Var 0,1 poeng unna studieplass:
- Kjønnspoengene bidrar til en latterlig karakterinflasjon

De siste dagene har prestisjestudiet Industriell økonomi og teknologiledelse (Indøk) på NTNU fått mye oppmerksomhet som følge av resultatet av årets opptak.

Studiet har i flere år vært et av de studieprogrammene ved NTNU det er vanskeligst å komme inn på.

Når det ble gjeninnført kjønnspoeng for årets opptak, gjorde poenggrensen et ytterligere byks sett i forholdt til tidligere år. I år er den på 63.0 for førstegangsvitnemål og 68.4 poeng for ordinær kvote.

En av de som nå ikke kommer inn som følge av gjeninnføringen av kjønnspoeng er dermed Lasse (21), som nettopp er ferdig med tre år på maskiningeniørstudiet på NTNU.

Han hadde en poengsum på 68,3 i år og var dermed 0,1 poeng unna grensen for årets ordinære opptak.

Forventet ikke poengbyks

I 2022 var poenggrensen på 61,9 for førstegangsvitnemål og 66,9 for ordinært opptak på Industriell økonomi og teknologiledelse.

Lasse forventet ikke at poenggrensen skulle stige så mye som den gjorde.

- Gitt det relativt sett veldig høye snittet fra 2022 og utviklingen de siste årene gikk jeg ut fra at grensen kom til å øke normalt, omtrent 0,1, forklarer han.

Han står foreløpig på 11. plass på ventelisten for studiet, men ser på det som svært usannsynlig at han kommer til å komme inn.

- Dette er ikke et studium som folk sier ifra seg plassen til.

Hadde det derimot ikke vært kjønnspoeng på studieprogrammet i årets opptak er han sikker på at han hadde kommet inn.

Håper på bedre lykke neste år

Den siste tiden har han jobbet hardt for at sjansene hans skulle være så bra som overhodet mulig.

- Jeg tok opp flere mattefag fra videregående og jobbet hardt forrige semester for å få forbedret snittet såpass at jeg var sikker på at jeg kom til å komme inn, i tillegg til å ta fag fra studiet mitt.

Forrige uke viste det seg at det harde arbeidet skulle være forgjeves. Han er likevel klar over at han ikke er den som påvirkes mest av situasjonen.

- Neste år får jeg flere alderspoeng, så jeg håper at jeg kommer inn da. Samtidig er det jo alltids lov å håpe på at kjønnspoengene fjernes eller reduseres i tillegg, utdyper Lasse.

Til neste år planlegger han å ta fag fra 1.-4. klasse som er på fagplanen til Indøk, som han har studierett til.

- Det er selvfølgelig kjipt å miste et år med det sosiale på linjen, men det skal nok gå fint uansett, forklarer ingeniørstudenten.

Gjeninnførte kjønnspoengene

Kjønnspoeng innebærer at de kvinnelige søkerne får to tilleggspoeng.

Disse to tilleggspoengene skal i år ha ført til at poenggrensen har økt, og kjønnsbalansen på studiet er snudd på hodet.

I fjor var det i følge Dagens næringsliv (DN) 119 kvinner og 165 menn på studiet. I år ligger det an til å bli en kjønnsbalanse på 170 kvinner og 82 menn.

Til DN forklarer dekan på Fakultetet for økonomi Monica Rolfsen at bakgrunnen for gjeninnføringen er fordi studiet alltid har vært mannsdominert.

Studiet har hatt kjønnspoeng tidligere, men når poengene ble fjernet i 2016 gikk kvinneandelen ned til 18 prosent. I gjennomsnitt lå kvinneandelen på 30 prosent de årene studiet ikke hadde kjønnspoeng.

- Det er viktig for studiemiljøet og ikke minst for næringslivet med jevn kjønnsfordeling, sier Rolfsen til DN.

Enig i at det trengs flere kvinner

Lasse er enig med dekan Monica Rolfsen i at det trengs flere kvinner i Norges næringstopp, men mener kjønnspoeng er feil måte å få det til.

- Jeg mener kjønnspoeng kun fungerer som en midlertidig løsning, uten å endre på underliggende grunner til at fordelingen uten kjønnspoeng er så skjev, utdyper han.

Det at kvinner i stor grad får bedre karakterer enn menn har lenge vært en trend. Lasse mener dermed at det ikke burde være noe grunn for å gi dem kjønnspoeng.

- Det finnes en stor mengde kvinner med godt nok snitt til å komme inn på studiet uten kjønnspoeng, men som velger en annen retning, som for eksempel medisin.

Kjønnsfordelingen på medisin er 69,5 prosent kvinner i årets opptak. Lasse peker på at denne overvekten av kvinner i helsesektoren ikke er noe nytt.

- Jeg tror det må jobbes mer med å motivere kvinner med høye karaktersnitt til å velge andre typer studier.

Han mener det at studiet nå har gjeninnført kjønnspoeng viser at det ikke skapte varige resultater første omgang det ble tatt i bruk.

- Et plaster på et betent sår gjør kanskje såret mindre synlig, men løser ikke selve problemet.

Menn utnytter systemet

Finansavisen rapporterte mandag om mannlige søkere som endret kjønn for å komme inn på Indøk.

Lasse var sjokkert når han hørte om lengdene noen har gått til for å komme seg inn på studiet.

- Jeg ble rimelig sjokkert når jeg leste artikkelen. Det er helt latterlig. Om menn klarer å vri kjønnspoengene til sin egen fordel er det en grov feil i systemet, som forverrer sjansene betydelig for andre menn.

TV2 Nyheter anslår ved hjelp av kildene sine at cirka ni har byttet kjønn for å komme inn på studiet. Lasse mener dermed at det ikke er snakk om et enkelttilfelle.

- NTNU burde definitivt se på dette nøyere og vurdere en måte å forhindre at systemet blir utnyttet. Hadde jeg byttet kjønn istedenfor å forbedre karakterer, ville jeg ha kommet inn, sier han.

Problematisk der snittet er høyt

Lasse mener at kjønnspoeng er en akseptabel løsning for studier med mer oppnåelige snitt. På studier som Indøk er han derimot veldig negativ til ordningen.

- Det store problemet med kjønnspoeng med så høye karaktergrenser som Indøk er at 2 poeng øker terskelen betydelig for at menn kommer inn, spesielt når det gjelder førstegangsvitnemål, forklarer han.

- Ettersom kvinner fikk to kjønnspoeng hadde de mulighet til å komme inn på studiet med langt flere femmere enn en mann. Etter mine beregninger er det kun mulig å få én til to femmere som mann, fortsetter han.

Lasse peker også på at man som mann trenger en god del alderspoeng for det ordinære vitnemålet, når snittet er såpass høyt.

- Det hele bidrar til en allerede latterlig karakterinflasjon, som ikke gagner noen, fortsetter han.

Det å nærmest tvinge elever som ønsker å komme inn på studiet til å dedikere så mye av livet sitt til skole at de tilnærmet bare får seksere på vitnemålet mener han heller ikke er sunt.

- Det er like viktig, om ikke mer viktig å ha gode sosiale og kommunikative evner, som å være flink på skolen for å være en god ingeniør innen ledelse.

Mener kvoter er en bedre løsning

Lasse tror at bruk av kjønnskvoter er en ordning som vil fungere bedre enn kjønnspoeng på studiet.

- Om det for eksempel tas inn 50 prosent kvinner og 50 prosent menn, der hver gruppe konkurrer med karakterene sine separat, vil man forsikre seg om at det ikke vil blir en overvekt av ett kjønn. Det mener jeg blir en mer rettferdig konkurranse.