Best før, ofte god etter.

Mitt forrige gjesteskribleri om eksamen og automatisk begrunnelse møtte ikke den forventede applaus og stormende jubel. Jeg starter derfor med å takke for negativ respons fra både førsteamanuensis Per-Odd Eggen og student og fakultetstillitsvalgt ved Fakultet for økonomi, Kamilla Elene Samuelsen. De har begge gode poenger. Jeg leser mellom linjene at jeg fikk karakteren F: ikke bestått. Jeg har lest begrunnelsene deres og kommer ikke til å klage. Jeg innser at den bastante stilen kan framstå som unyansert og ureflektert om en ikke ser det som et humoristisk virkemiddel, hvilket disse sensorene åpenbart ikke gjorde. Jeg tar også selvkritikk for bruken av caps lock i forrige innlegg. Det er vel et dårlig tegn at skribenten selv er den eneste som synes det var litt humoristisk. Kritikerne utfyller hverandre godt. Eggen er først og fremst uenig i mitt syn på eksamen, mens Samuelsen utfyller ved å utbrodere om mitt utdaterte syn på automatisk begrunnelse.

Eggen etterlyser referanse for mitt syn på hva som er formålet med eksamen, da han selv ikke har funnet dette nedskrevet. Jeg er litt i stuss da målet mitt med spalten er å være løs og ledig i stilen, men akkurat på dette punktet refererte jeg jo faktisk til det som står i Universitets- og høyskoleloven, nærmere bestemt i «§3-9. Eksamen og sensur (1) Universiteter og høyskoler skal sørge for at kandidatenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal også sikre det faglige nivå ved vedkommende studium. Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene.»

Jeg mener man må være enda vrangere enn meg for å si at dette ikke handler om måling av prestasjon (kunnskaper og ferdigheter, faglig nivå) og kontroll (upartisk og faglig betryggende). Hvilke mer eller mindre hjemmesnekrede modeller andre mener er bedre enn eksamen for dette formålet vil jeg gjerne ha utdypet nærmere, men å eventuelt foreslå løsninger som ikke oppfyller minstekravet om måling og kontroll, det går ikke hjem hos meg. Når Eggen framhever Stanford som ideal er det fristende å minne om opptaksskandalene de har vært involvert i som vel nettopp understreker hvorfor faglig og upartisk kanskje ikke er en så primitiv tanke likevel, men jeg lar det ligge.

Så leser jeg Eggen som at han mener eksamen egentlig er overflødig, ja endatil skadelig for læring, når han skriver: «Jeg tror i stedet karakterer ofte står i veien for god læring, og at de er et biprodukt av utdanningen som gjør liten nytte.» Hvis vi ser bort fra at eksamen faktisk er nødvendig for å etterleve lovverket i sektoren vår, så vil jeg likevel snu på det: Læring er et viktig biprodukt av karakterer. Jeg ser karakterer som en motivasjonsfaktor for læring, og noe som gjør at de fleste strekker seg lenger enn de ellers ville gjort. Som den sta dinosauren jeg er, tviholder jeg likevel på at selve primærformålet med eksamen er måling og kontroll.

Videre begrunner Eggen sin påstand om at karakterer ikke er viktig med at de ikke har noen betydning for jobbmuligheter (utenom i akademia). Dette baserer han på det faktum at han har sjekket jobbnorge.no og funnet ut at vitnemål ikke etterspørres i stillingsannonsene. Her tror jeg han burde gått en runde til og klikket seg et par hakk videre i jobbsøkerprosessen. Da ville han blitt møtt med krav om å legge ved vitnemål. Det er godt mulig jeg har et skjevt utvalg, men arbeidsgiverne jeg snakker med forteller i hvert fall at den første sorteringen av nyutdannede gjerne går på karakterer. Så er det selvsagt ikke bare karakterene som teller for hvem de ansetter. Jeg liker likevel å tro at broene jeg kjører over er prosjektert av ingeniører som har et vitnemål som beviser at de er særdeles gode til å konstruere, regne og beregne, heller enn at de er framoverlente, positive og sosiale personer.

Eggens påstand om at ingen sjekker eller stiller krav til innholdet i eksamen skal jeg derimot la stå uimotsagt. La meg likevel nevne at jeg tror jeg han snarest bør sjekke egen praksis i forhold til det allerede refererte lovverket: «Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene». Så er vi nok enige om at all verdens systemer og formelle ordninger ikke kan hindre at det til syvende og sist handler om faglig integritet, og der er jeg mye mer optimistisk på NTNUs vegne enn Eggen synes å være.

Når det gjelder automatiske begrunnelser virker det som Eggen deler mitt syn, mens Samuelsen mener jeg har et utdatert tankesett. Mine holdninger er angivelig på et gretten-gubbe-nivå som drar institusjonen i retning av et dinosaurstempel. Greit nok, og i mitt tilfelle er det nok enda verre enn dette. Her er jeg nemlig trolig i mindretall, for jeg mener faktisk at uavhengig av ressursbruken, så er ikke automatisk begrunnelse en god ide. Hvorfor? Jeg mener for det første at i læringsøyemed bør gode løsningsforslag være tilstrekkelig informasjon for studenter på et universitet. For det andre mener jeg at begrunnelser er et potensielt viktig ledd i en eventuell klage på karakteren. Derfor er det en uheldig sammenblanding av klageprosessen og læringsprosessen om en skal bruke samme begrunnelse til begge formål. Dette bør holdes atskilt, ellers frykter jeg det vil gå ut over de som har en reell grunn til å klage.

Så til ressurssituasjonen. Er det en ting som synes klart, så er det at vi må venne oss til å bruke mindre ressurser i sektoren framover. Samuelsen studerer på en type studie hvor finansieringskategorien fra myndighetene legger opp til storkullsundervisning. Med en snittstørrelse på 150 studenter i emnene er det begrenset hvor mye tilbakemelding en kan forvente, så ønsket om individuell tilbakemelding har jeg ingen problemer med å forstå. Dersom en ny finansieringsmodell fra departementet mot formodning gir rom for mer individuell tilbakemelding, så er det flott, men jeg mener altså fortsatt at vi forvalter ressursene bedre om vi legger innsatsen før eksamen. Angående «utgått på dato»- stempelet Samuelsen gir meg finner jeg trøst i at det tross alt er vanligst med datostempling av typen «Best før, ofte god etter».