NTNU på bunn i kvinneandel på publiseringsfronten

Database for statistikk om høyere utdanning publiserte nylig en oversikt over antall publiseringspoeng universitet og høgskoler stod for i 2022. NTNU havnet på andreplass i antall publiseringspoeng i 2022, rett bak Universitetet i Oslo.

NTNU skilte seg imidlertid ut i negativ retning på ett punkt sammenlignet med de andre store universitetene i Norge. Kvinnelige forskere sto for en mye lavere andel av publiseringspoengene ved NTNU sammenlignet med disse universitetene.

I 2022 mottok NTNU 6512,2 publiseringspoeng. Kvinnelig vitenskapelige ansatte sto for 1825,05 av disse poengene. Dette betyr at mannlige vitenskapelige ansatte sto for 72 prosent av publiseringspoengene ved NTNU i fjor, og kvinnene bare for 28 prosent.

Teknologifagene senker kvinneandelen

Ved Universitetet i Oslo som er nærmest NTNU i både størrelse og antallet publiseringspoeng for 2022, sto kvinnene til sammenligning for 38 prosent av publiseringspoengene i fjoråret. Blant de største universitetene i landet var kjønnsbalansen i produksjonen av publiseringspoeng størst ved Universitetet i Tromsø, der kvinnene sto for 44 av publiseringspoengene.

Ifølge Tor Grande, prorektor for forskning og formidling ved NTNU, ligger en stor del av forklaringen på kjønnsubalansen i NTNUs hovedprofil. NTNU har hovedansvaret for høyere teknologiutdanning i Norge, og står for 70 prosent av landets mastergrader i teknologi. Innenfor disse disiplinene er det hovedvekt av mannlige vitenskapelige ansatte.

Grande gir et eksempel på dette:

- Fakultet for ingeniørvitenskap er det fakultetet ved NTNU som publiserer mest. Ved samme fakultet er andel av kvinnelige faste ansatte lav, sier Grande.

Hvordan bør det jobbes i fremtiden ved NTNU for å jevne ut kjønnsubalansen i publiseringspoengene?

- Å bedre kjønnsbalansen står høyt på agendaen, og er noe vi har jobbet med i mange år, og som vi fortsatt kommer til å jobbe for å få til, sier han.

- Vi trekker ned kvinneandelen for publiseringspoeng

Dekan Olav Bolland ved Fakultet for ingeniørvitenskap sier seg enig i Tor Grandes forklaring.

- Vi har ca. 11 prosent kvinnelige professorer og ca. 23 prosent kvinnelige førsteamanuensiser. Fakultet for ingeniørvitenskap har en omfattende forskningsaktivitet med 28 prosent av uteksaminerte PhD-kandidater ved NTNU i 2022, og også 28 prosent av publiseringspoengene. Ut fra dette trekker Fakultet for ingeniørvitenskap ned kvinneandelen for publiseringspoeng ved NTNU, sier han.

Han forklarer videre at man ikke ser store kjønnsforskjeller på individnivå.

- Innad på Fakultet for ingeniørvitenskap ser vi at kvinner publiserer cirka like mye som menn per person, konstaterer Bolland.

Trend i retning mer likestilling

Ifølge en fersk rapport fra SSB som evaluerte en rekke norske naturvitenskapelige institutt, lå andelen kvinnelige professorer blant disse på 21 prosent og førsteamanuensiser på 35 prosent. Samme rapport fant at trenden går i mer likestilling.

Blant de som går utdannet ut av Bollands fakultet er nær en tredjedel kvinner.

- Fakultet for ingeniørvitenskap har nå cirka 30 prosent kvinneandel i snitt for uteksaminerte kandidater på både bachelor-, master- og PhD-programmene, sier Bolland.

Han konstaterer trenden går sakte i mer likestilling blant ansatte også på hans fakultet.

- Vi har over tid opplevd en økende kvinneandel, men det tar tid å øke kvinneandelen blant ansatte. En grunn til at det tar tid er at vi og de fleste universiteter utdanner flere menn enn kvinner innen teknologi. Det gjør at rekrutteringsbasen gir flere mannlige søkere til utlyste stillinger, sier Bolland.

Han utbroderer at dette er noe fakultetet jobber aktivt med.

- Dette er i våre handlingsplaner og det har fokus i arbeidet vi gjør. Vi benytter oss av letekomiteer, og vi bruker økonomiske virkemidler for å støtte nyansatte kvinner. Et eksempel på tiltak, direkteansettelse av kvinner, ble beskrevet i Universitetsavisas artikkel, «NTNU ansetter kvinner uten å utlyse stillingene», avslutter Bolland.