Når administrative ledere tror de er fagfeller, lider vår akademiske frihet

For ett år siden søkte jeg forskningstermin for det akademiske året 2024/2025. Før jeg sendte søknaden ble jeg forsikret av min nærmeste leder om at fagseksjonen hadde nok kapasitet for å dekke mine arbeidsoppgaver. Hun sa også at, gitt min lange opptjeningstid og at jeg aldri før hadde hatt (eller søkt) forskningstermin, jeg kunne være optimistisk.

Jeg var ikke den eneste i min fagseksjon som søkte. Tre andre søkte også. En av disse hadde sist hatt forskningstermin for bare 5 år siden. Og en annen hadde begynt å jobbe hos oss for bare noen måneder siden.

Siste fredag i juni fikk jeg brev fra SU-fakultetet via Digipost. Et kort brev som sa at «Søknaden innvilges ikke grunnet manglende kapasitet ved fagseksjonen.» Jeg var så overrasket at jeg måtte undersøke videre. Det som skjedde, var at ledelsen ved mitt institutt (ILU) hadde gitt sin anbefaling til fakultetet: De ba om at de to søkerne nevnt i avsnittet over skulle få innvilget forskningstermin. De ba også om at jeg ikke skulle få det, og de argumenterte for dette med manglede kapasitet.

Fakultetet klarte uten problemer å innfri sistnevnte ønske, og jeg fikk dermed ikke innvilget forskningstermin. Fakultetet innfridde også ønsket om at den ene søkeren som for ikke så lenge siden hadde hatt forskningstermin skulle få det innvilget på nytt. Men det fakultetet ikke klarte å innfri var ILUs ønske om at en søker uten nok opptjeningstid også skulle innvilges forskningstermin; denne søkeren fikk i stedet et unnskyldende brev fra fakultetet fylt med forklaringer, karriereråd og beste ønsker, altså veldig ulik brevet jeg fikk.

Men, i begge brevene sto det at «I henhold til rektors retningslinjer kan søkeren be om en ny vurdering ved avslag. Vurderingen skal gjøres på fakultetsnivå.» Og det gjorde jeg: jeg ba om ny vurdering. Fakultetets svar: «Fakultetet har ingen mulighet til å overprøve fagseksjonens/instituttets vurdering av dette. På denne bakgrunnen opprettholder fakultetet vedtaket.»

Jeg syntes det var merkelig at fakultetet tilbyr en ny vurdering, og samtidig nekter seg selv muligheten for å utføre en ny vurdering. Videre spurte jeg mine ledere på instituttnivået om hva som hadde skjedd, og jeg fikk aldri klare svar, bare skriftlige svar á-la forskningsstrategiske helhetsvurderinger. Men i muntlige samtaler med ledelsen ble det klart at grunnen for at de velger å nedprioritere meg er at de skulle ønske jeg forsket på noe annet enn det jeg forsker på. Og det er her det store problemet ligger.

Alle ledere har sine meninger, og det har hver eneste person sin fulle rett til å ha. Men det er noe mine ledere på ILU ikke har: akademisk ekspertise for å kunne evaluere min forskning og dens relevans. Og dette er greit, fordi det er ikke lederne sin jobb å evaluere forskningen professorer driver med. Det som er ledelsens jobb, er å legge til rette for at vi kan drive med den. De som både var kompetente og hadde mandat til å evaluere min forskning og dens relevans var medlemmene i komiteen fakultetet hyrte inn for å evaluere min søknad om opprykk høsten 2017, og de kom til sin enstemmige konklusjon.

Men dessverre har ILUs ledelse og mellomledelse tatt seg til rette, i strategiens navn, eller med strategi som dekke, i å vurdere og nedprioritere forskning de ikke er akademisk kvalifisert til å forstå. Jeg vet at jeg ikke er den eneste som har blitt utsatt for dette, og at dette foregår i forskjellige kontekster (ikke bare søknader om forskningstermin) hvor ledernes subjektive og ofte vilkårlige personlige preferanser spiller større rolle enn de noen gang burde. Dette er et uopplyst angrep på fagansattes akademiske forskningsfrihet. Ukledelig for NTNU.

Mine spørsmål til lesere og journalister er: Var det jeg opplevde systemisk? Eller episodisk? Er det hele NTNU? Eller er det bare på ILU at bedrevitende ledere har tatt seg til rette og bestemt at forskningsproduksjon og opptjeningstid ikke lenger teller?

Uansett representerer administrative ledere som tror de er kvalifiserte fagfeller en trussel mot vår akademiske frihet.

Lykke til med søknaden!