Fagspråk på norsk lønner seg

Alle universiteter og høyskoler har et lovpålagt ansvar for å vedlikeholde og videreutvikle norsk fagspråk. Et oppdatert og presist norsk fagspråk er viktig for studentene, som skal tilegne seg fagkunnskap, for norsk næringsliv og offentlig sektor, som trenger et effektivt og relevant arbeidsspråk, og for hele samfunnet. Fagspråket danner kunnskapsgrunnlaget for mye av den offentlige debatten. Vi trenger et fagspråk som er aktuelt og tilpasset den offentligheten det skal virke i, og som er tilgjengelig for innbyggerne.

LES OGSÅ: Risikerer at norsk blir kjøkkenbordspråk

Norsk fagspråk er etterspurt

Ved NTNU har visst ikke alle ledere fått med seg dette. Instituttleder Torgeir Welo ved Institutt for maskinteknikk sier til Universitetsavisa at «det er like greit å bruke de engelske begrepene» når man «mangler gode norske ord». Det er heller ikke «nødvendig å ha norske ord for alt», mener Welo. Både ansatte og studenter ved universitetet er uenige med ham i det. Ansatte klager over at engelsk tar over som foretrukket språk både i administrative møter og faglige fora. De får ikke bruke morsmålet sitt i arbeidet, og de mister muligheten til å uttrykke seg så godt og presist som de kan på norsk. Studentene klager også. De vil ha opplæring i og på norsk, og de vil tilegne seg et fagspråk som de senere kan få bruk for i norsk arbeidsliv.

Selvsagt skal forskere både publisere og diskutere fag på engelsk eller andre språk som binder internasjonale forskermiljøer sammen. Selvsagt skal Norge ta godt imot utenlandsstudenter og gi dem det studietilbudet de er kommet hit for. Men samtidig vet vi at samfunnet vårt trenger et godt norsk fagspråk. Vi vet at studentene lærer bedre når de får opplæring på sitt eget språk. Vi vet at språk er nøkkelen til god integrering for alle som kommer fra andre land til Norge for å arbeide, og at det felles språket bidrar til trygge og ordnede forhold på arbeidsplassen. Dessuten er ansvaret for utvikling og styrking av norsk fagspråk altså nedfelt i universitets- og høgskoleloven og i NTNUs språkpolitiske retningslinjer.

Norsk fagspråk er et konkurransefortrinn i arbeidslivet

Næringslivet trenger medarbeidere som kan faget sitt på norsk. Likevel velges norsk bort ved NTNU-instituttet. Instituttlederen begrunner bortvalget med at «mange av [studentene] vil komme til å kommunisere mye på engelsk i arbeidslivet». Jeg vil gjerne utfordre Welo til å dokumentere denne påstanden i tall. Vi vet at omkring 90 prosent av studentene ved norske universiteter og høyskoler går ut i det norske arbeidslivet etter endt studium. Hvilke språkkunnskaper er det som gjør dem attraktive på arbeidsmarkedet da? Ifølge NHOs kompetansebarometer fra 2018 ønsker 80 prosent av medlemsbedriftene seg medarbeidere som er gode i norsk. Dette gjelder på tvers av bransjer og størrelsen på virksomhetene. En god del bedrifter ønsker også at kandidatene har kompetanse i engelsk eller andre fremmedspråk i tillegg til, men ikke i stedet for norsk. Utdanningsinstitusjoner som vil gi studentene sine et godt konkurransefortrinn i arbeidsmarkedet, bør sørge for at de lærer seg faget sitt på norsk.

Språkkravet er ikke urimelig

Institutt for maskinteknikk ved NTNU tilsidesetter både lovens krav og studentenes interesser. Ifølge universitetets egne retningslinjer skal norsk være hovedspråket ved bachelorutdanningene, men ansatte med utenlandsk bakgrunn kan ikke belemres med krav om å lære seg norsk: «Det er veldig mye annet å få på plass når man flytter til et nytt land med familie, så jeg har forståelse for at det kan være vanskelig å prioritere norskopplæring», sier instituttleder Welo. Den forståelsen som høyt utdannede akademikere blir møtt med på NTNU, er det få andre utenlandske arbeidstakere som møter når de skal bo i Norge og arbeide med pasienter, kunder eller andre brukere. Ofte må de ta norskkurs utenom arbeidstiden, og i mange tilfeller må de betale for kurset selv. Kravet til universitetsansatte er at de skal lære seg norsk innen tre år, under velordnede arbeidsforhold og med tilbud om gratis norskkurs i arbeidstiden. Et slikt krav er ikke urimelig.

Ledelse er løsningen

Det norske samfunnet har behov for norsk fagspråk. NTNU og andre universiteter og høyskoler skal arbeide for å dekke det behovet. Institusjonene trenger en god plan for smarte språkvalg. Språkplanen må være godt forankret i de overordnede strategiene, og den må bygge på kvalitetssikret kunnskap, ikke på antakelser. Alle ledere på alle nivåer i organisasjonen må få ansvar for å følge opp institusjonens språkplan.

Lykke til med språkarbeidet!

Denne ytringen har tidligere vært publisert i Adresseavisen.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.