Når streikende angripes fra tillitsvalgte

Onsdag morgen var det slutt også for Unios streik. Minister Tonje Brenna grep til tvungen lønnsnemnd, tre dager etter at Karianne Tung gjorde det samme overfor Akademikerne. Mens de streikende finner tilbake til arbeidsplassene sine, er tillitsvalgte i Forskerforbundet og Tekna på vei tilbake til kontorlokalene sine i PFI på Gløshaugen. Der sitter kollegene i NTL. Man kan tenke seg at de har sitt å snakke om over kaffekoppene på pauserommet.

«Det er noe usmakelig med fagforeninger som angriper andre fagorganisasjoner som står i arbeidskamp med arbeidsgiver. Det er utidig, uprofesjonelt, og brudd med kutyme.»

Det skriver Olve Ekeli Nystuen i Politiets fellesforbund i Politiforum. Han viser til harde angrep på de streikende fra LO-leder Peggy Følsvik og fra NTL-tillitsvalgte. «NTLs oppførsel under denne streiken bør derfor få følger,» skriver han videre.

I Khrono kritiserer NTLs representant ved NTNU, Ronny Kjelsberg, Forskerforbundets Steinar Vagstad for å begrunne streiken i lønnsutvikling for høyt utdannede. «Jeg legger til grunn at Vagstad ikke streiker for at en bitte liten gruppe uten høyere utdanning som tjener halvparten av det han gjør, skal få relativt sett enda dårligere lønn,» skriver styremedlemmet ved NTL NTNU.

I nasjonale medier angrep LO-lederen Unio og Akademikerne for å skape økt ulikhet mellom folk. – Usolidarisk, tordnet hun.

Ved NTNU konstaterer vi at skismaet mellom NTL på den ene siden og Forskerforbundet og Tekna på den andre omfatter flere saksfelt. Mens NTL krever at NTNU beslutter akademisk boikott av israelske universiteter, stiller de øvrige fagforeningene seg avventende, dels støtter de opp om NTNUs linje.

Dermed kan uenighetene mellom fagforbundene legges på en politisk akse, med NTL et stykke ut på venstresida.

leder

Tung tids tale

Det er spesielt at en lovlig streik i forbindelse med en regulær arbeidskonflikt fører til slike harde angrep fra et annet fagforbund. Oppførselen fra NTL NTNU er særlig påfallende – man kritiserer streikende for å argumentere for at lang utdannings skal lønne seg, ved en arbeidsplass fundert på ansatte med lang utdanning.

Så kan man fundere over hvilken verdi streikevåpenet har for høyt utdannet ekspertise i offentlige forvaltningsinstitusjoner. Departementer, universiteter og desslike straffes ikke direkte på pungen, slik private bedrifter gjør, når ansatte streiker. Det er tredjepart som straffes. Når universitetsansatte streiker er det studentene som rammes. 

Dermed må streikelederne velge mellom å ta ut folk som ikke har viktige samfunnsfunksjoner, og risikere at ingen bryr seg om at de streiker, eller å ta ut nøkkelpersonell, og utløse tvungen lønnsnemnd bortimot på direkten. I år var det altså dette som skjedde. 

Muligens var dette planen i utgangspunktet: Å framprovosere tvungen lønnsnemnd, med forhåpning om at nemnda velger å beholde dagens tariffavtale, slik de streikendes primære mål har vært.

Så oppnådde Unio og Akademikerne også å få demonstrert hvem som var deres egentlige motpart - LO, hvori opptatt NTL. Hva Arbeiderpartiet angår, viser en meningsmåling foretatt i regi av Akademikerne at kun åtte prosent av høyt utdannede under 35 år stemmer Ap. Ingen bør bli overrasket om andelen er enda lavere ved stortingsvalget om et år. 

Undertegnede er menig medlem i Forskerforbundet, har ikke hatt verv der.