IV-fakultetet behandlet to forskningsetiske saker i 2022: Et sunnhetstegn, sier dekanen

Den eneste saken som ble ferdigbehandlet i 2022 ved NTNU, gjaldt en forsker ved Fakultet for ingeniørvitenskap.

Årsrapporten fra Forskningsetisk utvalg ved NTNU gjengir en oppsummering av den ferdige saken.

Saken omfattet mistanke om brudd på gjeldende forskningsetiske normer og retningslinjer knyttet til forfatterskap, mistanke om plagiering og feil i datagrunnlag i en tidsskriftpublikasjon.

Det ble også satt igang behandling av en annen sak ved samme fakultet som ennå ikke er ferdigbehandet.

Fakultetet gransket saken

Fakultetet satte selv ned en granskningskomite som gjorde undersøkelser. Komiteen konkluderte med at vedkommende ikke hadde utvist god forskningsetisk praksis, men trakk ingen klar konklusjon om dette var med overlegg, eller om det skyldtes manglende forståelse for forskningsetiske normer og opplæring i disse.

Dekan Olav Bolland stilte seg bak granskningskomiteens konklusjoner. Han understreket likevel at vedkommendes omfattende vitenskapelige karriere og virke burde innebære nok tid og muligheter til å sette seg inn i de forskningsetiske normer og retningslinjer som gjelder.

UA har bedt Olav Bolland om å utdype hvor alvorlig saken var og om den får noen konsekvenser for personen det gjelder. Bolland ønsker imidlertid ikke å gå i dybden på saken.

- Det er en veldig personsensitiv sak, og jeg ønsker ikke å bidra til å gjøre den vanskeligere enn den er. Overfor den ansatte dette gjelder er evalueringskomiteens konklusjon og min oppfølging av rapporten tydelig nok, sier Bolland.

Utvalget har kanskje ikke full oversikt

Årsrapporten fra Forskningsetisk utvalg (FEU) ved NTNU viser at de to sakene ved IV-fakultetet var de eneste som ble behandlet ved NTNU i 2022. Utvalget har selv ikke behandlet noen saker i 2022, siden IV-fakultetet tok hånd om sakene sine selv.

I årsrapporten står det at utvalget er langt fra sikker på at det får informasjon om alle saker som blir behandlet ved fakultetene, og langt mindre at det blir involvert i saksbehandlingen.

Dette kan bety at FEU ikke har full oversikt over forskningsetiske saker ved NTNU, står det.

- Sunnhetstegn å behandle redelighetssaker

Olav Bolland tror ikke det er mer uredelighet ved hans fakultet enn ved andre, selv om fakultetet oppdaget to saker i 2022.

- Nei, jeg ser ingen grunn til det. IV-fakultetet har et stort forskningsvolum, vi hadde 28 prosent av alle doktorgrader i 2022 og også 28 prosent av alle publikasjonspoeng ved NTNU. Dette volumet i seg selv gjør at sannsynligheten for saker hos IV er større enn hos andre, sier Bolland.

Han trekker også fram at IV-fakultetet har instituttledere og andre ansatte som er bevisste rundt etikk og uredelighet i forskningen.

- Det kan sees på som et slags sunnhetstegn å ha to saker istedenfor null saker, fordi det viser at vi tar tak i forhold der vi ser grunn til det. Sakene som behandles får ulike konklusjoner, i noen tilfeller konkluderes det med at det har skjedd uredelighet og i andre saker at det ikke har skjedd noe klanderverdig, sier Bolland.

Han ser det slik at forskning ikke bare dreier seg om vitenskap.

- Det er også en tøff konkurranse på forskjellig vis, og det kan anspore uheldige hendelser, sier Bolland.

- Har tillit til forskerne

Den kanskje mest kjente uredelighetssaken i norsk forskningshistorie er Sudbø-saken, der det i 2006 ble avslørt at tannlege og lege Jon Sudbø hadde basert forskningen sin på fabrikkerte data.

UA har spurt dekan Siri Forsmo ved Fakultet for medisin og helsevitenskap hvor god kontrollen med uredelighet i forskning er der.

- Vi foretar ingen redelighetskontroll av forskningen ved fakultetet, men har tillit til at forskerne følger allmenne prinsipper om at forskning skal være etterrettelig og åpen. Jeg er ikke kjent med noen saker ved vårt fakultet der det er grunn til å stille spørsmål rundt redeligheten i forskningsprosessen sier Forsmo.

- Bør fakultetsledelsen gjøre mer for å sjekke om det foregår uredelighet?

- Samfunnskontrakten for å bedrive forskning er redelighet, og som universitet har vi tillit til at våre forskere er redelige. Vi har ingen redelighetskontroll på fakultetsnivå, men er avhengig av hva som varsles fra instituttene. Men våre instituttledere er bevisste på uredelighet og vil ta tak i saken når de får mistanke eller varsel, sier Forsmo.

Hun sier instituttlederne har ansvar for å følge opp, og eventuelt varsle videre der det måtte fremkomme problemstillinger rundt redelighet i forskning.

- Det er i institusjonen og fellesskapets interesse at alle former for uredelighet i forskning slås hardt ned på, sier Forsmo.

- Kan man være sikker på at det ikke skjer en ny Sudbø-sak hos dere?

- Det er vanskelig å ha fullstendig kontroll for å unngå at enkeltpersoner foretar slik ekstrem juks, men noe som Sudbø-saken avslørte var at medforfattere har et betydelig ansvar for å kjenne til og helst delta i hele forskningsprosessen. De færreste forskere arbeider helt alene, og forskningsresultat vil dermed være resultat av samarbeid som alle involverte må kunne stille seg bak, sier Forsmo.

Hun sier alle stipendiater må gjennomgå obligatorisk opplæring i forskningsetikk, og at fakultetet har kurs og opplæring for veiledere og prosjektledere.

- Har ikke vært tradisjon for rapportering

Rune Nydal, leder i Forskningsetisk utvalg, sier utvalget er relativt nytt i universitetssystemet.

- Det er bra å ha bedre oversikt over saker som blir håndtert ved NTNU, både for å overføre lærdom internt og for offentlighetens interesse. Det har ikke vært tradisjon for en slik rapportering, og vi foreslår nå prosedyrer som vi håper kan gjøre det klarere at det skal rapporteres, hva som skal rapporteres og hvordan det skal gjøres, sier Nydal.

Utvalget foreslår blant annet at de skal ha i oppgave å vurdere alle utredninger om saker som gjelder vitenskapelig uredelighet før fakultetet tar sin endelige beslutning, selv om undersøkelsen og saksbehandlingen foregår på fakultetet.

- IV-fakultetet har behandlet to saker i 2022 - er det et tegn på at det er flere forskningsetiske utfordringer å ta tak i her enn ved andre fakulteter?

- Vi har ingen grunn til å tro at IV-fakultetet har større forskningsetiske utfordringer enn andre. Generelt er saker som gjelder mulig vitenskapelig uredelighet sjeldne, og det er trolig tilfeldig at to saker er håndtert ved samme fakultet i fjor, sier Nydal.