøkelsen publisert i forrige uke. Fadderuken ble trukket frem som instrumentell for at nye studenter skal få seg venner og føle seg mindre ensom.

Til tross for verdien og viktigheten av fadderordningen sliter flere linjeforeninger med å rekruttere faddere. Linjeforeningen for forkursstudenter, Intro, har to faddere hele 300 fadderbarn fordelt mellom seg. Linjeforeningen skiller seg ut ved at studiet kun er ettårig, og har derfor ingen andreårsstudenter som kan ta på seg ansvaret som faddere.

Faddersjef og fadderbarn på én gang

Linjeforeningsleder Ida Svartkjønnli og faddersjef Kelly Tran i linjeforeningen Intro satte seg som mål å lage en kjempefin fadderuke for forkursstudentene etter ett år med pandemi, til tross for at de kun er to faddere.

- Det har vært slitsomt, men det har funket, sier Svartkjønnli om den siste uken. Hun forteller at de gjerne skulle ha vært flere.

Den nesten helt ferske linjeforeningen ble startet opp i fjor. Årene før har byggingeniørstudentene passet på at det har vært en slags fadderuke for forkurstudentene også.

- I fjor var de fire faddere fordelt på 336 studenter og det var et helt fint opplegg, men jeg er takknemlig for at de i det hele tatt organiserte en fadderuke. Det var slik jeg ble kjent med folk og hadde noen å snakke med i lunsjen senere i året, forteller Tran som nå har begynt første året på ingeniørvitenskap og IKT. Samtidig som hun er fadder i Intro er hun fadderbarn i linjeforeningen Hybrida.

- De har en vanlig fadderuke på to uker i Hybrida, mens vi har kun én uke fordi vi ikke har kapasitet til mer. Jeg må jo være her med mine egne fadderbarn, men det går jo helt fint fordi jeg rekker den andre uka hos Hybrida og rekker fortsatt å bli kjent med klassen, forteller Tran.

Velger gruppeleder blant fadderbarna

For å sørge for at fadderuka gjorde nettopp det den skulle: inkludere alle og hjelpe studentene forme nye vennskap, organiserte fadderne Svartkjønnli og Tran de nye studentene inn i grupper med en egen gruppeleder. På den måten ble flere fadderbarn en slags hybridfadder.

- Studentene valgte en egen leder som måtte hjelpe til og ta initiativ. Det var viktig at de valgte noen som var god til å inkludere og skape samhold.

Lederen hadde ansvar for å passe på at ingen falt utenfor og at alle følte seg inkludert. Et av grepene for å forsikre at dette skjedde var at faddergruppene opprettet gruppechatter på Facebook.

- Det fungerte veldig godt. Vi så at gruppene holdt sammen og fant på ting. Vi så også at grupper inviterte andre små grupper på sosiale begivenheter også, forteller Svartkjønnli.

Poeng for nestekjærlighet

I tillegg hadde Svartkjønnli og Tran et poengsystem hvor gruppene fikk poeng for å demonstrere nestekjærlighet, inkludering og for å vise at de var sosiale i gruppen. Slik kunne to faddere bli til mange flere.

Det var litt derfor jeg ville bli fadder. Forkurset er veldig stort og vanskelig. Å få venner og et nettverk tidlig er veldig viktig og derfor gjorde vi et poeng fra starten av å inkludere alle.

Edrue faddere

Med så mange studenter og så få faddere skulle man tro at det økte risikoen for alkoholrelaterte hendelser, men ifølge Svartkjønnli og Tran har de kun hatt ett tilfelle av overstadighet. Det ble fort løst med at noen ble med vedkommende hjem og sørget for at alt gikk bra.

- Vi har passet på å informere hele veien at vi som faddere er edrue og at det ikke er noe drikkepress for å minske oddsen for at noen drikker seg dårlig. Vi har hatt et stort fokus på samhold og at vi må passe på hverandre. Samtidig har vi også sagt at vi alltid er tilgjengelige, forteller Svartkjønnli.

Begge forteller at fadderbarna hadde forståelse for fadderne ikke kunne være overalt og at alle måtte passe på hverandre.

- Alle arrangementene kunne oppleves uten alkohol. Vi postet innlegg på Facebookgruppen hver dag med nødnummer og kontaktinformasjon i tilfelle noe skulle skje, forteller Tran.

Hun forteller at ved noen anledning tok de også personlig kontakt med studenter for å følge opp og spørre hvordan de har det.

«Speed-venning»

Simen Larsen er en av forkursstudentene og vil studere til å bli elektroingeniør når han er ferdig med forkurset. Han er veldig fornøyd med fadderuken Svartkjønnli og Tran har organisert.

- Det er to flinke jenter som har tatt på seg tre hundre studenter, så de ofrer av sin egen studietid. Den ene er jo fadderunge selv. De har gjort en veldig god jobb med å ta vare på oss og sette oss i gang, forteller Larsen.

Da UA intervjuet ham var helgen så vidt i gang og kvelden etter hadde han store planer om å dra på togafesten på Samfundet. Larsen forteller at han allerede har blitt kjent med flere andre på studiet.

- Vi har blitt godt kjent med hverandre. Det er nesten som speed-dating —bare ikke dating, men speed-venning på steroider. Fadderne har organisert blant annet rebuser hvor vi måtte gjøre flaue ting midt i byen, som å lage en dans. Da blir man fort kjent og det har blitt litt guttastemning allerede.

Selv vet han ikke om han kunne tenkt seg å bli fadder selv neste år.

- Det er et stort ansvar, jeg vet ikke. Noen må jo gjøre det og steppe opp. Det er jo spørsmål om arbeidsbelastning. Jeg er litt usikker.