Nei, bibliotekdirektør Sigurd Eriksson, vi er ikke beroliget om framtiden til Gunnerusbiblioteket!

13. februar publiserte Universitetsavisa et intervju med oss tre om våre bekymringer for framtiden til Gunnerusbiblioteket. Vi vil påpeke at vi har stor forståelse for at også andre miljøer ved NTNU som f.eks. musikkmiljøet, er bekymret for sitt bibliotek i forbindelse med forslagene i Veikartet.

I Veikartet for framtidens bibliotek er Gunnerusbiblioteket foreslått endret til fellesmagasin og spesialsamlinger. Den store, nyoppussede lesesalen i annen etasje foreslås beholdt, mens betjent skranke og faglitteraturen i første etasje er tenkt flyttet til Lysholmbiblioteket som i Veikartet er tenkt som knutepunktbibliotek for Kalvskinnet. Vi får vite at det ikke finnes forslag om å legge ned eller å stenge Gunnerusbiblioteket. Samtidig får vi vite at første etasje er tenkt som en formidlingsarena i samarbeid med Vitenskapsmuseet for å få Spesialsamlingen og Vitenskapsmuseets samlinger mer kjent. Dette er imidlertid ikke utredet i Veikartet. Det er fint med formidling, men her er det en grunnleggende misforståelse. Formidling er en konsekvens av forskning, ikke noe som går foran forskningen. Ved å fjerne fagbøkene i første og andre etasje mister arkeologi og annen humaniora sitt laboratorium, slik det så treffende sies i Universitetsavisa i en annen kommentar til Veikartet. Nettet er vel og bra, men i de humanistiske fagene er det mye viktig eldre litteratur som ikke er digitalisert, og mye av det som er digitalisert er lite brukelig. Det siste kan det sies mye om.

Forskere, studenter og andre får, hvis Veikartet følges, dårligere arbeidsmuligheter. Lesesalsplassene på Lysholmbiblioteket består av bord uten avskjerming, og har dermed ikke samme kvalitet som på Gunnerusbiblioteket der hver plass er avskjermet. I praksis betyr dette et renn mellom de to bibliotekene for å ha en brukbar arbeidsplass på Gunnerusbiblioteket og til Lysholmbiblioteket for å finne bøkene, og da må de lånes og ikke bare hentes, brukes og settes tilbake i hyllene slik man kunne gjøre mange ganger samme dag på Gunnerusbiblioteket. Det blir nødvendig å springe fram og tilbake mellom bibliotekene så snart det er behov for en bok. Det blir som om en kjemiker måtte springe flere kvartal for å hente nye typer kjemikalier mange ganger om dagen! Skal man ha bøker fra fellesmagasinet i Gunnerusbiblioteket tar det betydelig lengre tid å få bøkene. Det hele blir tungvint, både for studenter, forskere, lokalhistorikere og andre, og bøkene blir kanskje valgt bort. Laboratoriet blir dermed tatt fra oss!

Ved å flytte faglitteraturen til Lysholmbiblioteket må verdifulle arbeidsplasser for studentene reduseres for å få plass til bøkene. Fra før, og spesielt i intensive studieperioder, sliter studenter med å finne arbeidsplasser. Det er spesielt urettferdig ovenfor studentene hvis Veikartets forslag prioriteres foran studentenes psyke, trivsel og utvikling. Å flytte faglitteratur over til et bibliotek som ikke har plass høres urimelig ut. Det er både tidkrevende og utmattende for forskere, studenter og andre brukere at faglitteratur flyttes hit og dit. Når Gunnerusbiblioteket er åpent, fremstår det som et velfungerende universitetsbibliotek. De som bruker biblioteket mest dvs. forskere, lokalhistorikere og studenter, har gang på gang uttrykt bekymring for Gunnerusbibliotekets framtid. Kommer vi noen gang til å bli hørt?

Som andre også har påpekt i Universitetsavisa, er det ikke til å unngå å se at en nedprioritering av de humanistiske fagene er i gang på NTNU. Vi skjønner ikke at en sammenslåing av de åpne samlingene ved Gunnerusbiblioteket og Lysholmbiblioteket skal kunne fremme tverrfaglighet. Man kan kanskje finne en interessant bok fra et annet fag, eller ta en prat med en fagperson fra et annet fag, men tverrfaglighet er noe helt annet, og bør fremmes på andre måter.

Hvis det først må være bare ett knutepunktbibliotek på Kalvskinnet er det vanskelig å skjønne at Gunnerusbiblioteket ikke får den rollen. Her er et bibliotek med tradisjon fra 1760 og hele framveksten av opplysningstiden i Norge, og har dermed både nasjonal og lokal betydning. Det har vært åpent for publikum siden 1700-tallet. Trondheim og NTNU kan være stolt av denne tradisjonen! Bygningen er laget for å huse dette biblioteket og har helt andre fasiliteter for brukerne enn Lysholmbiblioteket. Her er faglitteratur som mange humanister bruker, kort vei til Spesialsamlingen, bibliotekarer med kompetanse for å betjene brukerne av Gunnerusbiblioteket, arbeidsplasser, grupperom og et avslappings- og spiserom. Vi har sett at mange studenter på Kalvskinnet, men som ikke er tilknyttet undervisningen som foregår på Vitenskapsmuseet, bruker Gunnerusbiblioteket.

Nei, bibliotekdirektør Sigurd Eriksson – vi er fortsatt ikke beroliget!

Selma Lilin Brokstad, bachelorstudent i arkeologi og tillitsvalgt

Kassandra Hennvall, masterstudent i arkeologi og tillitsvalgt

Birgitta Berglund, arkeolog, professor emerita, Vitenskapsmuseet