Om fagtermer og definisjonen av disse

Av artikkelen "Ordbokforfatter har ikke troen på Termportalen" fremgår det at Språkrådet ikke ønsker å bruke definisjoner av fagtermer fra Den store bokmålsordboka i Termportalen. Begrunnelsen er at slike bør skrives av personer tilknyttet det fagmiljøet som termen hører innunder. Dette er jeg selvfølgelig helt enig i.

I arbeidet mitt med definisjoner bruker jeg kun anerkjente kilder, der artiklene er skrevet av nettopp fagpersoner. Dette er utgangspunktet mitt, og jeg lager en ny definisjon med utgangspunkt i det jeg finner i andre kilder. Når det gjelder dette, skiller ikke min arbeidsmetode seg i vesentlig grad fra hvordan redaksjonen i NAOB arbeider.

Nedenfor er artikkelen "forbrenningsanalyse" fra NAOB og et utsnitt av tilsvarende artikkel fra Store norske leksikon, som definisjonen til NAOB utvilsomt er hentet fra. Når definisjonene i Den store bokmålsordboka altså bygger på anerkjente kilder, skrevet av fagpersoner på feltet, faller argumentasjonen til Språkrådet fra hverandre. Altså handler det dels om prestisje, dels om at en krets av personer tilknyttet Termportalen har gode og trygge stillinger gjennom hele prosjekttiden, som man altså kan ane vil strekke seg over flere tiår. Og imens forvitrer altså det norske fagspråket.

Hva er det som taler mot at personer fra et antall fagmiljøer skal skrive definisjoner, som altså allerede fins andre steder? Jo, at at disse ikke har noen erfaring fra et slikt arbeid fra tidligere. Dette kommer naturligvis i tillegg til at det krever et stort apparat for å samordne arbeidet til de ulike redaksjonene. Og sist, men ikke minst: vil fagmiljøene i det hele tatt opprette slike redaksjoner?

NAOB:
Forbrenningsanalyse substantiv
BØYNING en
BETYDNING OG BRUK
KJEMI klassisk metode for å bestemme mengden av karbon, nitrogen, hydrogen og svovel i en organisk forbindelse etter en fullstendig forbrenning av prøven i en oksygenstrøm ; elementæranalyse ; elementanalyse STORE

NORSKE LEKSIKON:
"Forbrenningsanalyse er en klassisk teknikk innen kjemisk analyse som fremdeles brukes for å bestemme mengden av karbon, nitrogen, hydrogen og svovel i en organisk forbindelse etter en fullstendig forbrenning av prøven i en oksygenstrøm. Etter forbrenningen måles mengden av de produktene som dannes på forskjellige måter.
UTTALE forbrenningsanalˈyse
OGSÅ KJENT SOM elementanalyse, elementæranalyse"