NV: - Må kutte ca 20 faste stillinger. IV: - Vi må nok ned 10-20 stillinger.

Ifølge dekan Øyvind Weiby Gregersen har NV-fakultetet en nedgang i bevilgninger på rundt 41 millioner fra 2021 til 2022. Og heretter ser det ut til at de statlige bevilgningene vil holde seg rundt 35 millioner lavere enn det fakultetet vanligvis har fått.

- Dette er så stor reduksjon at vi må ned i antall stillinger. Vi kan spare inn litt på driften, men ikke 35 millioner. Så vi må trolig bli rundt 20 færre ansatte ved fakultetet i løpet av noen få år, sier Gregersen.

Han vet ikke helt hvordan fordelingen mellom vitenskapelige og administrative ansatte vil bli, men antyder at rundt ti vitenskapelige stillinger ikke vil bli erstattet. Naturlig avgang, er svaret på hvordan Gregersen vil løse problemet.

Nå jobber instituttene og fakultetsadministrasjonen for å lage en personalplan som skal stemme med innsparingskravene fra ledelsen.

- Vi ser at det er nedgangstider i hele sektoren nå, og at de strever med det samme som oss også ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og andre steder, sier Gregersen.

Minst 20 emner må ut

NV- fakultetet jobber også med å lage en plan over hvilke emner som må ut. Med færre folk, blir det færre til å undervise. Dette betyr at NV-fakultetet må undervise i færre emner.

- Ti vitenskapelig ansatte tilsvarer rundt 20 emner. Så nå jobber vi med å finne ut hvilke emner vi kan ta vekk.

- Hva betyr dette for studentene?

- De vil få færre studieprogram og studieretninger å velge mellom. I noen tilfeller kan det være greit, men det kan også bli færre spesialiseringer å velge mellom. Kan hende må noen studenter finne akkurat sin spesialisering et annet sted, sier Gregersen.

- Det ser ut til at NV-fakultetet er et av de fakultetene som har blitt rammet hardest av svikt i bevilgninger. Hvorfor det?

- En av årsakene er at statens nye pensjonsordning slo negativt ut for oss, vi tapte rundt 20 millioner på den. Dessuten er det et par store EU-prosjekter som er avsluttet for et par år siden som ga en midlertidig reduksjon i inntekt, forklarer dekanen.

Gregersen er oppgitt over at det skjer så store endringer i basisbevilgningene fra Stortinget - en inntektspost fakultetene har sett på som trygg.

- Vi har en økonomimodell der basisfinansieringen skal være fast. Nå forsvinner deler av det som skal være trygt. Vi har ingen mulighet til å påvirke poster som for eksempel den nye pensjonsordningen. Jeg er ikke imponert over denne styringsformen. Det er dessverre lite vi kan gjøre med det, sier Gregersen.

Kutt ved IV-fakultetet

Også ved IV-fakultetet er det nedskjæringer på gang.

Dekan Olav Bolland forteller at bevilgningene til Fakultet for ingeniørvitenskap over statsbudsjettet har vært fallende siden 2020. Fra 2021 til 2022 var det en nedgang på 43 millioner kroner i bevilgninger til fakultetet, viser tall fra økonomiavdelingen. Da er det ikke tatt hensyn til lønns- og prisvekst.

- I langtidsperioden 2020-2026, estimerer vi for vårt fakultet at det blir en bevilgningsnedgang på 100 millioner, sier Bolland.

Nedgangen skyldes en nedgang i produksjon av studiepoeng og kandidatproduksjon. Selv om fakultetet har hatt en økning i inntekter, kan det ikke veie opp for nedgangen i bevilgninger.

- Reduksjonen i bevilgninger må få konsekvenser, slik er det også for andre fakulteter ved NTNU. Dette er noe mange diskuterer nå. Vi ser at vi må redusere antall faste ansatte. Vi må utnytte mulighetene som ligger i det å pensjonere seg og annen naturlig avgang. Det er ikke noen automatikk i det å erstatte faste ansatte. På noen års sikt må vi nok ned med mellom ti og tjue stillinger, sier Bolland.

Han sier det er en ny virkelighet.

- Det er et brudd med veksten i sektoren som har vært etter årtusenskiftet. Nå har det snudd, og vi må innfinne oss med en ny virkelighet, sier Bolland.

Mer usikkerhet, strammere rammer

Økonomidirektør ved NTNU, Ingrid Volden, sier bevilgningene fra Stortinget har gått noe ned de siste årene.

- Vi ser at bevilgningene flater ut. Vi vet jo ikke hvordan de vil bli i årene framover, men det er mer usikkerhet og strammere rammer. Det er helt klart ekstra viktig for fakultetene å ha god kontroll på økonomien sin nå, sier Volden.

Tilstandsrapporten viser også at statlige bevilgningers andel av driftsinntektene til universitetene sank med to prosentpoeng i 2022.

Hun sier at det også er en ny finansieringsmodell fra KD på vei, som kan påvirke framtida.

- Det er et pågående arbeid å se på hvordan den nye modellen vil slå ut for NTNU, sier hun.

- Hjelper det at NTNU fikk ekstra penger gjennom revidert statsbudsjett nå i vår?

- Tja, det gjør iallfall at vi får dekket prisveksten. Den opprinnelige bevilgningen gjennom statsbudsjettet var for lav, og tok ikke hensyn til pris- og lønnsvekst. Vi har ennå ikke finregnet på konsekvensen av de ekstra pengene for NTNU, eller hvordan de skal fordeles, sier Volden.

UA har spurt Volden hvorfor det er noen fakulteter som har gått mer ned i inntekter enn andre. Volden svarer at fakultetenes inntekter er avhengig av resultater på det som gir uttelling i KDs finansieringssystem og NTNUs interne rammefordelingssystem. Lavere produksjon gir lavere inntekter, sier hun.