Ytring
Derfor er samarbeidet med Forandringsfabrikken satt på pause
I et oppslag i Universitetsavisa 31. august beskyldes SU-fakultetet for å gi Forandringsfabrikken «scenenekt» under et arrangement på Dokkhuset. Jeg vil her forklare hvorfor vi har stoppet samarbeidet med stiftelsen inntil videre.
- Vvi vil ta en ny vurdering av samarbeidet med stiftelsen når resultatene fra den eksterne granskingen foreligger, skriver dekan Tine Arntzen Hestbek.
Foto: NTNU
I en rekke medieoppslag denne våren kom både nåværende og tidligere ansatte med kraftig kritikk av arbeidsforhold, arbeidsmiljø og arbeidsmetoder hos Forandringsfabrikken. Ansatte fortalte om enormt arbeidspress, overvåkning, manipulering og en rekke brudd på arbeidsmiljøloven. Beretningene er rystende lesning.
Stiftelsen har også blitt kritisert av fagfolk for å benytte metoder som ikke har vitenskapelig belegg, og for å bruke sårbare barn og ungdoms erfaringer for å fremme en agenda, uten at de unge får den oppfølgingen de trenger. I tillegg har det blitt framsatt beskyldinger om juks med tall og fakta i rapporter og lærebøker som stiftelsen har gitt ut.
Flere institutter ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap har gjennom årene samarbeidet med Forandringsfabrikken om undervisning og forskning. I et instituttledermøte i juni, etter at kritikken av Forandringsfabrikken var gjort kjent, bestemte vi oss for å sette alt av samarbeid på vent, i påvente av en varslet ekstern evaluering av stiftelsen. Alle instituttledere var enige i beslutningen. En rekke andre aktører bestemte seg også for å legge sitt samarbeid på is – deriblant Trondheim kommune.
Denne uka har resultatene fra et prosjekt om barnevernsutdanningen blitt presentert på Dokkhuset i Trondheim. Forandringsfabrikken har vært en del av dette prosjektet. Representanter fra Forandringsfabrikken har vært til stede på arrangementet, og ansatte fra NTNU har stått fritt til å presentere prosjektet, funn og resultater fra scenen. Forandringsfabrikken har derimot ikke hatt en aktiv rolle under arrangementet.
Måten Forandringsfabrikken formidler sårbare barn og unges personlige erfaringer fra scenen under arrangementer som dette, har stått helt sentralt i kritikken av stiftelsen.
Det er likevel ingen tvil om at det er viktig at barn og unges stemmer blir hørt og tatt på alvor, i hjelpeapparatet og i politikkutforming. Barn og unges kunnskap skal også ha en plass i utdanningen av de som skal jobbe med barn og ungdom. Da må vi være sikre på helsen og sikkerheten til de som formidler sine erfaringer, blir ivaretatt på en god måte, og at vi kan stole på metodene som benyttes i innhentingen og framstillingen av disse erfaringene.
Vi forventer at kritikken av Forandringsfabrikken håndteres på en god måte, og vi vil ta en ny vurdering av samarbeidet med stiftelsen når resultatene fra den eksterne granskingen foreligger.
